Professor på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring, har lenge vært kritisk til Nye metoder, systemet for å beslutte hvilke behandlingsmetoder som tilbys i spesialisthelsetjenesten. En kritikk  hun videreførte under Farmasidagene.

— Første utfordring er at metodevurderingene er generelle, og at de ikke tar tilstrekkelig hensyn til enkeltindividet som kan ha en sjelden diagnose eller som kan være et barn og trenge individuelt tilpassede behandlingsmetoder, sa hun.  

Det var mye interessant på Farmasidagene 2024. Les flere artikler her. Ikke minst bør du lese om at legemidler forurenser dobbelt så mye som flytrafikken. 

LES OGSÅ: Persontilpasset medisin trenger persontilpassede lover

Stortinget ønsker individuelle vurderinger

Befring påpekte at da Stortinget vedtok systemet, la de til grunn at overordnede beslutninger ikke skulle påvirke retten til individuelle vurderinger. 

— I praksis så ser vi at de hopper bukk over denne føringen fra Stortinget, sa hun. 

— Når generelle prioriteringer erstatter individuelle vurderinger, da vil vi veldig kjapt kunne bryte både norsk lov og menneskerettigheter, og jeg bare venter på at vi får en sak om dette blant annet som gjelder tilgangen til kreftmedisin.

LES OGSÅ: Hvordan ser økonomer på farmasøyter?

Retten til nødvendig hjelp uthules

Norge har en offentlig finansiert helse- og omsorgstjeneste med grunnprinsipp at alle skal føle trygghet for at hvis de blir alvorlig syke, så skal de få hjelp av samfunnet uten å måtte behøve å betale selv. Befring er ikke blind for at det systemet må gjøre prioriteringer

— Det er noen grenser for det: Det er det, men det er likevel grunnprinsipp at enhver skal få den hjelpen som er nødvendig, og jeg tenker at det i ferd med å bli uthulet nå fordi vi har fått noen systemer som begrenser for mye når det gjelder noen grupper, sa hun.

LES OGSÅ: Ikke lenge siden farmasøyter og andre trollmenn havnet på bålet