Ingen streik for farmasøyter i stat og kommune

Nesten 12 timer på overtid kom Akademikerne og Farmaceutene til enighet med staten om å beholde tariffavtalen med lokale forhandlinger og unngikk streik.

30. april brøt Akademikerne, som også forhandler for medlemmene i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), forhandlingene med staten, KS og Oslo kommune. Meklingene hadde frist til midnatt 28. mai, og alle gikk på overtid.

Utover morgenkvisten fredag 29. mai kom de til enighet hos Riksmekleren. Sist kom Akademikerne stat, som har flest farmasøyter og medlemmer fra Farmaceutene, til enighet med staten.

— Jeg er glad for at vi er mål med årets forhandlinger i staten, uten å måtte gå veien om streik for å få lov til å beholde prinsippet om at fordelingen av lønn skal gjøres lokalt, sier leder i Farmaceutene, Birgitte Lloyd.

LES OGSÅ: Seier til Akademikerne og Farmaceutene i Rikslønnsnemnda

Karriere- og kompetanseutvikling

Samtidig mener Lloyd det er viktig at de fikk forhandlet frem muligheter for fornyelse og videreutvikling av avtalen vår når det gjelder karriereutvikling og kompetanseutvikling.

— Det vi vet er at det er viktig for våre medlemmer at vi fikk beholde avtalen i tråd med vår politikk, sier hun.

Partene ble også enige om å sette ned et partssammensatt arbeid for å se på problemstillinger knyttet til bruk av hjemmekontor i staten, noe som vil avklare viktige prinsipper i et arbeidsliv som i stadig større grad bruker hybride løsninger.

— Å endelig få på plass et avtaleverk rundt yrkesskade og utstyr knyttet til å jobbe hjemmefra, gir våre medlemmer en nødvendig trygghet på jobb, også hjemme.

For Farmaceutenes medlemmer mener hun også det er viktig å nevne at tilleggene etter paragraf 15 er økt, og en videre avtale om OU-ordningen vil gi fortsatt viktig midler til organisasjons- og opplæringsarbeid.

Likestilling og inkludering

Et partssammensatt råd for likestilling, inkludering, mangfold og integrering ble også avtalt, og partene er enig om å etablere et partssammensatt råd som skal følge med på og diskutere status, og foreslå eventuelle tiltak for økt likestilling, inkludering, mangfold og integrering i det statlige tariffområdet.

— Gode arbeidsplasser har fokus nettopp på disse områdene, og vi ser frem til å delta for å styrke disse områdene.

Annonse

Reprise fra 2024

Årets stridstema var det samme som da Akademikerne og Unio gikk til streik i 2024. Staten krevde i forhandlingene at alle hovedsammenslutningene skulle ha én lik avtale, noe som ville betydd en svekkelse av Akademikernes lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger.

— Vi har fått gjennomslag for å beholde tariffavtalen vår med lokale forhandlinger. Det er det beste verktøyet for at utdanning skal gi uttelling og for at virksomhetene skal kunne konkurrere om høyt utdannede, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat på nettsiden til Akademikerne.

Resultatet av meklingen er at Akademikerne beholder sine avtaler der alle lønnsmidlene forhandles lokalt ute i virksomhetene. I tillegg går YS over på samme avtale. Den økonomiske rammen er på nivå med frontfaget, på 4,4 prosent.

— For oss har det vært helt avgjørende å beholde avtalen vår, som fungerer godt for medlemmene våre og for virksomhetene. Vi har i tillegg oppnådd et økonomisk resultat som gir rom for reallønnsvekst, og flere viktige forbedringer i selve tariffavtalen, sier Wiik Aram.

Håper det er siste gang

Akademikerne har hatt sitt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger i ti år. Wiik Aram er svært kritisk til at staten de siste årene har krevd endringer i Akademikernes avtale som i praksis ville ødelagt systemet.

— Vi har oppgjør etter oppgjør blitt møtt med krav fra staten som ville gitt oss en dårligere avtale. Istedenfor å bruke kreftene på å forbedre og videreutvikle tariffavtalen i forhandlingene, bruker vi enormt med tid og ressurser på å forsvare den. Det er uholdbart og det må være siste gang vi opplever dette, sier Wiik Aram.

Videreutvikling av avtalen

Akademikerne har oppnådd flere forbedringer i selve tariffavtalen i meklingen. Wiik Aram trekker frem at et nytt punkt i avtalen om at arbeidsgiver må legge til rette for de ansattes kompetanseutvikling, både gjennom at de lokale partene drøfter kompetansepolitikken, og at medarbeidersamtalen brukes aktivt for den enkelte.

— Arbeidslivet krever at man hele tiden oppdaterer kompetansen sin. At arbeidsgiver har fokus på dette er avgjørende for arbeidsplassens attraktivitet og at virksomhetene kan levere på oppgavene, sier Wiik Aram.

De lokale forhandlingene vil gjennomføres til høsten i de ulike virksomhetene.