Farmasøyt vant mot arbeidsgiver om utdanningspermisjon

En fast ansatt farmasøyt søkte i november i fjor om ulønnet utdanningspermisjon for å gjennomføre et fulltids masterprogram. Apoteket han er ansatt i avslo søknaden begrunnet i at permisjon vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. De tilbød i stedet sluttavtale med midlertidig stilling med arbeid hver fjerde helg frem til sommeren og fulltid i sommer. 

Saken havnet i Tvisteløsningsnemnda.

Tvisteløsningsnemnda kom enstemmig til at farmasøyten har rett til utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-11.

«Avvikling av utdanningspermisjon vil i alle tilfeller medføre visse problemer for virksomhetens planlegging av drift og personaldisponeringer. Det klare utgangspunkt etter loven er likevel at ansatte som fyller grunnvilkårene for utdanningspermisjon har krav på dette.» slår Tvisteløsningsnemda fast i vedtaket. 

Farmacetuene ble spurt om å sitte i nemnda og fikk mulighet til å informere godt om arbeidsforhold innen farmasibransjen. Les mer om det nederst i saken. 

Belastning på gjenværende farmasøyter

Arbeidsgivers hovedanførsel er den korte tiden på to måneder fra søknad til permisjonen skulle tas ut og utfordringer med å skaffe farmasøyt til en midlertidig stilling. De mener også det er en ekstra rekrutteringsutfordring at avdelingen farmasøyten er ansatt i er lite sentralt lokalisert.

De viser også til ekstra belastning på gjenværende farmasøyter og at opplæring av vikar vil ta tid og at de allerede er nær eller over arbeidsmiljølovens grense på 200 overtidstimer. 

«Innvilgelse av permisjon vil bety utsatte leveranser dersom grensen for bruk av overtid nås, og arbeidsgiver mener derfor at en permisjon direkte vil redusere evnen til å drifte normalt.»

Arbeidsgiver mener også farmasøyten lett kan få ny jobb etter endt utdanning og at utdanningen ikke gir realøkning i kompetanse. 

LES OGSÅ: Apotek 1 tapte i Arbeidsretten

Ikke reelle problemer

Farmasøyten, som har en utenlandsk utdanning i farmasi godkjent som en bachelorgrad i Norge, mente han har rett til permisjon, at arbeidsgivers anførsler om at permisjonen vil medføre problemer for driften ikke er reelle og at arbeidsgiver ikke har vist at rekrutteringsutfordringene er så store som påstått.

«Arbeidstaker viser til at han samtidig med avslaget mottok tilbud om en sluttavtale fra studiestart og en midlertidig deltidsstilling. Han viser videre til at arbeidsgiver har avslått forslag om delvis permisjon eller at han jobber ettermiddager og helger etter nærmere avtale.»

Farmasøyten viser også til at oppgavene hans med reseptkontroll ikke krever særskilt kompetanse og at datasystemet ikke krever mer opplæring enn at enhver farmasøyt etter noen dager kan utføre oppgavene hans.

LES OGSÅ: Farmaceutene vant frem hos Sivilombudet

Ikke hinder for planlegging av drift

Nemnda kom frem til at permisjonen kan gjennomføres uten å være til hinder for apotekets forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.

«Nemnda vurderer at det ikke er tilstrekkelige sannsynliggjort at det er til hinder for forsvarlig planlegging av driften med den korte tiden på to måneder fra søknad til permisjon skal tas ut. Nemnda viser til at arbeidsgiver har vurdert at det er forsvarlig å tilby sluttavtale med virkning etter kort tid. Videre viser nemnda til at arbeidstaker har foreslått delvis permisjon eller at han jobber ettermiddager og helger etter nærmere avtale, men at arbeidsgiver uten nærmere grunn valgte å ikke vurdere slike løsninger.» står det i vedtaket.

Nemnda mener det ikke er godt nok dokumentert at virksomheten har undersøkt ulike muligheter for å erstatte farmasøyten eller omorganisering innad i bedriften. 

LES OGSÅ: Høyesterett avviste Farmasiets anke

Høy overtidsbruk er ikke et argument

Tvisteløsningsnemnda påpeker også at høy overtidsbruk ikke er et argument. 

«Når det gjelder overtidsbruk mener nemnda at arbeidsgiver så langt som mulig må planlegge med en margin som ivaretar rettigheter til permisjon.»

De vektlegger heller ikke den generelle ulempen det innebærer å lære opp en erstatter. 

«Reseptkontroller er kjerneoppgaver til enhver farmasøyt og nemnda legger til grunn at farmasøyter vil ha en grunnleggende forståelse for datasystemer som er utviklet for dette. Nemnda viser også til at arbeidstaker ikke er tillagt andre oppgaver som krever særskilt kompetanse.» skriver nemnda og påpeker at en sluttavtale også vil innebærer at kompetanse og kunnskap som arbeidstaker har opparbeidet går tapt.

LES OGSÅ: Boots erkjenner feil og betaler erstatning til apoteker

Positivt at Farmaceutene er med i nemnda

Tvisteløsningsnemnda består i tillegg til de faste nemndsmedlemmene, av representanter fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Vanligvis inkluderer nemda kun representanter fra de større organisasjonene, i dette tilfelle UNIO. I denne saken ble Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) spurt om å skaffe et bransjemedlem fra arbeidstakersiden, og foretakstillitsvalgt i Sykehusapotekene i Midt Norge, og nestlederkandidat i Farmaceutene, Hans Kristian Herskedal (bildet), stilte opp.

Han tilstår at han ikke hadde hørt om Tvisteløsningsnemnda før, men han ble godt informert i forkant, fikk en stor bunke sakspapirer han brukte lang tid på å sette seg inn i og beskriver det som en lærerik opplevelse. 

— For meg har dette vært en nyttig og interessant erfaring, hvor jeg fikk brukt mye av min bransjekunnskap og yrkeserfaring, både som ansatt, som tidligere apoteker og som tillitsvalgt, sier han som er glad for at Tvisteløsningsnemnda bestemte seg for å spørre Farmaceutene om å stille med sin kunnskap om bransjen. 

— Jeg synes det var positivt og en fornuftig tilnærming at det var Farmaceutene med sin totaloversikt som fikk gjøre en sondering av mulige bransjemedlemmer fra arbeidstakersiden for nemda, men også fordi dette gjaldt ett av våre medlemmer, sier han. 

— For min del som bransjemedlem var det viktig at saken fikk en grundig og riktig behandling, og selvfølgelig tilfredsstillende at saken ble vedtatt enstemmig i vårt medlems favør. Personlig kjentes det verdifullt å ha vært med på å avklare en sak som hadde stor betydning for livs- og karriereløp for den som ønsket å få ta sin videreutdanning, og som under stort press sto i fare for å måtte avbryte alle sine utdanningsplaner.

Herskedal forteller at nemdas medlemmer visste lite om norsk farmasi og knapt hadde vært innom et apotek. 

— Vår rolle som bransjemedlemmer var fra hvert vårt ståsted å beskrive hvordan utdanningssystemet og arbeidsmarkedet for farmasøyter fungerer og hvordan apotek drives til medlemmene i nemda, slik at de fikk besvart sine spørsmål godt nok til å fatte en god beslutning. 

Han forklarer at bransjemedlemmer også har stemmerett på lik linje med de faste nemndsmedlemmene, og de la fram sitt syn på saken fra ansatt- og arbeidsgiverperspektivet, samt en begrunnet beslutning, uten å skulle være advokat for noen av sidene.