Nettverk Unge Farmasøyter

  • Gruppen ble startet opp som et ­initiativ fra en gjeng unge, engasjerte farmasøyter i samarbeid med Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) i februar 2014, med hensikt å være en faglig og sosial møteplass for unge farmasøyter. I dag har nettverket over 50 engasjerte medlemmer.
  • De eneste kravene for å delta i ­nettverket er at man er farmasøyt som ble ferdigutdannet for mindre enn ti år siden og at man er medlem av NFS.
  • Hver gang er det en gruppe på tre personer som står ansvarlig for det faglige programmet. Eksempler på program hittil: Min arbeidshverdag, LinkedIn og networking, Møtet med media, Ledelse samt Farmasøyten ­overkvalifisert for salg; fleip eller fakta?

Inspirasjon til temaet kom fra et intervju med studiedekan Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskaplige ­fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i ­Universitas i fjor høst. Kristensen uttalte at en stor del av ­studentene på farmasi og de andre ­helsefaglige utdanningene behersker ­norskfaget så ­dårlig at det på sikt kan skape fare for pasient­sikkerheten. Etter at temaet for debatten var valgt, publiserte NFT kommentaren til NFF-leder Tove Ytterbø «Hurra for arbeidsinnvandring, men…». Her peker Ytterbø på at det ikke stilles krav til ­språkkunnskaper hos farmasøyter fra EU/EØS, og at det er underlig at det ikke stilles like krav til disse farmasøytene som til de som kommer fra et tredjeland. 

Løsningsorientert

Medlemmene i Nettverk Unge ­Farmasøyter jobber blant annet i apotek, industri, ­myndigheter og akademia og har på denne måten en unik mulighet til å bredt kunne ­diskutere temaer som berører profesjonen. 

Anne-Marie Vingdal Tessem fra program­komiteen åpnet møtet med en ­oppfordring om å ta av seg jobbhatten og diskutere temaet åpent. Målet skulle ikke være å ­fordele ansvar eller finne syndebukker, men ­snarere å få en konstruktiv og løsnings­orientert debatt. 

Høy tillit

Det er etter hvert en kjent sak at apotekene har høy tillit i befolkningen. Spørre­under­søkelsene TNS Gallup gjennomfører for ­Apotekforeningen viser at apotekene ­rangerer svært høyt, og ligger over leger og annet ­helsepersonell på statistikken. Det var derfor administrerende ­direktør i ­Apotekforeningen, Per T. Lund, med ­bekymring hørte historier om ­kunder som hadde ­opplevd ­problemer med å bli forstått på ­norske ­apotek. Da han ikke fant data på ­hvordan språkkunn­skapene til norske ­apotekansatte ble ­oppfattet, ble det lagt inn to spørsmål i den neste ­spørreundersøkelsen: «Hvor fornøyd/misfornøyd er du med de ­apotekansattes evne til å ­formidle fag­kunnskap, og hvor lett er det å forstå ­informasjonen du får om ­legemiddelbruk». Undersøkelsen gikk ut til 1000 norske ­borgere, og svarene var ­betryggende; ­henholdsvis 74 ­prosent og 83 ­prosent svarte at de var ­fornøyde. Men Lund slår seg ikke til ro med disse tallene.

— Vi utøver ikke vårt ­samfunnsoppdrag uten å kunne godt norsk. Språk er viktig både i kommunikasjon med ­pasient og mellom ­helsepersonell, ­konstaterte han. 

— Vi i Apotekforeningen mener det skal ­stilles samme krav til ­kompetanse og språk som til andre vi kan sammenlikne oss med.

Ifølge Lund har ikke bransjestandarder for språk vært tema så langt, men han utelukker ikke at dette kan bli aktuelt senere.

Ingen språkkrav for EU-borgere

Statens Autorisasjonskontor for helse­personell (SAK) behandler søknadene om autorisasjon for farmasøyter og annet ­helsepersonell fra Norge, EU/EØS og fra tredjeland. Monica Emhjellen og Margrethe Limm Ruvina ved SAK kunne fortelle at behandlingen av ­søknader fra EU/EØS går relativt raskt grunnet den frie ­flyten av arbeidskraft vi har innenfor EU/EØS. For disse søkerne stilles det ikke i dag noe krav om ­språkkunnskaper for å få norsk ­autorisasjon, da dette er opp til ­arbeids­giver. Søkere utenfor EU/EØS ­derimot må ­gjennomføre kurs i ­Nasjonale fag som ­krever norskkurs trinn 3 eller ­Bergenstest med ­karakter B for å få opptak. Men, gjennomført norskkurs er ikke nødvendigvis en god ­indikator for god kommunikasjon.

— En del av farmasøytene som kommer til Norge kan ikke fagnorsk, påpekte Per Atle Gran, rekrutteringssjef i Boots, og la til:

— Mange har «konversasjonsnorsk» og mangler fagterminologien som brukes på norske apotek. 

Opptakskrav

Språkutfordringene gjelder ikke kun ­farmasøyter med utdanning fra et annet land. Farmasistudiet er det eneste ­studiet i Norge der innvandrere eller norskfødte med ­innvandrerbakgrunn utgjør flertallet av ­studentene. Som en utdanning til en ­helseprofesjon der kommunikasjon står ­sentralt, er det viktig å sikre at ikke bare fag, men også evnen til å formidle faget er på plass etter endt utdanning.

— Gode norskkunnskaper er viktig, slo rekrutteringssjef Ghazaleh Amini i Apotek 1 fast.

— Apoteket er en faghandel, og vi lever av den tilliten kundene viser oss. Det vil ramme bransjen hardt hvis noe går galt, konstaterte hun. 

Per Atle Gran pekte på at farmasøytrollen har endret seg mye. 

— Kommunikasjon har blitt sentralt, og det er viktig at kommunikasjonen er god nok til å kunne avdekke behov og gi råd.

Det stilles i dag ingen krav til norsk­kunnskaper hos søkere med utdanning fra norske videregående skoler, men dette er nå oppe til vurdering. I 2014 sendte ­Kunnskapsdepartementet brev til ­universitetene og åpnet for muligheten å endre opptakskravene. Studiedekan ­Solveig Kristensen ved UiO tok da kontakt med dekanene ved medisin, ernæring, odontologi og tannpleie for å lufte muligheten for å innføre opptakskrav i norsk for helseprofesjonsutdanningene. 

— Første svar kom etter noen få minutter, fortalte Kristensen. 

— Alle fakultetene får helsefagstudenter som er for svake i norsk skriftlig og muntlig, og opplever da at studentene har problemer med å gjennomføre studiet, sa hun. 

På lik linje med at det stilles krav om ­karakter 4 i matte for opptak til sivil­ingeniørstudiene ved NTNU, er det rimelig å kunne kreve 4 i norsk hovedmål muntlig og skriftlig for opptak til ­farmasi. Håpet er at dette kan bidra til at færre studenter med for svake norskkunnskaper begynner på farmasistudiet. Diskusjonen tas nå videre i profesjonsrådene til de ulike helsefaglige utdanningene, og målet er en avklaring over påske på om dette blir aktuelt.

Mer fokus i praksis

Selv om et krav om 4 i norsk kan være et skritt i riktig retning, var det langt fra alle som mente dette er en god løsning. 

— Vi opplever at karakteren i norsk fra ­videregående ikke alltid stemmer overens med de norskkunnskapene studenten har, poengterte professor Anne Gerd Granås ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Hun fikk støtte fra Per Atle Gran som sa at studenten kan ha 4 i norsk, men allikevel slite språklig.

Men, når er så det beste tidspunktet for å sikre at studentene har tilstrekkelige ­norskkunnskaper til å kommunisere godt med apotekkunden? De fleste oppmøtte trakk frem at apotek­praksisen er en god ­anledning både til å trene på norsk for de med svake språkferdigheter og til å fange opp de som er for svake i språk til å få autorisasjon.

— Opplegget er for slapt i praksis, mente Granås. 

— Disse seks månedene kan brukes langt mer effektivt, fortsatte hun. 

Daglig leder i NFS, Hege Helm, delte sin egen erfaring med å være ny i et land med et annet språk, og ifølge Helm kan mye gjøres på seks måneder dersom man er motivert. 

— Men vi må passe på å ikke ha en ­ovenfra og ned-holdning. Mange ønsker å bli gode i norsk, understreket hun.

I apotekpraksis er det mye fokus på ­tekniske og faglige ferdigheter, men lite på språk og kommunikasjon. Det er stort sett overlatt til apotekene å jobbe med dette, og en del ­veiledere har problemer med at studentene ikke ønsker å bruke tid ute med kundene. 

Disse utfordringene gjorde at det ble stilt spørsmål ved hvor egnet de enkelte ­apotekene er til å ta imot praksisstudenter, og prosessen rundt utvelgelse av veiledere.

— Bør man stille strengere krav til ­veiledernes alder og erfaring? spurte ­Solveig Kristensen.

Rekrutteringssjef Lars Jørgen Landsem i Vitusapotek pekte på at mange av apotekene er veldig små, og at det derfor kan være få kandidater til å være veileder.

— Apotekene må slutte å skyte seg selv i foten ved å åpne så mange apotek, kontret Anne Gerd Granås til latter fra salen.

Samtlige representanter fra apotekkjedene tegnet seg til replikk på denne kommen­taren, men da debatten allerede var langt på ­overtid, måtte denne diskusjonen spares til en senere anledning.

Alle har et ansvar

I stedet for å plassere skyld, ble dette en konstruktiv debatt med mange gode forslag til forbedringer og tanker om veien videre. Det ble tydelig at alle har et ansvar for å sikre at farmasøytene som jobber i Norge har gode nok språk- og kommunikasjonsferdigheter, uavhengig av hvor de har utdanningen sin fra. 

(Publisert i NFT nr. 4/2015 side 36–37.)