FFI og bioberedskap

Forsvarets forskningsinstitutt har kompetanse og kapasitet innen området CBRN-midler. De har jobbet med identifisering av biologiske trusselstoffer siden 1998. Målet med forskningen innen dette området er å bidra til at Forsvaret og samfunnet for øvrig opprettholder et realistisk trusselbilde og en god beredskap mot biologiske trusler. FFI skal gi råd til politisk og militær ledelse om vitenskapelige og militærtekniske utviklingskonsekvenser for vårt lands forsvars- og sikkerhetspolitikk. Alle aktiviteter ved FFI er oppdragsbaserte. Biodeteksjons- og identifikasjonsprosjektene har egne prosjektråd, der det sitter representanter både fra Forsvaret og sivile institusjoner involvert i beredskap.

Teknologiutviklingen innen bioforsvar skjøt fart i store deler av verden etter terrorangrepene i USA i 2001. Mange land er nå i ferd med å bygge opp høyrisikolaboratorier og medisinske beredskapslagre blir oppgraderte.

Leder an i biopåvisning
Mens helsevesenet forebygger spredning av sykdom ved vaksinasjon, er Forsvarets resept tidlig deteksjon og identifikasjon. Siden 1998 har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller jobbet med teknologiutvikling innen deteksjon og identifikasjon av biologiske trusselstoffer. Fra i år leder de dessuten et EU-prosjekt i samme arbeid.

— Vi prøver blant annet å forstå hvordan biologiske partikler oppfører seg i luften, og så rapporterer vi det vi finner til Forsvaret og norske myndigheter slik at de kan gjøre kvalifiserte vurderinger om beredskap, sier prosjektleder og molekylærbiolog Janet Martha Blatny.

FFI har landets eneste laboratorium som kan motta og analysere prøver med innhold av radioaktive, biologiske og kjemiske trusselstoffer.

— Laboratoriet vårt er helt unikt. Etter et par timer på laben kan vi si om vi har å gjøre med et farlig stoff eller ikke, sier Blatny.

— I prosjektet Deteksjon og identifikasjon av biologiske trusselstoffer, som vi startet i 2007, har vi som mål å kunne svare Forsvaret på spørsmål som: Hva er mulig å gjøre i felt og på laboratoriet? Hvor raskt kan vi gjøre en god nok analyse av et potensielt trusselstoff? Hvilke analyser kan vi klare å gjøre på stedet, når Forsvaret skal innta et område? forklarer Blatny.

Helst bør et trusselstoff oppdages ute, men foreløpig finnes verken hvite (sivile) eller grønne (militære) biologiske punktdetektorer i felt her i landet.

— Det norske Forsvaret har valgt å ikke utplassere detektorer som varsler biologiske trusselstoffer, bekrefter Blatny.

Punktdetektorene har nemlig sine svakheter; det er vanskelig å skille mellom farlige og ufarlige biologiske partikler og de er kostbare. Likevel har USA valgt å bruke dem. Amerikanerne satser enormt på bioforsvar; flere milliarder blir satt av til forskning på dette feltet hvert år. Forsvarsdepartementet har ikke svart på hvorfor de ikke har tatt i bruk FFIs teknologier.

Lurt å være tidlig ute
— Hvorfor er tid så viktig når det gjelder å påvise bioterroragens?

— Dersom noen klarer å sette i gang en farlig sykdom i et land, utgjør det en enorm trussel. Særlig om mange smittes brått og samtidig, sier forsker Per Lausund som også jobber med biodeteksjons- og identifikasjonsprosjektene ved FFI.

Forsvaret forbereder seg som kjent alltid på ekstremsituasjoner.

— Blir du smittet av en miltbrannbakterie, tar det åtte timer før du får de første influensalignende symptomene, kanskje bare en lett hoste. Tenk deg at dette skjer i januar, og du går til legen. Etter fjorårets influensaepidemi vet vi at han trolig ikke vil teste deg for influensa en gang, langt mindre for miltbrann. Hva vet leger i dag om miltbrann og kopper? illustrerer Lausund.

— Tidlig påvisning er helt essensielt for å forsvare seg mot biologiske trusselstoffer. Ved FFI har vi som mål å oppdage disse før noen blir syke, understreker han.

(Publisert i NFT nr. 9/2010 side 18.)