Mange farmasøyter utenfra EU ønsker autorisasjon
Antallet farmasøyter fra land utenfor EU og EØS som søker om autorisasjon i Norge, har eksplodert de siste årene. For å sikre faglig kvalitet og forsvarlighet i helsetjenesten har derfor Helsedirektoratet anbefalt at det opprettes fagprøve for farmasøyter på samme måte som for sykepleiere, leger og tannleger. Høsten 2025 fikk de i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å starte forberedelser til å etablere fagprøve for farmasøyter, herunder arbeid med kravspesifikasjon og mulig innhold i en fagprøve. I desember leverte de svar på oppdraget.
Alt peker mot at det blir en fagprøve for farmasøyter, men Helse- og omsorgsdepartementet er lite forpliktende i sitt svar om når en fagprøve vil bli innført og opplyser kun at Helsedirektoratets forslag nå er til vurdering i departementet.
Alle har utfordringer med språk
I forbindelse med oppdraget har Helsedirektoratet spurt om innspill fra Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, samt Universitetet i Sørøst-Norge (USN) som utdanner sykepleiere. Alle tilbyr fagprøver innen sine fag.
Alle lærestedene varsler at det er utfordringer med språk. Fagprøvetilbyder for leger rapporterer om utfordringer med medisinsk norsk og pasientkommunikasjon. Fagprøvetilbyder for sykepleiere rapporterer at det er språklige utfordringer i pasientsamtaler og i dokumentasjon, blant annet relatert til klar, empatisk kommunikasjon og korrekt journalføring.
«Selv kandidater med solid faglig bakgrunn strever ofte med å uttrykke seg presist og profesjonelt på norsk, noe som kan påvirke både pasientsikkerhet og vurdering i fagprøvene», skriver Helsedirektoratet.
I tillegg til de direkte språkutfordringene rapporterer lærestedene om at manglende kjennskap til norske regelverk, behandlingsprosedyrer og profesjonsetiske standarder er en felles utfordring for både leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter. Det pekes på behovet for målrettede kurs som kombinerer språkopplæring med innføring i nasjonale retningslinjer og lovverk.
LES OGSÅ: Helsedirektoratet druknet i søknader om autorisasjon fra farmasøyter
Anbefaler språkkrav i fagprøven
På bakgrunn av det tydelige uttrykte behovet for å styrke søkernes språkkompetanse, anbefaler Helsedirektoratet å etablere et obligatorisk fagspråkkurs med en avsluttende prøve i fagterminologi.
I tillegg anbefaler de andre fagprøvetilbyderne bedre integrering av språktrening i faglig opplæring. Begrenset tilgang til praksisarenaer og forberedelsesressurser trekkes frem som barrierer for kandidatene, og det foreslås tiltak som mentorordninger, øvingsdager og veiledet praksis i apotek.
«Forberedelse til fagprøven bør inkludere prøve i fagterminologi, samt tilgang til veiledet praksis i apotek, øvingsdager, mentorordninger og tilpasset forberedelsesmateriale», anbefaler Helsedirektoratet.
LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper
Innhold i fagprøven
Helsedirektoratet anbefaler videre at fagprøven skal bestå av tre deler; skriftlig digital eksamen, muntlig klinisk eksamen og OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen). Innholdet skal dekke både felles fagområder som farmakologi, kommunikasjon og lovverk, og spesifikke fagområder tilpasset reseptar- og provisorfarmasøyter.
Selv kandidater med solid faglig bakgrunn strever ofte med å uttrykke seg presist og profesjonelt på norsk, noe som kan påvirke både pasientsikkerhet og vurdering i fagprøvene.
Felles innhold omfatter norsk og europeisk legemiddellovgivning, farmakologi, kommunikasjon med pasienter og helsepersonell, egenomsorg, behandlingstradisjoner og profesjonsetikk. For reseptarfarmasøyter skal prøven i tillegg inkludere galenisk farmasi og klinisk kommunikasjon, mens provisorfarmasøyter også skal vurderes i klinisk farmasi, epidemiologi, forskningsetikk og legemiddelutvikling. For provisorfarmasøyter anbefales det i tillegg en vurdering av masteroppgave og evne til å analysere vitenskapelige artikler.
Sentralisert eller ikke sentralisert
Helsedirektoratet skisserer to alternative måter å organisere fagprøven på.
Alternativ 1 beskriver en modell der utdanningsinstitusjonene gis ansvar for å organisere fagprøven selvstendig, innenfor nasjonale rammer fastsatt av departementet.
Alternativ 2 skisserer en løsning der utdanningsinstitusjonene i fellesskap utvikler en nasjonal fagprøve for farmasøyter, innenfor rammer fastsatt av departementet.
Helsedirektoratet anbefaler at det i begge modellene skal være krav til veiledet praksis i apotek før opptak til fagprøve for å sikre at kandidatene er godt forberedt til å gjennomføre fagprøven.
LES OGSÅ: Farmasøyter fyller sommerskolen på UiO
Viktig at helsepersonell kan få arbeide i helsetjenesten
På spørsmål om hvorfor Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å innføre fagprøve for farmasøyter svarer departementet at det er viktig å legge til rette for at helsepersonell med relevant kompetanse fra andre land kan arbeide i norsk helse- og omsorgstjeneste dersom de ønsker det.
«Departementet arbeider derfor kontinuerlig med å forbedre godkjenningsprosessene for helsepersonell med kvalifikasjoner fra andre land. I 2017 ble fagprøve innført som et av flere tilleggskrav for å få norsk autorisasjon for leger, sykepleiere og tannleger med utdanning fra utenfor EU/EØS-området. Søkerne som pålegges å gjennomføre fagprøve, er de som er vurdert til å ha utdanning som er jevngod med den norske utdanningen, eller at de på bakgrunn av annen relevant kompetanse besitter nødvendig kyndighet. Fagprøvens hensikt er å sikre at kandidaten har nødvendig kompetanse til å utøve yrket i Norge. Slik understøtter fagprøven autorisasjonsordningens formål, og bidrar til å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i den norske helsetjenesten», opplyser de i en e-post til NFT.
(Publisert i NFT nr. 3/2026, side 7-8.)
