Gunnveig Grødeland, professor på Immunologisk institutt, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har brukt hele karrieren på å forske på vaksiner. Nå har hun sammen med Bjarne Bogen utviklet en egen vaksine mot fugleinfluensa (H7N9) som produserer mer antistoffer enn noen annen DNA-vaksine foreløpig har klart. 

— Det er mye forskning på det, men jeg har faktisk ikke sett noen som har den samme effekten som vi har i større dyr, sier hun ivrig. 

— Nå vet ikke jeg ennå om det faktisk vil gjelde også for mennesker, for det holder vi på å teste ut, smiler hun. 

Interesserte kan finne kontaktinfo her. 

Vil gjerne ha med farmasøyter

Grødeland har fått midler til å gjennomføre en fase 1-studie, men mangler fremdeles noen deltakere.

— Jeg skal ha 27 totalt, og trenger åtte personer til, sier hun som håper farmasøyter kan synes det er interessant å delta i en klinisk studie. Da får de både lære om prosessen med vaksineutvikling og hvordan kliniske studier gjennomføres. Dessuten får de muligheten til å delta på uttesting av det som kan bli en viktig vaksine ved en eventuell kommende pandemi.    

— De har i hvert fall veldig godt grunnlag for informert samtykke. De skjønner hva det dreier seg om, sier hun.

 
Det er masse forskning på DNA-vaksiner og stort sett så funker det helt fint i mus, og så funker det ganske dårlig når du går til større dyr, og så funker det ikke i mennesker

Gunnveig Grødeland

 

 

Deltakerne må være friske og mellom 18 og 55 år. De vil bli vaksinert to ganger og må jevnlig innom for å ta blodprøver noen uker i etterkant. 

LES OGSÅ: Vaksineforsker mener apotekene bør gi mer vaksineinformasjon

Kan bli gjennombrudd for DNA-vaksiner

Vaksinen til Grødeland skiller seg fra andre influensavaksiner på flere områder. 

Den er en DNA-vaksine, og den eneste DNA-vaksinen som så langt er godkjent for mennesker er den indiske vaksinen mot SARS-CoV-2.

Problemet med den indiske vaksinen og alle andre DNA-vaksiner er at de ikke har klart å gi noen særlig effekt. 

— Det er masse forskning på DNA-vaksiner og stort sett så funker det helt fint i mus, og så funker det ganske dårlig når du går til større dyr, og så funker det ikke i mennesker, forklarer hun.

— I influensavaksiner sprøyter du inn DNA som koder for hemagglutinin, og så er det litt tilfeldig hvilke celler på vaksinasjonsstedet som tar det opp og produserer det. Og i seg selv er ikke dette et sterkt nok antigen til at immunsystemet vil gjenkjenne det som noe fremmed eller en trussel, og du får da ikke dannet noen antistoffer og immunitet. 

Fugleinfluensa: Relativt ufarlig eller ekstremt dødelig

Det er mange influensavirus i omløp i dyreverden, men de verden frykter mest for tiden er fugleinfluensaene H5N1, H7N9 og H9N2.

De tre har smittet fra fugl til mennesker og har i noen tilfeller hatt høy dødelighet, helt opp til 90 prosent på det verste. 

— Men ingen av de virusene, selv ikke H5N1, har tilegnet seg evnen til å smitte mellom mennesker, og før det skjer så får du ikke en pandemi. Vi vet heller ikke om viruset vil være like kjip med tanke på dødelighet, for når de spretter fra fugl til menneske så er det fordi de har fått en ganske høy dose, og hvor de typisk får virus ned i lungene. Ellers klarer ikke et fuglevirus å smitte menneske, det klarer ikke å binde i våre øvre luftveier, det må ned i lungene. Allerede da så har du virusreplikasjon i lungene som øker sannsynligheten for øvrig sykdom ganske heftig, så det kan være derfor du har høy dødelighet, forklarer Grødeland.

Samtidig har studier vist at mange mennesker tilknyttet fuglemarkeder i Egypt har antistoffer mot fugleinfluensa som viser at de har vært smittet. Det kan bety at det går millioner av mennesker rundt som har vært smittet av fugleinfluensa uten at noen har dødd av det. 

— Så det har på en måte alle potensial av effekter, fra å være relativt ufarlig til å være et kjempeproblem, sier hun.

— Hva som faktisk vil være realiteten...Vi får håper på det første.  

En av de store fordelene med DNA-vaksiner er at de er mye lettere og raskere å lage enn konvensjonelle vaksiner som består av døde virus produsert i befruktede hønseegg. Under svineinfluensa i 2009 ble det satt rekord i rask produksjon med seks måneder. 

— Denne produseres på en brøkdel av tiden fra en konvensjonell vaksine. Jeg gjorde en test i laben, og den kan jeg ha klar på tre uker. Hvis du også renger med storskala, så sier vi fire til seks uker så kan vi ha klar en vaksine, opplyser hun.

Målstyrt DNA-rakett

Det som skiller Grødelands vaksine fra andre DNA-vaksiner, er at den har en egendesignet målstyringsenhet som fører de produserte proteinene akkurat til de immuncellene den skal og som er hovedgrunnen til at Grødeland har fått så god effekt. 

 
Klarer du å finne åtte farmasøyter til meg blir jeg veldig fornøyd.

Gunnveig Grødeland

 

I dyreforsøkene gir vaksinen hennes selv uten målstyringsenheten, bedre effekt enn andre DNA-vaksiner. Med målstyringsenheten i tillegg spretter effekten i taket. 

— Så du ser en ganske pen økning i effekt i ilder og gris, og så er jo spørsmålet om det samme skjer i mennesker, sier hun og legger til at vaksinen har en bonuseffekt i at den også produserer T-celler som sikrere en bredere beskyttelse og unngår at vaksinen er utdatert så fort viruset endrer seg og antistoffene ikke lenger har noen effekt. 

— Har du ikke fått noen resultater ennå?

— Vi har begynt å se noe fra de første dosegruppene, men vi har begynt å fokusere mest på sikkerhet i starten, sier hun og forklarer at det er sikkerhet som er det viktigste i fase 1 studier. Hun vil dog prøve å lirke ut mest mulig svar på immunogenisitet også, men det vil være så stor forskjell mellom essays, at når de skal analysere immunresponsene ønsker de ha så mange som mulig samtidig for å kunne sammenlikne. 

LES OGSÅ: Vi må begynne å forberede oss på neste pandemi

Forberedt på pandemi

Grødeland har valgt å utvikle vaksinen mot pandemiske influensaer, og ikke sesonginfluensaer. Delvis fordi den kan produseres så mye raskere enn konvensjonelle vaksiner og derfor vil kunne bli viktig under en pandemi. 

Litt også fordi hun forventer stor effekt av vaksinen, noe som samtidig taler for at det er en mulighet for at vaksinerte vil oppleve kortvarige influensaliknende bivirkninger. Det er få som vil godta flere dager med nesteninfluensa for å vaksinere seg mot sesonginfluensa, men for å beskytte seg mot en betydelig mer smittsom og dødelig pandemiinfluensa, er saken en annen. 

— Og så er det en DNA-vaksine. Selv om 30 til 40 år med studier viser at DNA er trygt, så har det aldri blitt brukt på millioner på million på millioner av mennesker. Så derfor kan ikke jeg garantere noe som helst, det kan man jo aldri. Jeg kan bare si at sannsynligheten er marginal, men i en sesongvaksine så skal du kanskje ikke ta en sånn marginal sannsynlighet. Men det gjør du utvilsomt for en pandemivaksine. 

Det betyr dog at hun ikke vil kunne kjøre en fase 3 studie før en eventuell pandemi er i gang siden det ikke er mulig å smitte folk med et så farlig virus i stor nok skala. 

— Den dagen det kommer en pandemi, så kjører du det rett ut i pandemi, og da er det snakk om flere titusen mennesker, så det blir på en måte bruk under oppfølging på det stedet hvor det bryter ut, sier hun og legger til at det var slik det ble gjort da de stoppet ebola i Vest-Afrika, og også da SARS-CoV-2 brøt ut. 

Jobbet med vaksinen siden doktorgraden

Grødeland har arbeidet med vaksinen i mange år, men har samtidig hatt mange andre forskningsprosjekter i tillegg.

 — Det er faktisk et prosjekt som har foregått siden jeg holdt på med doktorgraden min for ganske mange år siden, så ting tar tid, sukker hun.

Som del av selve doktorgraden laget hun en vaksine med en målstyringsenhet spesifikt for mus.

— Men det siste jeg gjorde før jeg ble postdok, var å lage noen sånne som var spesifikke for humane molekyler

Nå har hun endelig kommet et godt skritt videre, men er nå helt avhengig av finansiering utenfra akademia for å kunne gjennomføre en fase 2-studie.

— Fase 1 har vi klart å finansiere som et akademisk prosjekt med finansiering litt herfra og litt derfra, men å komme videre til fase 2 som er større; det går ikke med akademisk finansiering. 

Hvis alt går som hun tror og håper vil hun kunne vise god sikkerhet og en tydelig immunogenisitet i fase 1. Da vil det være mulig å skaffe finansiering, og hun er klar til å starte fase 2 i løpet av året. 

— Det kommer litt an på hvor fort vi får rekruttert folk til denne studien så jeg får sett den høyeste dosegruppen, sier hun. 

— Så klarer du å finne åtte farmasøyter til meg blir jeg veldig fornøyd, legger hun til med et smil.