Bruker FEVU bevisst

Vi treffer Kvande hos Legemiddel­verket på Kalbakken i Oslo. Mens vi ­venter på hovedpersonen i ­resepsjonen plukker vi opp at det foregår lokale ­lønnsforhandlinger på huset, noe det viser seg at vi skal komme tilbake til.

Oppdatert

Kvande er cand.pharm. fra ­Universitetet i Oslo, og tjener til livets opphold som ­seniorrådgiver hos Legemiddelverket.

— Jeg arbeider med pharmacovigilance, eller legemiddelovervåking på norsk. Det innebærer å overvåke legemidler etter at de er godkjent og har kommet på ­markedet. Vi utreder sikkerhetsdokumentasjon som produsentene er pålagt å utarbeide for sine preparater, og vurderer blant annet om det er behov for å oppdatere preparat­omtaler og pakningsvedlegg. Vi samarbeider med EU på dette området, forklarer hun.

— Hva er motivasjonen for å samle FEVU-poeng?

— Det er jo helt nødvendig å holde seg faglig oppdatert, og i min jobb skjer det eksempelvis mye innen regelverket – vi fikk ny pharmacovigilance-lovgivning i 2012. For å være oppdatert har jeg blant annet ­deltatt på flere EMA-kurs (European ­Medicines Agency), og opplever at det er lettere å høre på folk som forteller om ­erfaringer, forklarer og kommer med eksempler enn å skulle lese meg opp på egen hånd. Da er det greit å kunne ­dokumentere at jeg har denne ­kunnskapen. Det er ikke alle kurs eller møter som gir kursbevis.

— Opplever du andre fordeler ved å være aktiv på denne måten?

— Vel, jeg har brukt FEVU-poengene som ett av flere argumenter i de lokale ­lønnsforhandlingene som pågår om dagen. Det er for tidlig å si noe om effekten av dette ennå, og jeg er usikker på hvor godt systemet er kjent på arbeidsgiversiden.

Kvande er selv med på inspeksjoner av firmaer hvor det tas stikkprøver for å sikre at personalet har fått relevant opplæring.

— FEVU kan få en rolle her, sier hun.

Tilrettelagt

Hvordan opplever farmasøyten ­tidsbruken som går med til å holde seg faglig oppdatert?

— Jeg har ikke noen oversikt konkret over hvor mye tid jeg selv har brukt på dette, men hører jo fra folk jeg kjenner at det er mer krevende å få til faglig oppdatering i apotek. Det er selvsagt ikke fritt frem her i Legemiddelverket heller, men vi har nok flere muligheter enn farmasøyter i apotek. Selv er jeg heldig fordi flere EMA-kurs er rettet mot mitt felt, og stadig flere av disse tilbys også som webinar slik at man ikke behøver være fysisk til stede. Det er også en fordel å bo i Oslo-området, hvor det skjer mye faglig man kan være med på, forteller Kvande.

— Ut fra dine erfaringer, hva kan du si om styrker og svakheter ved FEVU-systemet?

— Det er blitt veldig enkelt å bruke via de nye nettsidene, noe som helt klart er en styrke. Dokumentasjon av kompetanse er som sagt viktig, og det er derfor bra at ­Farmaceutene har fått på plass et system som ivaretar dette. Jeg tror nok det vil bli stadig viktigere å kunne vise at man holder seg faglig oppdatert i fremtiden.

Kvande har ennå ikke funnet noen store svakheter ved systemet, men hun er klar på at det fra foreningens side må markedsføres bedre overfor arbeidsgiverne.

— Det er heller ikke alle farmasøyter som kjenner til FEVU, minner hun om.

Mulighet og inspirasjon

Men, om man ikke har kursbevis og ­kursholder eksempelvis sender inn liste over påmeldte farmasøyter, er det ikke en fare for at farmasøyter kan jukse seg til FEVU-poeng?

— Ja, det kan du si. Får man ikke ­kursbevis, som for eksempel på ­Farmasidagene, er det en mulighet. Det kan være noe å tenke på for fremtiden, uten at jeg har gode forslag til løsning. Jeg vet at Legeforeningen har lister man må skrive seg på under kurs, så får man i det minste dokumentert oppmøtet, sier Kvande.

— Hva med andre bruksområder for FEVU?

— Det kan jo brukes på medarbeider­samtaler for å vise hva man har tilegnet seg av kunnskap, og for å kartlegge hva man har behov for fremover. Og, det kan være nyttig å vise til ved jobbytte.

Kvande ser gjerne at Farmaceutene lager en oversikt over tilgjengelige kurs og møter som kvalifiserer til FEVU-poeng på nett.

(Publisert i NFT nr. 11/2014 side 26–27.)