Helseministeren har ingen hast med å øke apotekavansen
Vertikal integrasjon sikrer at de samlede økonomisk rammevilkårene for apotek er tilfredsstillende, selv om enkeltapotek går med tap, slår helseministeren fast.
På spørsmål fra Julia Brännström Nordtug i FrP om hvorfor apotekavansen ikke økes som anbefalt av Direktoratet for medisinske produkter (DMP), viser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til at nåværende organisering av apotekmarkedet innebærer i stor grad vertikal integrasjon mellom apotekkjeder og grossister.
«Apotekmarkedet må derfor sees på som en samlet verdikjede.» svarer han.
LES OGSÅ: DMP er bekymret for at overetablering svekker kvaliteten på apotek
Eierne henter ut gevinst andre steder
Vestre er klar over at et stort antall apotek driftes med tap, men påpeker at gevinster kan hentes ut andre steder i den verdikjeden.
«I NOU 2023:2 ble det slått fast at de aller fleste av disse apotekene er lokalisert i sentrale strøk og er kjedeeid. NOU-utvalget vurderte at økonomiske gevinster også kan tas ut i grossistleddet eller det kan være andre grunner til å opprettholde et apotek selv om det går med tap isolert sett.» skriver han.
Han viser også til at det ifølge tall fra DMP har vært en netto økning i antall nyetablerte apotek de siste årene, og at dagens apotekdekning vurderes som både god og stabil.
«Dette peker i retning av at de samlede økonomisk rammevilkårene for eiere, grossister og apoteker er tilfredsstillende.»
LES OGSÅ: Apotek-NOU: Apotekforeningen misfornøyd, LMI fornøyd, Farmasiet gledelig fornøyd
Taksten har stått stille siden 2019
Julia Brännström Nordtug fastslår i sitt spørsmål at apotekene spiller en viktig rolle i å nå de norske legemiddelpolitiske målene om å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.
«Fremskrittspartiet mener at en justering av en kronetakst som har stått stille siden 2019 er et grep for å sikre at vi kan beholde dagens velfungerende apoteksystem også i fremtiden, og sikre at vi når de legemiddelpolitiske målene i Norge.» skriver hun i spørsmålet til Vestre.
Hun trekker frem DMPs evalueringen som viste en kraftig vekst i utgifter i apotekene fra 2020-2023, og at om lag en tredjedel av norske apotek i 2023 gikk med underskudd.
«Direktoratet konkluderte derfor med at: «Samlet sett legger DMP til grunn at det kan være behov for en moderat økning i apotekavansen.» Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp av HOD i Prop. 1 S for 2026.»
LES OGSÅ: NorgesGruppen får kjøpe Vitusapotek
Foreslåtte tiltak må sees i sammenheng
Statsråden påpeker at det er viktig å følge utviklingen i apotekmarkedet for å sikre god tilgjengelighet og høy kvalitet på apotektjenester for hele befolkningen. Han er også klar over at DMPs rapport fra 2024, foreslår en moderat økning i apotekavansen, men da i tillegg til en rekke andre tiltak. Samtidig er apotek- og legemiddelmarkedet komplekst og endringer må vurderes nøye for å bidra til å oppfylle de legemiddelpolitiske målene Stortinget har vedtatt, samtidig som veksten i statens og pasientenes legemiddelutgifter begrenses.
«På denne bakgrunn må både forslaget om en moderat økning i apotekavansen og de øvrige markedsregulerende tiltakene i rapporten vurderes i sammenheng.» svarer han og legger til at han kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når de nødvendige utredninger foreligger.