Ble skremt
Den store mengden i seg selv tok dem på senga, men det var også andre elementer de reagerte på. På den ene siden var det store likheter mellom søknadene. Før var det spredning i alder, men nå var det store antallet nyutdannede rett fra universitetet. I tillegg hadde alle attest på at de hadde fullført praksis under utdanningen. Tidligere var manglende praksis en vanlig grunn til å avslå søknaden, men nå hadde plutselig alle hatt praksis.
Når de fikk inn så mange søknader samtidig, så de på den andre siden at det var store forskjeller på attestene og vitnemålene fra utdanning til utdanning i motsetning til i Norge hvor alt er standardisert.
— Jeg tror vi må være ærlige og si at vi ble nok skremt i begynnelsen og syntes dette var litt rart. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre. Så disse søknadene ble liggende på vent i nesten halvannet år, før vi fant ut hvordan vi kunne verifisere dem. Det handlet både om mengden, men også at vi var ukjente med den dokumentasjonen vi mottok. Vi har jo ikke særlig kompetanse på pakistanske verifiseringsrutiner, vedgår Lien Jensen som legger til at de nå har fått rutiner på plass.
— Nå er det heldigvis en løsning på det, slik at det går nedover, og det er bevegelse for de som står i kø, heldigvis. Det var ikke det på lang tid, så det må ha vært veldig frustrerende.
LES OGSÅ: Eksplosiv interesse for norskkurs for farmasøyter
Ikke forfalskede papirer
Det viktigste grepet Helsedirektoratet har gjort, er å tilknytte seg et byrå som hjelper dem med å verifisere dokumentene. Verifiseringen har vist at det ikke er snakk om en strøm av forfalskede dokumenter. Bortsett fra noen svært få, har alle passert kontrollen.
— Det viser seg at det er riktig dokumentasjon vi har fått. Det er ikke noe forfalsket dokumentasjon. Men sånn verden ser ut i dag med kunstig intelligens og så videre, må vi nesten bare anta at vi kan bli lurt, sier hun og påpeker at selv om papirene er ekte og godkjent av myndighetene, er ikke det en hundre prosent garanti for at innholdet er riktig. Godkjenningsmyndigheten i Pakistan kan også bli lurt av uriktige papirer, og selv om det har vært en liten nedgang de siste månedene, kommer det fremdeles et stort antall søknader om autorisasjon fra pakistanske farmasøyter.
— Så vi har fortsatt et ekstra øye på denne gruppen.
Jeg tror vi må være ærlige og si at vi ble nok skremt i begynnelsen og syntes dette var litt rart. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre.
Søkere må fremdeles vente halvannet år
I tillegg til at verifiseringen har kommet i gang, har de også fått på plass rutiner for søknadsprosessen som gjør at de som ikke ordner verifisering innen fristen eller som ikke svarer, får avslag.
— Da får vi litt tempo, og da får vi bort de som ikke er ment å ligge i bunken, slik at vi kan prioritere de som fortsatt fastholder på søknaden sin og er reelle søkere. Det går nedover ganske hurtig, selv om det går saktere enn vi skulle ønske.
— Da blir i alle fall køen kortere, men det kommer fremdeles mange søknader. Hvor lenge må søkere vente nå?
— Jeg vil anta at man vil stå i kø i halvannet år.
Helsedirektoratet ønsker fagprøve for farmasøyter
For å håndtere det store antallet søkere og for å sikre kvaliteten på farmasøyter som får autorisasjon i Norge, ser også Helsedirektoratet på flere tiltak. De har blant annet anbefalt Helse- og omsorgsdepartementet å opprette en fagprøve for farmasøyter lik den tannleger, leger og sykepleiere har.
— Norge har sagt ja til å autorisere utenlandsk personell som har gått gjennom en helt annen utdanning. Da må vi også legge til rette for at de kan benytte seg av kompetansen sin når de kommer hit, understreker hun.
Lien Jensen forklarer at det er vanlig i en del land, som Serbia og Polen, å ha en såkalt statsprøve fordi undervisningsopplegget kan være svært forskjellige fra utdanningssted til utdanningssted, og da kan myndighetene sikre at alle har en felles minimumskompetanse.
— Sånn er det ikke i Norge. Vi er et lite og harmonisert land. Vi likner på hverandre uansett om du kommer fra Kristiansand eller Bodø.
Hun peker på at det er så store forskjeller i Pakistan at det nesten er som forskjellige land i landet.
— Da kan man ha denne fagprøven for å sikre oss at disse her også har et minimum av det som kreves for å arbeide i Norge, sier hun og viser til at når de gir autorisasjon nå, så gjør de det kun på grunnlag av innsendt dokumentasjon.
— Da ser vi at på teoretisk nivå, så oppfyller en utdanning minstekravet, men hvordan man faktisk fungerer i tjenesten og omsetter sin utdanning i norsk helsetjeneste, det vet vi jo ingenting om. Da vil jo denne fagprøven bli en siste kontroll, poengterer hun.
Mange farmasøyter og apotek bruker lisens feil
Helsedirektoratet vurderer også fortløpende om de skal slutte å dele ut midlertidige lisenser til farmasøyter.
Lien Jensen forklarer at da tilleggskravene ble innført i 2017, var det mange som fikk autorisasjon med tilleggskrav om å gjennomføre norskkurs og kurs i nasjonale fag som må gjøres i Norge.
— Da tenkte vi at det var både samfunnsnyttig og nyttig for vedkommendes egen kompetanse, å utstede lisens, slik at de kan jobbe relevant samtidig som de er under undervisning, sier hun.
— Men vi ser jo at denne lisensen blir brukt feil. Det er veldig mange i denne gruppen som ikke klarer å gjennomføre tilleggskravene på tre år, og søker på nytt og på nytt og på nytt.
I tillegg merket de for noen år siden at apotekene brukte lisenskandidatene feil.
— Det er noen vilkår: De kan ikke jobbe alene, de må jobbe under veiledning og så videre. Det er en del ting de ikke har lov til å gjøre. Vi så også at apotekene begynte å purre på forlengelse av lisenser med begrunnelse at ellers måtte de stenge apotekene. Sånn kan det ikke være. Det er ikke disse kandidatene som skal få det til å gå rundt i tjenesten. I tillegg er det sånn at disse kandidatene blir brukt for mye. Hvis man skal klare å gå på språkopplæring og gjennomføre kurs i nasjonale fag, så kan man ikke jobbe i hundre prosent stilling, slår hun fast og legger samtidig til at de da hadde en runde med apotekene og at hun oppfatter at de nå har en gjensidig forståelse om lisens.
Helsedirektoratet kan når som helst slutte å dele ut lisens
Foreløpig vil de fortsette å dele ut lisens til disse søkerne, med pålegg om å gjennomføre tilleggskrav, før de får autorisasjon. Lien Jensen understreker at de kan slutte å dele ut lisens eller de kan endre kravene for å dele ut lisens. Det er ikke en lovfestet rett at noen skal få lisens. Det er noe Helsedirektoratet kan dele ut hvis de ser grunn til det.
— Dette er ikke noe man kan forvente seg nødvendigvis år etter år etter år. Det er ikke gitt at vi fortsetter med å gi lisens, hvis vi ser at det stadig vekk øker, og den gruppen som har vært innom oss før, øker. Da må vi vurdere om lisens er noe vi skal gi til noen som ikke fremlegger et arbeidstilbud først, opplyser hun.
— Men de som faktisk fremlegger arbeidstilbud, vil jo fortsatt få lisens, for de har et reelt behov, tilføyer hun.
Helsedirektoratet er usikre på hvorfor det kommer så mange søknader fra akkurat pakistanske søkere og hvorfor de kommer akkurat til Norge. Ingen av de andre landene i Norden opplever noe i nærheten.
Lien Jensen antar at det er sammensatt og peker blant annet på det store nettverket av pakistanere i Norge og at i Norge er det slik at Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at faglært helsepersonell må få utdanningen sin godkjent før de behandler søknad om oppholdstillatelse.
Hun ser heller ikke bort fra det som Saleem Iqbal trakk frem i sin masteroppgave, at de to nivåene av farmasøyter gjør det lettere å få autorisasjon.
— Det er sikkert riktig det. Det er jo ikke sånn at hvis du ikke oppfyller vilkårene helt for å bli lege, så kan du bli sykepleier. I og med at man har to nivåer innenfor farmasi, så har man dobbelt så stor sjanse for å få godkjenning. De aller, aller fleste har den masterutdanningen og så søker de autorisasjon som reseptarfarmasøyt.
— Har de som søker om autorisasjon, kommet til Norge, eller er de i Pakistan?
— Vi ser på adressene og landene det betales fra ikke er i Norge. De aller, aller fleste førstegangssøkere oppholder seg utenfor Norge på søknadstidspunktet. En autorisasjon fra oss er inngangsporten, og de sender sikkert samtidig en søknad til UDI som ofte legger søknaden på vent til avgjørelse fra oss, sier Lien Jensen.
(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 8-9.)
