Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten gir anbefalinger om hvilke infeksjoner som bør behandles med antibiotika, og hvilken antibiotikakur som bør velges. Retningslinjene gjennomgås årlig, og i år er det gjort flere endringer.

— Vi må bruke antibiotika rett for å førebyggje resistens, seier avdelingsdirektør Knut Berglund i Helsedirektoratet på helsedirektoratet.no.

 —  Ny kunnskap viser at vi i fleire tilfelle kan redusere lengda på behandlingstida, samtidig som vi held oppe effekten i kampen mot infeksjonar. Det gjer også at risikoen for utvikling av antibiotikaresistens blir redusert.

LES OGSÅ: Forskere i nord samles til krig mot antibiotikaresistens

Kortere kurer 

De nye retningslinjene anbefaler kortere kurer og at legene ved en del tilfeller er mer avventende før de skriver ut antibiotika.  

– Generelt ønskjer vi at færre bruker antibiotikakurar til å behandle infeksjonar som kan gå over av seg sjølv, sier Berglund.

De viktigste endringene er:

  • Ved pneumoni, KOLS-forverring og cystitt hos gravide er standard behandlingslengde redusert fra syv til fem døgn.
  • Anbefalingen om akutt mellomørebetennelse er supplert med et avsnitt om infeksjon i ører med ventilasjonsrør.
  • Ved oppstart av sepsisbehandling utenfor sykehus er førstevalg endret til benzylpenicillin og gentamicin. Gentamicin er nå blitt enklere å administrere utenfor sykehus ettersom ferdigfylte infusjonsposer med gentamicin har blitt tilgjengelig. For barn er standardbehandling fortsatt cefotaksim.

Flere anbefalinger er endret eller supplert for å ta høyde for dagens resistensbilde. I tillegg er det foretatt mindre justeringer og presiseringer i en rekke anbefalinger.

— Alle kapitla i retningslinja blir gjennomgåtte fagleg kvart år, sjølv om ikkje alle blir justerte årleg. Endringane er baserte på nye studiar, kunnskapsoppsummeringar og resistensforhold, sier Berglund.

LES OGSÅ: Norske forskere gir utenlandske kolleger antibiotikasjokk