Den økonomiske krisen nådde sitt lavpunkt i 1931–32. Samfunnssystemet fra 1890-årenes «andre industrielle revo­lusjon» fungerte ikke lenger. De økono­miske og sosiale problemene presset frem nye politiske modeller for bedre fordeling av godene.

Krisen hadde vist at den store arbeidsløsheten ikke var selvforskyldt, men hadde årsak i samfunnsøkonomien. Det førte til utvikling av velferdsstaten gjennom etablering av bedre sosiale lover og ordninger. I USA seiret Franklin D. Roosevelt under mottoet «New Deal». I Skandinavia fikk samarbeidet mellom arbeiderbevegelsen og landbrukspartiene bred støtte. Men i Tyskland og Italia ble det – også her gjennom folkelige beveg­elser ­– nazismen og fascismen som fikk makten, og som ved enmannsvelde gjennomførte sosial enhet med tvang.

Samfunn, vitenskap og kultur

Velstand, folkehelse og forventet levealder bedret seg. Antall nyfødte gikk ned pga. bevisst barnebegrensning («fra stua full til tobarnskull»). Infeksjonssykdommer lot seg behandle med sulfapreparater, og etter hvert PAS og penicillin. Ernæringen kom seg gjennom kjennskap til vitaminene, og flere tilstander kunne behandles kirurgisk.

Fritid, friluftsliv og sport ble en del av livet. Aviser, ukeblad og billiglitteratur (Agatha Christie, Georges Simenon) fikk stor utbredelse. Film ble anerkjent som kunstart, og på kinoene kunne man se produkter fra filmskapere som Tancred Ibsen, Charlie Chaplin og Walt Disney. Radioen ble allemannseie, og gjennom den ble musikk et dagligdags innslag. På platemarkedet dominerte populær­musikken.

Vitenskapen, teknikken og masse­produksjonen syntes å åpne nye mulig­heter som bare fantasien satte grenser for. Naturvitenskapene ble gjort til mønster, også for læren om menneskesinnet. I ­fremtidsvisjonen «Vidunderlige nye verden» (1932) beskrev Aldous Huxley et samfunn der teknologien kan industri­produsere mennesker med ønskede egen­skaper, fjerne konflikter og gjøre moralsk streben overflødig.

I bildekunst, arkitektur og litteratur ble nye former utprøvd av kunstnere som Picasso, le Corbusier og Brecht. Arkitekter, ingeniører og kunstnere gikk sammen om å skape design i et nytt demokratisk ­samfunn der formgiver, produsent og forbruker fungerte i respekt for hverandre.

John Maynard Keynes: «The General Theory of Employment» (1936) – en økonomisk teori om sysselsetting, renter og penger for å ­forhindre finansielle kriser og arbeidsløshet gjennom regjeringskontroll av kreditt og valuta. Keynes introduserer begrepet ­makroøkonomi, som omfatter studiet av økonomiske systemer i sin helhet.

Norge

I 1935 overtok Arbeiderpartiet regjeringsmakten, og med det kom gjennomslaget for det samfunnssynet og de holdningene som kom til å styre utformingen av Norge i etterkrigstiden. Grunnlaget ble lagt gjennom to begivenheter som løste motsetninger som til da hadde splittet sam­funnet: by og land ble forsonet ved for­liket mellom Arbeiderpartiet og Bonde­partiet, og arbeid og kapital begynte å dra i samme retning ved at LO og NAF inngikk den første hovedavtalen. Samfunns­grupper som før hadde stått steilt mot hverandre, begynte å samarbeide om ­felles nasjonale mål. Det viktigste nå var å løse problemene. Diskusjonen om liberal­isme versus sosialisme kunne vente til senere.

Hovedtemaer i den langsiktige ­endrings­prosessen varpraktisk orientert reform­isme, statsdrevet modernisering og nasjonal integrasjon. Staten regulerte en rekke ­samfunnsforhold (lønn, arbeid, trygde­­ordninger) i samarbeid med fag­­­forening­ene. Dette skjedde i samsvar med 30-årenes forsterkede tro på sakkunskap og en viten­skap­eliggjøring av politikken. Økonomer, leger, ernærings­forskere, ­pedagoger og ingeniører fikk en sentral rolle.

Viktige saker for NFF

«Aldri har arbeidsledigheten vært så omfattende som i mellomkrigsårene. Det tok over femten år før den var over­vunnet, og årene 1923–37 må vel karakter­iseres som den mørkeste og tyngste i ­foreningens historie. Å måle den lidelse og det savn de arbeidsledige måtte gjennomgå, er umulig.» (1) Beskrivelsen er hentet fra NFFs 100-årsjubileumsskrift. Mange problemer krevde sin løsning: lang ­arbeidstid, stor vaktbelastning, liten ­farmasøyt­­bemanning og mangelfulle ­pensjons­ordninger. Men foreningen fant det uklokt å si opp gjeldende avtaler av frykt for at Apotekerforeningen ville innføre indeksregulering. Arbeidsløsheten var dessuten til hinder for en aggressiv politikk.

Den nye loven om arbeidervern (1936) ville kreve 250 nye farmasøyter om den også skulle gjelde for apotekene, noe Apotekerforeningen gikk imot. Etter ­forslag fra NFF vedtok myndighetene en dispensasjonsordning med færre vakt­apotek og hjemmevakt. Andre saker var innføring av ekspedisjonsrett etter 2. avdelings eksamen (1932) og adgang for studenter til ekstraordinært medlemskap uten stemmerett (1935). Mer konfliktfylte saker var pensjonsordningen i 1938 og ny hovedavtale i 1939, da NFF måtte godta gasjereduksjon for første tjenesteår pga. påstått lavere kompetanse etter den nye studieordningen av 1931.

Okkupasjonsårene ble vanskelige. De nye makthaverne forlangte kontroll med alle økonomiske disposisjoner. ­Lønns­satsene var lave. Myndighetene overtok fordelingen av arbeidskraft, og farma­søyter ble beordret til å gjøre tjeneste på apotek der det var behov for flere ansatte. Særlig nyutdannede og studenter med ekspedisjonsrett ble beordret, til lønn under eksistensminimum, til tross for stort arbeidspress og god avkastning i apotekene. Retten til å avslutte arbeids­forhold ble begrenset. Myndighetene forbød ­foreningen å støtte økonomisk ­kolleger som hadde fått det vanskelig på grunn av krigshandlinger.

I 1941 krevde nazistene ved utlysing av to ledige apotek at «søkere må gi opplysning om tidligere og nåværende politisk medlemskap». NFF protesterte skriftlig. I mai sendte 43 organisasjoner, blant dem NFF, en samlet henvendelse til Reichskommissar Terboven der de på­pekte forhold som var «i åpenbar strid med ­folkeretten, norsk lov og alminnelig norsk rettsoppfatning», og videre at «medlems­skap i Nasjonal Samling nå er blitt tillagt av­­gjør­ende vekt ved ansettelser og forfremm­elser, og at de faglige kvalifikasjoner kommer i annen rekke». Den 18. juni ble organi­sasjonene innkalt til møte i Reichs­kommissariatet i Stortings­bygning­en (se egen spalte på neste side).­ Der fikk de en «Besprechung» av Terboven. Det endte med seks arrestasjoner og ­­av­settelse av alle som hadde skrevet under. Oppnevnte kommissærer overtok ­umiddel­bart styringen av organisasjonene. Resultatet ble ­masse­utmeldinger,­organisert av et illegalt aksjonsutvalg. De ut­meldte ble svartelistet ved Nasjonal Samlings personalkontor, slik at de ikke ble vurdert når apotekstillinger skulle besettes. Ved årsskiftet 1942–43 hadde NFF 67 medlemmer. Kommissær­ordningen opphørte den 1. juli 1944. Apotekerforeningen sa seg villig til å bestyre NFFs midler og formue. En ­medlem­skonsulent fra NFF ble oppnevnt, men i realiteten opphørte NFFs ­virksomhet. Tidsskriftet kom ikke ut, ­korrespondanse i foreningens navn ­forekom ikke. «Farmasøytenes motstand mot den NS-kontrollerte forening endte med den mest fullstendige seier som under disse forhold kunne oppnåes.» (1)


Tyske tropper i Nürnberg i 1935. Foto: Wikipedia

BEGIVENHETER

1930: Fjernsynet settes i produksjon.
Avisene tar i bruk yellow journalism – store ­over­skrifter, rikelig med illustrasjoner og sensasjonspreget formidling.

1931: Norges Arbeidsgiverforening gjennomfører storlockout, tropper sendes til Menstad.
Statspolitiet organiseres for å støtte lokalt politi ved arbeidskonflikter.
C-vitamin isoleres av Szent-Györgyi, som belønnes med Nobelprisen i 1937.
Skrifttypen «Times New Roman» tas i bruk av avisen The Times.

1932: NRK blir ren statsbedrift.

1933: T. H. Morgan får Nobelprisen for oppdagelser om kromosomenes rolle i arvelighet.
Rolf Jacobsen debuterer med «Jord og jern».

1934: Minot, Murphy og Whipple får nobelprisen for lever­terapi ved anemi. Vitamin B12 isoleres først på slutten av 40-tallet.

1935: Prontosil, det første sulfapreparatet, kommer i bruk etter oppdagelser av Domagk. Han får nobelprisen for oppdagelsen i 1939.
Kodakchrome, første fargefilm for amatører, lanseres.
Nini Roll Anker utgir romanen «Den som henger i en tråd» om arbeiderkvinnenes kår.

1936: Lov om alderstrygd og arbeidervern vedtas.
Kvakksalverloven vedtas.
Dale og Loewi får nobelprisen for oppdagelser om overføring av nerveimpulser.
Penguin Books grunnlegges av Allan Lane.
Capek utgir romanen Salamanderkrigen om fascismen.
Første regnemaskin som bruker 2-tallssystemet, kon­strueres.

1937: Walt Disney lanserer «Snehvit og de syv dvergene», første helaftens tegnefilm.

1938: Lov om arbeidsledighetstrygd vedtas.
Niels Henrik Bohr kommer fram til teorien om spalting av atomkjerner.
Første elektroniske datamaskinkonstrueres.

1940: Lov om yrkesopplæring vedtas.
Frysetørking brukes til bevaring av matvarer.
Brecht utgir skuespillet Det gode mennesket fra Sezuan om det umulige ved å være et godt menneske under umenneskelige vilkår.
Chaplin skaper filmen Diktatoren.
Vesaas utgir romanen Kimen om massepsykose som fører til vold.

1941: Messiaen skriver Kvartett til tidens ende i Theresienstadt for en besetning bestemt av til­gjengelige­­ musikere og instrumenter, dvs. klaver, klarinett, fiolin og cello med tre strenger.

1942: Bing Crosbys White Christmas blir en bestselger.

1943: Penicillin tas i bruk mot infeksjoner.
Lidokain oppdages av Nils Løfgren.
Nazistene går til aksjon mot Universitetet i Oslo. ­
12 farmasistudenter er blant dem som blir deportert til Tyskland.
Dam og Doisy får nobelprisen for oppdagelse av Vitamin K.

1944: PAS (paraaminosalicylsyre) utprøves mot tuberkulose av Jörgen Lehman.

1945: Fleming, Chain og Florey får Nobelprisen for oppdagelse og isolering av penicillin.
Orwell utgir romanen Animal Farm.
Arnulf Øverland utgir Vi overlever alt. Ingen norsk dikt- samling har fått større opplagstall.
Arthur C. Clarke beskriver telekommunikasjons­sate­­llitten teoretisk.
FN stiftes som mellomfolkelig organisasjon.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2008 side 23–25.)