Universitetet i Tromsø: Modernisering av ­farmasi­utdanningen

Tekst: Thrina Loennechen, instituttleder, Institutt for farmasi,
Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

Historikk
Det integrerte masterprogrammet i farmasi ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble opprettet i 1994. Om lag 300 kandidater er uteksaminerte og disse har stillinger i apotek, sykehusapotek, RELIS, industri, på universitet og høgskoler.

Tid for nytenkning – hvorfor?
I tiden etter 1994 har apoteksystemet og resten av helsevesenet gjennomgått store endringer. Dette, sammen med utvikling av nye legemidler, avanserte legemiddelformer og stadig mer kompleks terapi, tilsier en nyorientering fra helseprofesjonsutdanningene.

Et annet viktig argument for revisjon av farmasistudiet i Tromsø, var ønsket om å tilby en mer strømlinjeformet modell for påbygging fra bachelorgrad til mastergrad. Den nye studieplanen vil gjøre det mulig å fullføre et slikt utdanningsløp på fem år, mens bachelorkandidater i farmasi tidligere har brukt fra tre til tre og et halvt år på toppen av sin ­treårige bachelor.
 UiT er det første lærestedet i Norge som etablerer en 3 + 2-modell der en bache­lor­kandidat i farmasi kan studere videre i to år og oppnå en mastergrad i likhet med en rekke andre utdanningsløp. Dette harmoniserer også farmasiutdanningen med utdanningssystemet i resten av Europa.

Valg av studiemodell – forslag fra Sande-utvalget
Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning nedsatte i 2008 et utvalg som skulle vurdere alternative modeller for fremtidige utdanningsløp for farmasøyter i Norge, det såkalte Sande-utvalget. Undertegnede var blant medlem­mene i utvalget som mente at tiden var inne for en endring fra et integrert femårig studieprogram til en 3 + 2-modell. Dette vil bidra til en større fleksibilitet med hensyn til studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som det vil oppfylle manges ønske om en harmonisering mellom utdanningsløp som kvalifiserer til mastergrad i farmasi.

I arbeidet med den nye studieplanen har vi tatt utgangspunkt i den av de foreslåtte 3 + 2-modellene med bredest oppslutning i Sande-utvalget. Denne modellen foreslår tre måneders studieopphold i praksis i henholdsvis bachelor- og i masterprogrammet, totalt seks måneders praksis for en master i farmasi.

Opptakskrav
Bachelorprogrammet vil ha samme opptaks­krav som de øvrige bachelorprogrammene i farmasi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Opptakskrav til masterprogrammet vil være avlagt bachelorgrad i farmasi med minimums gjennomsnittskarakter C. Kandidater med bachelorgrad i farmasi fra HiOA, HiNT og Norden for øvrig, i tillegg til våre egne kandidater, vil være kvalifisert til å søke. Dette vil gi konkurranse om opptak til studieplassene i mastergradsprogrammet, samtidig som karakterkravet vil sikre det faglige nivået på studentene som blir tatt opp.

Treårig bachelorprogram i farmasi
De nye studieprogrammene fokuserer på ­yrkesrollene som henholdsvis reseptarfarma­søyt og provisorfarmasøyt, helseprofesjon og farmasi allerede fra første studiedag. Som studieplanen for bachelorprogrammet (tabell 1, se slutten av artikkelen) viser, vil det i det første semesteret være et emne som er felles for alle helsefagstudenter ved Det helsevitenskapelige fakultet (HEL-0700). Fokuset i dette emnet er blant annet på etikk og kommunikasjon, felles utfordringer i helsevesenet og betydningen av samarbeid på tvers av profesjonene. Målet er også å gi en innføring i den akademiske hverdagen somstudent. Dette emnet er et spennende nettbasert opplegg med læringsstier, praktisk arbeid og ulike typer refleksjonsoppgaver.

Legemidler og farmasi er gjennomgående tema i alle emnene i studieprogrammene. Alle emnene, med unntak av startemnet i kjemi (KJE-1001) i bachelorprogrammet, blir gitt ved Institutt for farmasi. I arbeidet med bachelorprogrammet har vi lagt vekt på å gi et godt fundament i biologiske basalfag og farmasøytisk kjemi, slik at studenten har et grunnlag for de mer spesialiserte fagområdene som samfunnsfarmasi, legemiddelteknologi, farmakologi og farmakoterapi.

Undervisningen har pasienten i fokus og er lagt opp til å være dynamisk med studenten som aktiv deltaker. Det vil si stor grad av case-basert undervisning, utplassering i klinikk, gruppeoppgaver, rollespill og prosjekt­oppgaver i tillegg til de tradisjonelle undervisningsformene. Nytt er det også at selve praksisoppholdet i apotek i studieplanen for bachelorprogrammet strekker seg over tre måneder. Praksis­perioden vil bli et enda mer strukturert studieopphold enn tidligere med obligatoriske og valgfrie oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet. Etter endt utdanning vil bachelorkandidatene være kvalifisert til å søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt, og vil kunne arbeide som mellomledere i ­apotek.

Toårig masterprogram i farmasi
Mastergradsprogrammet (tabell 2, se slutten av artikkelen) etableres med to emnekombinasjoner, der den eneste forskjellen er det første emnet. Bachelor­kandidater utdannet ved UiT starter med et studieopphold i praksis. Dette emnet vil ha et mer avansert innhold enn praksisoppholdet i bachelorprogrammet, samt fokusere på lederrollen i apotek, og kandidatene vil etter gjennomført emne tilfredsstille EU-direktivets krav om seks måneders praksis.

Bachelorkandidater fra andre utdanningsinstitusjoner enn UiT, og som allerede har seks måneders studieopphold i praksis, vil starte mastergradsstudiet med et masteremne utviklet spesielt for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende. Emnet vil fokusere på de områdene der vi mener disse kandidatene trenger styrking i forhold til kandidatene fra UiT; analytisk kjemi, immunologi og klinisk farmasi, inkludert case-basert læring som arbeidsform.

Etter at det første emnet er gjennomført vurderes kandidatene, enten de kommer fra UiT, HiNT, HiOA eller tilsvarende, som ­likeverdige. Programmet videre består av et intensivt kurs i vitenskapelig metode og tekstforståelse som skal forberede studentene på hva som venter dem i arbeidet med mastergradsprosjektet siste studieår. Det første studieåret i masterprogrammet inneholder i tillegg fire obligatoriske emner i de sentrale farmasøytiske fagområdene; klinisk farmasi, legemiddelteknologi og biofarmasi, farma­søytisk kjemi, og farmakoøkonomi og ­epide­miologi. Det siste studieåret vil i sin helhet være forbeholdt mastergradsprosjektet i ­tillegg til et valgfritt masteremne på 10 ­studiepoeng. Det er mulig å utføre master­grads­prosjektet utenfor Universitetet i Tromsø. Studenten vil uansett hvor arbeidet utføres være tilknyttet en av de fire forsknings­gruppene ved Institutt for farmasi.

Fremtiden
De av oss som har fulgt med på eller ­deltatt i diskusjonene i Europa om hvilken retning farmasiutdanningene skal ta, kjenner til opp­fatningene om at farmasi må fortsette å være et tungt naturvitenskaplig fagområde der de primære områdene er kjemi og legemiddelteknologi, uten særlig tanke for pasienter. Det andre ytterpunktet er enmer klinisk retning, der kjemi er minimalisert og legemiddelteknologi er ­tilnærmet fraværende. Vi har, som studieplanene viser, tatt hensyn til at farma­søytene fremdeles skal være legemiddel­eksperter og fortsatt er den yrkesgruppen som behersker kunnskapen om legemidler og legemiddelteknologi, samtidig som vi er bevisst farmasøytenes rolle som helse­profesjon i ­apotek og sykehus i årene fremover.

Vi mener at vi har lansert en tidsriktig og dynamisk studiemodell med et godt faglig innhold i møte med fremtidige utfordringer, som både vil være spennende for studentene og, med sin fleksibilitet, lette mobilitet mellom lærestedene. Norge er et lang­strakt land. Farmasiutdanningene møter ulike utfordringer når det gjelder rekruttering både med ­hensyn til fag­personell og studenter. Vi bør imidlertid ha et mål om å styrke både utdan­ning og forskning innen farmasi. Det kan vi best gjøre ved at samarbeidet på begge disse områdene institusjonene imellom ­styrkes.

(Publisert i NFT nr. 2/2012 side 21–23.)