Helsedirektøren berørt av historier om rasisme i helsevesenet
Helsedirektør Cathrine Lofthus synes det er vondt å høre alle historiene om rasisme i helsevesenet og lover at Helsedirektoratet jobber med det.
En ny rapport om rasisme i helsevesenet bestilt av Antirasistisk Senter, LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) og Minotenk viser at mange pasienter og helsepersonell opplever rasisme i helsevesenet og at det ikke finnes gode systemer for å ta tak i det.
Rapporten er laget av Proba samfunnsanalyse og de har intervjuet forskjellige helsepersonell deriblant farmasøyter og pasienter om deres opplevelser med rasisme i helsevesenet.
Tidlig i november leverte de rapporten til den relativt ferske direktøren i Helsedirektoratet, Cathrine Lofthus.
— Den gir oss viktig kunnskap om opplevd rasisme, sa hun som kanskje ikke ble overrasket over å høre at det skjer, men som synes det var sterkt å høre historiene, spesielt at de som blir utsatt for det ikke blir trodd og tatt vare på.
— Sånn vil vi ikke og skal vi ikke ha det, slo hun fast.
LES OGSÅ: Helsepersonell utsatt for rasisme, får lite støtte
Tror ikke på handlingsplan mot rasisme i helsevesenet
Helsedirektøren ser ingen enkel løsning på problemet, men mener det finnes mulige tiltak som å ta mer av problematikken inn i utdanningene og sikre at det er folk med innvandrerbakgrunn i pårørendegrupper.
Ikke minst er det viktig å samle kunnskap og snakke høyt om det slik de tre organisasjonene nå gjør. Selv om de fleste vet at det skjer, er det ikke så lett å vite omfanget og hvor belastende det er for de som blir utsatt for det.
— Vi trenger mer kunnskap.
Antirasistisk Senter, LIN og Minotenk har tidligere etterlyst en handlingsplan mot rasisme i helsevesenet.
Helsedirektøren mener temaet allerede er dekket av andre handlingsplaner mot rasisme og at det ikke nødvendigvis er noe poeng med enda en slik bred handlingsplan. Hun tror det vil være mer sannsynlig at Helsedirektoratet kan se på noen nasjonale standarder for hvordan det skal håndteres i helsevesenet.
— Folk må vite helt eksakt: Hvem går du til? Hvem snakker du med? sa hun og la til at det videre vil være en lederoppgave å iverksette det i de forskjellige delene av helsevesenet.
Hun takket organisasjonene for å lage en viktig rapport og slo fast at de alle har samme mål.
— Alle, både pasienter og ansatte, skal oppleve et imøtekommende og inkluderende helsevesen.
LES OGSÅ: Mange apotekansatte opplever trakassering fra kunder
De ansatte på Lovisenberg tok kampen
I forbindelse med overlevering av rapporten ble det arrangert samtale om hva som kan gjøres for å bekjempe rasisme. Bioingeniør og verneombud ved Lovisenberg diakonale sykehus, Jessica Stenholm, kjente seg godt igjen i rapporten.
— Jeg har jobbet i helsevesenet i over 35 år, og de første årene skjedde det nesten daglig at jeg ble gjort oppmerksom på at jeg ikke var helt norsk, sa hun og la til at det ikke er så mange år siden sist hun hadde måtte hente en hvit kollega fordi en pasient krevde det.

Stenholm jobbet i flere år for å få på plass rutiner på sin arbeidsplass uten å få gehør fra ledelse og HR-avdeling.
— De mente jo for det første at dette skjer jo ikke på Lovisenberg og skjønte ikke at det var noe å lage så stor sak av, sa hun oppgitt.
Det som gjorde at noe skjedde, var at hun meldte seg som verneombud og allierte seg med hovedtillitsvalgt fra NITO. De tok det opp i alle sammenhenger de kunne, samtidig som de jobbet for å sikre at kolleger svarte grundig på forbedringsundersøkelsen fra Helse Sør-Øst.
— Da kom det frem hvordan det faktisk var, og når det slår ut på sånne undersøkelser, så må arbeidsgiver dokumentere tiltak. Og da kom vi i gang. Endelig forsto de hva vi sto i, sa hun.
De ansatte har nå trent på hvordan de skal håndtere slike situasjoner, de har klare retningslinjer, og de har innført en fast kommentar i journalen: «Pasienten nektet. Rasistisk begrunnet». Pasientene kan da velge om de vil ha det i journalen.
— Da velger de aller fleste å ta den blodprøven, smilte hun som nå mener situasjonen på Lovisenberg er helt annerledes.
— Det er ingen som står alene lenger å skammer seg i møte med rasisme, sa hun.
Ønsker nasjonal handlingsplan
Rapporten «Deg skal jeg ikke ha» Rasisme og diskriminering i helsevesenet viser at rasisme og diskriminering i helsevesenet forekommer systematisk. Pasienter opplever manglende respekt og fordommer, mens helsepersonell rapporterer om rasisme fra både pasienter, kollegaer og ledere.
— Når slike historier gjentar seg år etter år, viser det et system som ikke fungerer – preget av manglende varslingsrutiner, tillit og kunnskap om rettigheter, slår Antirasistisk Senter, LIN og Minotenk fast i sitt vedlegg til rapporten hvor de foreslår fire politiske tiltak de mener helsemyndighetene må prioritere.
- Det bør etableres en nasjonal standard og handlingsplan for håndtering av rasisme og diskriminering i helsevesenet.
- Mangfoldskompetanse må integreres systematisk i helseutdanningene og gjøres obligatorisk.
- Helsedirektoratet må utvikle nasjonale standarder og opplæringsprogrammer for kunstig intelligens (KI) i helsevesenet, med vekt på språkmodeller, personvern og bias.
- Helseforetak og kommunale helsetjenester må forpliktes til målrettet mangfoldsrekruttering og systematisk oppfølging av representasjon, særlig i ledelsen.
