Mer til næringsrettet forskning

  • Over statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å øke midlene til forskning og kommersialisering rettet mot bredden av norsk næringsliv med 50 millioner kroner. Følgende områder skal styrkes:
  • Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA): 10 millioner kroner ekstra, totalt: 355,2 millioner kroner.
  • FoU-kontrakter (IFU/OFU) i Inno­vasjon Norge: Økning på 20 millioner kroner, til totalt 285 millioner kroner.
  • Revidert program for kommersialisering av forskningsresultater, Forny 2020.
  • 10 millioner kroner til etableringen av et senter for forskingsdrevet innovasjon.
  • I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til marin bioprospektering med fem millioner.

Gogstad har bakgrunn i biotek­industrien og farmasøytisk industri. Han leder nå forsknings­admin­istrativ seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) der han bruker mye av tiden på å formidle og realisere oppfinnelser og innovasjoner, blant annet sammen med Inven2 AS, OUS’ og Universitetet i Oslos selskap for kommersialisering.

— Passive politikere
— Hva er det som hindrer norsk legemiddelbransje i å industrialisere og kommersialisere de gode ideene sine?

— Norges problem er blant annet akterutseiling i moderne, biotek-dreven legemiddelutvikling gjennom to stortingsperioder med en statsminister fra Kristelig Folkeparti. Og de rødgrønne har ikke vært nok aktive i å rette opp forholdet.

— Hvor har politikerne sviktet?

— De har vært for passive med hensyn til å forme noen utviklingsvennlig politikk på området. Norge burde ha utpekt teknologiske satsingsområder for innovasjon som ble gjenstand for øremerkede støtteordninger, gjerne ved flytting av eksisterende midler, og skatteinsentiver. I Norge behandler vi alt fra husflid til high-tech etter samme lest. Regjeringen vegrer seg for å ta kvalifiserte valg, og fungerer på nyskapningsområdet nærmest som et forretningsministerium.

— Forut for dette skjøv et tverrgående Storting en føre var-regel foran seg for å slippe å sette seg inn i sakene. En utfordring til dagens næringsminister må være hvordan politikerne skaffer seg mer front-type informasjon for å smøre prosesser, ikke å forsinke dem, sier Gogstad.

— Det er ikke bare jurister og NHH-folk som egner seg som rådgivere, legger han til.

— Hva mener du med føre var-regel?

— «Regelen» sier at der vi ikke føler vi har kontroll over mulige negative konsekvenser, skal vi være tilbakeholdne med tiltak, tillatelser etc.

I utgangspunkt en sunn politikk, men dessverre brukt som sovepute, mener Gogstad.

— Gründerfiendtlig
Andre industrialiseringshindringer er en for stor variasjon og uforutsigbarhet i rammebetingelsene, herunder også skattepoli­tikk.

— Vi frastøter oss utenlandsk investorkapital. Og vi gir gründerne våre dårlige vekstvilkår.

— Hvordan da?

— Krav, også til bitte små selskap, om endeløse byråkratiske prosesser, utgifter til regnskap etter stadig mer innfløkte regler pluss revisjon som er enda mer kostbart og snirklete. Full beskatning av aksjeverdier hos gründere som er i ferd med å lykkes skaper flukt av både folk og penger. I Sverige er det ikke formuesskatt på verdi av aksjer du har i selskap der du har din hovedstilling. Norge er ifølge Trygve Hegnar et av verdens fire land som beskatter arbeidende kapital.

— Hvorfor beskattes egentlig arbeidende kapital?

— Skatt på arbeidende kapital er stort sett formuesskatt for aksjonærer, selv om aksjonærene er operative og ansatte i selskapet. Vi beskatter også arbeidende kapital ved å inntektsbeskatte bedrifters hele overskudd fremfor i større grad å vente til midlene tas ut til privat formål som utbytte. Dette svekker selvsagt bedriftenes investeringsevne. Staten ville likevel fått disse pengene igjen gjennom moms på økt investering, skatt av lønn til flere ansatte.

— Videre mangler vi gode nok finansieringsordninger for prosjekter som skal dokumentere trinnet fra forskning til kommersialiserbare muligheter. Såkornfondet Forny, somnæringsminister Trond Giske snakker varmt om, strør få midler tynt utover, mener Gogstad.

— Og Oslo Børs er etter min mening preget av av kortsiktige insidere og vel­informerte kamerater som svekker børsens tillit og derved investeringsbasen med utenlandsk kapital. Når Norge har en samfunnsånd der heltene er fotballspillere og lottomillionærer, og de som prøver å skape noe, for ikke å snakke om de som er i ferd med å lykkes, i beste fall er mistenkelige personer, kommer vi ikke langt.

— Hvor mye av sendetiden vier norsk TV til teknologi i forhold til for eksempel sport? spør han.

Uklar næringsminister
Tidligere i høst stilte Svein Flåtten (H), nestleder i Stortingets næringskomité, et skriftlig spørsmål (se ramme side 9) til næringsminister Trond Giske om norsk legemiddelpolitikk. Flåtten lurer nettopp på om Giske vil gjøre noe for å stimulere internasjonale aktører til å etablere partnerskap med norske gründere. Giske svarer ved å vise til legemiddelmeldingen, Fornyprogrammet og det statlige investeringsselskapet Investinor.

— Svaret var ikke så veldig opplysende. Jeg håpte på noe mer enn en avvisning av diskusjonen om hvorvidt legemiddelpolitikken vår påvirker internasjonale selskapers vilje til å samarbeide om ideer og prosjekter i Norge, forteller Flåtten til NFT.

Geir Gogstad er heller ikke imponert over svaret næringsminister Trond Giske ga Svein Flåtten.

— Giske tar først utgangspunkt i forholdene rundt bruken av norske legemidler. Det har selvsagt intet med saken å gjøre. Gründerbedrifter på dette området arbeider med verden som marked. Dernest nevner han Forny-ordningen som bare gir minimale midler og på ingen måte er egnet til annet enn å gi litt til veldig mange.

Også Karita Bekkemellem er kritisk til svaret fra Giske:

— Defensivt og utflytende, er hennes dom.

— Han tok ikke spørsmålet på alvor og det er bekymringsfullt. Dette er et område næringsministeren burde ha store vyer for, men i stedet er legemiddelspørsmål totalt fraværende i næringspolitikken, sier Bekkemellem.

— Støtteordningene han refererer til i svaret sitt er både utdaterte og for lite ambisiøse. Hva vil han gjøre for å møte dagens situasjon? spør hun.

— Må møte nye utfordringer
En ny veiledning (white paper) fra European School of Management and Technology i Berlin konkluderer at fordelene med lave priser på legemidler og fokus på kostnadseffektivitet har en kostnad i form av lavere medisinsk innovasjon.

— Vi må se på prisregimet vårt, særlig når det gjelder nye legemidler. Høyre ønsker å se på om det er muligheter for endringer i den overordnede legemiddelpolitikken i kombinasjon med at det stimuleres også til private investeringer i utviklingen av legemidler. Stikkord her er fjerning av formuesskatt og forbedringer i Skatte­funnordningen, sier Flåtten.

— For når målet er lavest mulig pris blir færre legemidler forsket frem og lansert, særlig innenfor terapeutiske områder med lave marginer og der produktene ikke kan regnes som svært innovative, heter det i veiledningen fra European School of Management and Technology.

— Hva gjorde Høyre selv for å bedre situasjonen da dere satt i regjering, Flåtten?

— Vi økte midler til innovasjon ibudsjettene også i vår regjering.

— Det var din regjering som fikk gjennom legemiddelmeldingen, der målet om lavest mulig pris, ble lansert?

— Ja, men det er viktig å være klar over den raske utvikling og internasjonalisering bare de siste fem–seks årene og behovene som følger med det. Dette var noe av bakgrunnen for spørsmålet mitt til Trond Giske.

— Men det er ikke nok å øke midler til innovasjon generelt. Vi må også gjøre valg der vi har forutsetninger for å lykkes, presiserer Geir Gogstad.

— Et lite land som Norge kan ikke bli gode i alt, sier han.

(Publisert i NFT nr. 10/2010 side 7–9.)