Historien om ASAP Norway

Tekst: Astrid Skreosen, gründer og daglig leder, Asap Norway AS

I 2001 fikk jeg 50 prosent  ­nattevaktstilling på føden ved sykehuset i Skien. Når jeg ser tilbake på denne tiden, tenker jeg mest at det var en hyggelig periode i livet og at jobben både var trygg og givende. Arbeidet ­innebar mye vasking av fødestuer, men også de ordentlig koselige ­oppgavene som å gi saft til de nybakte ­foreldrene eller å veie og måle en nyfødt baby. Men én ting reagerte jeg på, selve fødesengen, eller aller mest, at det som lå oppå fødesengen ikke var tilpasset ­bruken. Laken som skled rundt under fødselen og blod og ­fostervann som flommet utover sengen og ned på gulvet.

Upraktisk

Det tok ikke lang tid før jeg begynte å stusse over at ­føde­sengen, som er todelt, har ­ukurante mål, er full av teknikk og hjelpe­midler og koster nesten hundre tusen kroner, ikke er utstyrt med overlaken eller noen ting annet som er laget for å håndtere det som skjer i løpet av en fødsel.

Men på fødestuene er det jo ­driftige damer, så vi hadde ordnet vårt eget system der vi brukte det vi hadde for hånden. På ben­holderne brukte vi operasjonshetter, og for å kompensere for blodsøl på gulvet ble det brukt svarte søplesekker, håndklær, kladder og laken.

Stilte spørsmål

Kollegene mine ble nesten lei, for jeg spurte dem stadig om ikke dette var noe de hadde ­irritert seg over. Mange av dem sa at de egentlig ikke hadde tenkt noe særlig over dette i det hele tatt og ble vel egentlig ganske lei av at jeg stadig spurte om det samme.

Jeg ble etter hvert såpass frustrert over den dårlige løsningen at det, etter en travel natt med mange fødsler i 2003, slo ned i meg: Jeg får fikse dette lakenet selv!

Det var da ideen ble født, nemlig å lage nye laken som er tilpasset den bruken de er ment for.

Men jeg ante ikke i hvilken ende jeg skulle starte, for dette var upløyd mark. Det eneste jeg visste var at de lakenene jeg skulle lage måtte oppfylle fire kriterier. De skulle passe til sengene, de skulle ­absorbere mye og raskt, gjerne tre til fire liter per ­kvadratmeter. I tillegg måtte de være så tynne som mulig og helst ha en pose som kunne ta imot ­fostervann og blod.

Det tok noen år før det var staket ut en tydelig retning å arbeide etter, og det var først i 2007 at jeg etablerte aksjeselskapet ASAP Norway. Sommeren 2008 sa jeg opp jobben min og 1. september samme år gikk jeg inn på det som skulle være kontoret mitt de neste årene.

Ekspanderer

Fokuset nå ble å sette sam­men et team med riktig ­kompetanse for å kunne sette ­fødelakenet i ­produksjon. Først teamet, så ­kapitalen og til slutt ­produksjonssted. Dette arbeidet tok tre til fire år hvor det å finne ­riktig team med ­riktig kompetanse var den desidert ­vanskeligste ­jobben. I januar 2012 kom verdens ­første ­fødelaken­maskin til Kjørbek i Skien, og produksjonen startet 1. april. Fem sykehus sto klare til å ta fødelakenet «Leana 100» i bruk. Asap Norway er i disse dager på vei til å etablere seg i Sveits, ­England, Sverige og Danmark.

I tillegg er patologi og ­begravelsesbyråer områder hvor våre produkter er ønsket og nå ­begynner og implementeres.

Behov for markedsforståelse

Å gå fra helsearbeider til gründer er en stor overgang, ikke minst lønnsmessig. Og hverdagen er alt annet enn forutsigbar. Samtidig er det viktig å lære seg så raskt som mulig forståelse om stadiet man til enhver tid befinner seg. Alt fra selskapsetablering til finans og videre til markedsføring. Behovet for økt markedsforståelse gjorde at jeg tok et kurs i inter­nasjonal markedsføring på BI. Det ga meg et godt ­fundament for å forstå hvordan ­markedsarbeidet skulle styres.

Et annet viktig punkt er styre­­sammen­setning. Viktig å raskt etablere et ­­profesjonelt styre, som også er riktig ­sammensatt etter fasene bedriften er i.

På apotek?

Siden produktet er høyabsorberende og svært behagelig å ligge på er det velegnet til barn som skal slutte med bleie og annen inkontinensproblematikk. Så vi vil i løpet av 2015 se på mulighet for å levere via apotek.

(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 26.)