Viktigere å optimalisere legemiddelbehandling enn å telle piller
Lea har jobbet lenge med legemiddelgjennomganger og gitt råd om avmedisinering.
— Enhver forskrivning av legemidler kan ses som midlertidig, og det er både fordi pasientens kliniske situasjon kan endre seg, og det kan også gjøres endringer i behandlingsmålene for pasienten. Så det er viktig at vi kontinuerlig vurderer nytte og risiko ved den legemiddelbehandlingen som gis, og når det er legemidler som mangler indikasjon eller hvor risikoen for legemiddelskade er større enn en potensiell nytte, så bør legemiddelbehandlingen avsluttes, slo hun fast.
Hun understreker at ideen om avmedisinering noen ganger trekkes litt langt og det noen ganger blir et mål i seg selv.
— Jeg vil si at det viktigste er en optimalisering av legemiddelbehandling hvor målet er å forebygge bivirkninger og bedre pasientens helse og livskvalitet.
— Det er noen som kan ha spesielt nytte av avmedisinering, og jeg regner med det er en del av de pasientene dere møter eller leverer tjenester til, la hun til og viste til at mange av legemiddelbrukerne kommunene har ansvar for, er eldre eller personer med mange sykdommer.
LES OGSÅ: Avmedisinering – hva bør du vite?
Legemidler og diagnoser henger sammen
Siden legemidler og diagnoser er så tett knyttet sammen, mener Lea det også bør legges vekt på å gjennomgå diagnosene pasientene har og eventuelt gjøre avdiagnostisering. Hun har sammen med professor Bjørn Morten Hofmann, som mange anser som en nestor innen avdiagnostisering, skrevet en artikkel, Dediagnosing – a novel framework for making people less ill, som har fått oppmerksomhet langt ut over Norges grenser.
— Vi har foreslått avdiagnostisering som et bredt rammeverk som kan brukes egentlig hos alle, og hvor både generalister og spesialister kan bidra. Tanken er at man som med legemidler, gjør en overordnet vurdering på hva som er nå-situasjonen for den enkelte pasient, hvor formålet er å redusere unødvendig sykeliggjøring, forklarte hun.
LES OGSÅ: Tryggere legemiddelbehandling hos eldre og multisyke
Diagnoser er kraftfulle
Diagnostisering utgjør en betydelig del av helsevesenet og et av hovedprinsippene i moderne medisin.
— Pasienter er avhengig av formelle diagnoser for tilgang til helsetjenester, behandlinger og økonomisk refusjon, så leger bruker veldig mye tid på å diagnostisere, og så har det vært lite fokus på å ta dem bort igjen, poengterte Lea.
Diagnoser har også betydning langt ut over helse-
vesenet.
— Diagnoser er kraftfulle. Det er det viktig at vi er klar over. De kan ha mange effekter. Vi sier ofte at de er bivalente: De kan ha både positive og negative effekter. De kan forklare noe for en person og personer rundt dem og gi oppmerksomhet fra helsepersonell, gi rettigheter, behandling, sykepenger, fritak fra jobb, identitet, og så kan det også skremme, føre til fortvilelse, bekymring, stigmatisering, angst og medføre psykologisk byrde, understreket hun.
Samtidig er det ingen tvil om at diagnostiske kriterier ikke alltid er oppfylt. I noen tilfeller har de aldri vært det av mange forskjellige grunner. I andre tilfeller kan pasienten eller kriteriene ha endret seg, og forskjellige leger kan gjøre forskjellige vurderinger.
— Jeg mener også at det kan være tilfeller hvor diagnosekriteriene oppfylles, men at pasienten ikke skal ha diagnosen, og det er kanskje ikke alle enig i.
Lea viste til noen studier som viser utfordringer med diagnoser. En studie på epilepsipasienter viste at etter to år hadde symptomene endret seg hos 14 prosent av pasientene, og en gjennomgang av kolspasienter viste at nesten 60 prosent ikke oppfylte de diagnostiske kriteriene.
— Det er bare noen eksempler, og hva tenker dere om tallene? 60 prosent! Hvordan skal vi klare å gjøre en legemiddelgjennomgang basert på den diagnoselista som står i journalen da?
Ikke forsket mye på avdiagnostisering
Avdiagnostisering har vært et tema noen år rundt i hele verden. Blant annet har den svenske psykologen Sebastian Lundström vekket både glede og sinne med sin såkalte avdiagnostiseringsklinikk i Skåne. Videre har det i litteraturen vært noen som har foreslått å gå helt bort fra diagnoser og heller snakke om fremtidig risiko for sykdom, noen har foreslått å fjerne diagnoser hos eldre, og noen har foreslått systematiske diagnosegjennomganger tilsvarende legemiddelgjennomganger.
— Initiativer mot overforbruk av diagnoser er foreslått i litteraturen, men ikke gjort så mye forskning på, opplyste Lea.
Det er noe hun ønsker å være med på å bøte på og har fortsatt forskningen på diagnoser koblet opp mot legemiddelbehandling. Nå er hun midt i et større prosjekt i samarbeid med danske forskere. Målet er blant annet å se på fastlegers erfaring med og perspektiver på avdiagnostisering. Hun kan ikke si mye om de foreløpige resultatene, men trekker frem et eksempel fra klinikken som hun synes er beskrivende.
En gruppe studenter hadde intervjuet en rundt hundre år gammel dame som etter et hardt liv og mye sykdom overrasket dem med godt humør og positivt livssyn. Det eneste hun var misfornøyd med var at hun akkurat hadde fått en ny diagnose.
— Det syntes hun ikke at hun hadde bruk for! Da tenkte jeg: Skal vi drive med det da? Er det nyttig?
LES OGSÅ:
Bokanmeldelse: Snevert og ensidig om avmedisinering
Sykehjemsoverlegens motsvar til farmasøytenes bokanmeldelse
(Publisert i NFT nr. 4/2026, side 10-11.)
