Systematisk og verdifull innovasjon

Tekst: Ole Kristian Hjelstuen, adm. dir., Inven2 og professor II, Universitetet i Tromsø

Inven2 er et TTO (Technology Transfer Office), et innovasjonsselskap som vurderer kommersielle muligheter i nye ideer. Vi tar innovasjonen frem til nytt produkt hvis det kan være bruk for produktet. Veien dit består ofte av patentering, men det er i mange ­tilfeller mulig å kommersialisere kunnskaper/knowhow direkte. I evalueringen om en idé har ­kommersielt potensial, brukes både ­opparbeidet erfaring og relevante databaser. Ideen skåres på åtte parametere, blant annet unikhet, markedsvolum/verdi, patent­situasjon, gjennomføringsevne. I og med at man på det tidspunktet vanligvis har lite data, så er ­hensikten å systematisere utvelgelsen av det som er potensielle gullegg. 

Rundt en tredjedel av ideene som kommer inn til Inven2 gås det videre med, de andre kan enten være patentert allerede, ikke ­gjennomførbare eller har ikke tilstrekkelig kommersielt ­potensial. Ideene til Inven2 kommer fra ansatte ved ­Universitetet i Oslo eller et helseforetak i Helse Sør-Øst. Arbeidsgiveren eier oppfin­nelsene til sine ansatte og Inven2 er innovasjonsselskapet til disse institusjonene. Det finnes TTOer på de fleste norske universiteter og helseforetak som har satt innovasjon i system. 

Helserelaterte selskaper

Eksisterende næringsliv trenger ny ­teknologi og de har som oftest størst ­sannsynlighet for å lykkes med å få et nytt produkt på ­markedet. Derfor lisensieres som oftest de nye ­innovasjonene ut til eksisterende bedrifter. Der teknologien er banebrytende eller bred, ­opprettes et oppstartselskap. Oppfinneren kan bli med i selskapet eller la være. 

Inven2s oppstartselskaper har så langt i år hentet inn mer enn 650 millioner ­kroner i privat kapital. Mesteparten er gått inn i ­helserelaterte selskaper. Det betyr at det er betydelig interesse for nye innovasjoner blant private investorer nå.

Kreftmedisin mot neuropatiske smerter

Tre kreftleger på Sørlandet sykehus ­observerte at en kreftmedisin kunne brukes mot neuropatiske smerter (se faksimile). En ny ­indikasjon, en second indication. Hvordan kan det bli en av de mest ­verdifulle innovasjonene vi har sett i norsk ­helseforskning og klinikk? 

Det er mulig å patentere en ny indikasjon for et eksisterende legemiddel dersom ­effekten ikke er beskrevet tidligere. Kreftlegene på ­Sørlandet brukte en EGFR-hemmer da de observerte at svært sterke smerter ble borte selv om svulsten fortsatte å vokse.  De skjønte at dette kunne være en effekt som ikke er beskrevet noe sted og de hadde en ­formening om at effekten kunne patent­beskyttes. Dette er legenes innovasjonkompetanse, det var deres forståelse som gjorde den store forskjellen i dette tilfellet. Det var ikke tilfeldigheter. For dette vil oppfinnerne få en tredjedel av alle fremtidige royaltyinntekter, en andel som kan utgjøre 1 milliard kroner hvis prosjektet blir et ­legemiddel og legemiddelet blir en suksess. 

Hva var Inven2s bidrag? 

Inven2 fant rom for to patentsøknader basert på kreftlegenes idé, innenfor et område der flere Big Pharma-selskaper har ­legemidler. Det var mulig for oss fordi vi er vant til å gjøre ­patentsøk på de over 200 ideene som ­kommer inn til Inven2 årlig, og vi er trent til å se hvor det kunne skapes ­patentrom. ­Deretter var ­verdifastsettelsen viktig i ­forhold til ­gjenværende risiko i prosjektet, og ­profesjonelle forhandlinger med farmasigiganten Merck Kgaa. Både legene og vi er opptatt av at ­pasienter med ­neuropatiske smerter skal få et bedre ­lege­middel, og vi tror at Merck er den som kjenner EGFR-­området best og har størst sjanse for å få legemiddelet raskest på ­markedet. I dette ­tilfellet var det ikke ­nødvendig å lære legene innovasjonskompetanse, men isteden ­samarbeide tett om hvilke studier som måtte gjøres for å få gode patenter. For de fleste andre, både forskere og andre ansatte, ser vi at evnen til å gjenkjenne en innovasjon er en kompetanse som må ­utvikles. Idé ­nummer 2, 3 og 4 er ofte mer verdifull etter at den ­første ideen er vurdert, diskutert og forskeren har fått høre direkte fra næringslivet hva behovene egentlig er.

Innovasjonsgraden i våre helserelaterte forskningsinstitusjoner er økende. Noen eksempler:

• Kit for 5-hydroksymetylcytosin kvantifisering. Patentert og kommersialisert på 12 ­måneder. Selges av Zymo Research. Ingen forsinkelse av vitenskapelig publikasjon.
• Selskapet Nordic Nanovector. Radiomerket antistoff for terapi av non-Hodgkin lymfom. Samme gründere som sto bak Algeta. Har hentet inn 300 millioner kr i privat kapital i år.
• Albufuse Flex, modifiserte albumin­fragmenter som gir legemidler endret ­farmakokinetikk. Utvikles av Novozymes på lisens. Oppfinner er professor Inger Sandlie, Universitetet i Oslo, som nylig mottok pris for sin innovasjon nummer 100.
• Selskapet IDIA. Utvikler kiwi-ekstrakt som kosttilsetning med mulig blodtrykks­senkende effekt. I tidlig fase.

Innovative farmasøyter

Kan da alle bli oppfinnere? Innovasjons­kompetanse kan i hvert fall erverves og ­innovasjon systematiseres. Innovasjon skjer ofte der problemer løses og ulik kompetanse møtes. I et kunnskapsrikt og teknologisk land som Norge er forutsetningene bedre enn de fleste andre steder. Farmasøytene står høyt i kunnskapsstigen og vil sannsynligvis være noen av landets fremste innovatører i fremtiden. 

(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 27.)