Godt over halvparten av Norges befolkning leverer legemidler de ikke skal bruke på apoteket og er bevisst problemene med antibiotikaresistens viser Kantars helsepolitiske barometer 2025.

— Kantars underøkelse viser at 60 prosent leverer returmedisin på apotek, og det heier jeg på. Men 40 prosent gjør altså ikke det. DET må snus! 

Det sier leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), Birgitte Lloyd.

Hvert år spør Kantar den norske befolkningen om holdninger til helsepolitiske spørsmål. I år har Farmaceutene fått muligheten til å stille noen spørsmål om holdninger til legemidler, og torsdag 27. mars skal Lloyd delta i helsedebatt i forbindelse med presentasjon av resultatene fra årets undersøkelse. 

LES OGSÅ: Politikerne synger søt musikk om behovet for farmasøyter

Alle må ta ansvar for å unngå resistens

Overordnet mener Lloyd det er helt nødvendig at alle tar et ansvar for sin egen legemiddelbruk og sørger for at legemidlene vi ikke lenger skal bruke, håndteres riktig. 

— Nasjonalt vet vi at antibiotikaresisten er en utfordring som kommer, internasjonalt vet vi at utfordringen allerede har nådd oss. Antibiotikaresistens er legemidlenes klimakrise, og hvis ikke sørger for at vi gjør det vi kan for å forhindre feil og uklok bruk av antibiotika, og samtidig ha gode rutiner på returmedisin, så vil vi kunne oppleve at antibiotikaresistente bakterier også øker i omfang her i Norge, sier hun. 

LES OGSÅ: Nordmenn ønsker råd om legemidler fra farmasøyt

Vaksinasjon er viktig i kamp mot resistens

Farmaceutene mener vaksinasjon mot sykdom er et avgjørende grep for å forhindre antibiotikabruk, og at norske myndigheter må tørre å tenke nytt og tørre å bruke tverrfaglighet på veien mot økt vaksinasjonsgrad. 

— Farmaceutene jobber med ulike aktører for å få på plass informasjonskanaler til pasienter. Vi ønsker selvsagt også ALL anbefalt vaksinasjon velkommen, og jobber for at farmasøyter i apotek skal kunne informere om og rekvirere vaksiner til befolkningen, sier Lloyd

— I tillegg må man stramme opp retningslinjer for antibiotikaforskrivning, og det må informeres enda tydeligere til norske pasienter at antibiotikarester MÅ leveres tilbake på apoteket. Her har alt involvert helsepersonell en rolle i informasjonsflyten, legger hun til.

LES OGSÅ: Åtte av ti nordmenn ønsker norsk legemiddelproduksjon

To prosent kaster ubrukte legemidler i do

I undersøkelsen har Farmaceutene blant annet spurt: «Hvordan håndterer du vanligvis legemidler, som for eksempel antibiotika, som ikke lenger skal brukes?»

De fleste (61%) sier at de leverer på apotek de legemidlene de har som ikke lenger skal brukes.

18 prosent tar vare på dem i tilfelle behov, 11 prosent kaster dem i restavfallet og to prosent kaster dem i do. 

Kvinner, aldersgruppen over 60 år og faste brukere av reseptbelagte legemidler er mer tilbøyelige til å håndtere legemidler rett, de leverer legemidler som ikke lenger skal brukes på apoteket. De som kaster dem i do er under 30 år. 

Mange frykter antibiotikaresistens

Farmaceutene spurte også: «Bakterier blir stadig mer motstandsdyktige mot antibiotika, også her i Norge. Hvor ubekymret eller bekymret er du for dette?»

Store deler (62%) svarte at de er bekymret for at bakterier blir mer motstandsdyktige mot antibiotika. 

33 prosent er ikke videre bekymret. Av dem har faktisk to prosent svart at de er svært ubekymret.

Personer med høy utdanning, kvinner og faste brukere av reseptbelagte medikamenter er mer bekymret for antibiotikaresistens enn andre.

Årlig helsebarometer

Kantar Helsepolitisk barometer er en årlig undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Målingen har vært gjennomført siden 2016 og rapporten viser hvordan befolkningens holdninger endres i takt med skiftende regjeringer og det som ellers skjer i samfunnet.