Kimberly skrev dikt for trøst – nå blir det bok

På dagtid jobber farmasøyt Kimberly Phan på Sykehusapotekene HF Ullevål sykehus, avdeling for sykehusleveranser. På kvelden og natten omformer hun sine tanker og følelser til ord og skriver dikt. Det har hun i større eller mindre grad gjort siden hun gikk på videregående. Nå jobber hun for å gi ut sin debutbok: Hun var akkurat som månen, en del av henne var alltid skjult.

— Det var egentlig ikke planlagt at jeg skulle utgi en bok. Jeg har lenge likt å skrive dikt bare for å sette ord på følelsene mine, smiler hun når vi treffer henne på et møterom på Ullevål. 

Som en forsmak på boka kan alle som vil oppleve henne under SLAM! På Uhørt torsdag 27. mars eller høre henne lese ett av diktene sine i videoen under.

Fant trøst i ordene

Ord, setninger og formuleringer har alltid vært viktig for Phan, og hun har ofte blitt hardt truffet av fine setninger og gode formuleringer i bøker, sanger og filmer. Selv startet hun å skrive dikt da hun gikk på videregående og fortsatte under farmasistudiet. Diktene hennes er personlige, og hun beskriver mange vonde tanker og følelser. 

— Det begynte med at jeg begynte å skrive litt og formulere litt selv som trøst og for å få det ut. Jeg finner litt trøst i bare å få nedfestet det som ord, forklarer hun. 

— Det er litt gøy å se, for jeg skrev ofte dato og tidspunktet. Da slet jeg litt med søvn også, så du kan se at tankene kom om natta, så i stedet for å bare gå i det tankespinnet og tenke masse, så bare skrive det ned, og så gjør du deg ferdig med det, og så går du videre.

Da hun etter hvert følte hun fikk flyt på sin egen skriving fikk hun mersmak, og hun begynte å lese mer poesi, prøvde å lære seg lyriske virkemidler og skrev mer gjennomtenkt. 

— Jeg holdt det bare for meg selv da, så det var jo ikke noe plan om mer, men jeg ville utfordre meg selv.

NFT har også en annen poetisk farmasøyt som forsyner oss med små lyriske skråblikk på farmasien. Se Sara Minh Chau Huynh Nguyen dikt her.

Kjærlighetssorg vekket dikteren

Etter studiene ble hobbypoeten og farmasøyten fanget litt opp av arbeidslivet og voksenlivet, og diktingen ble lagt på is. Hun var ferdig utdannet i 2020 og jobbet på Apotek 1 i Ski før hun i 2022 begynte i sykehusapoteket.

— Jeg tenkte ikke så mye på det. Så var det først i høst i fjor jeg begynte å skrive dikt igjen fordi da fikk jeg brått kjærlighetssorg, og da følte jeg igjen at det var et behov. Du drukner i følelsene også kan du bruke det for å få skrevet mange tekster. Det er en fin måte å håndtere det på synes jeg, det å skrive og snakke ut om det, sier hun. 

— Så plutselig bare spontan sendte jeg det inn til ulike forlag og fikk da napp hos Lyrikkforlaget, sier hun med et stort smil. 

Lyrikkforlaget er et lite forlag med tilhold i Sandnes som publiserer de som faller mellom de store forlagene og selvpublisering. De gjør en redaktørjobb og trykker boken, men det meste av markedsføring faller på forfatteren som også må stå for salg av 125 eksemplarer.  

— De har lavere terskel for å ta imot debutanter som ønsker å få drømmen sin oppfylt med å utgi en bok, sier Phan som føler det er fordeler med å være på et slikt forlag. 

— Jeg sitter igjen med mye erfaring, og det har vært gøy å få være med på hele prosessen til og med omslaget og designet, sier hun som håper noen poesiinteresserte farmasøyter går inn på Lyrikkforlagets nettsider og forhåndsbestiller et eksemplar for å hjelpe henne til målet. 

LES OGSÅ: Ramsalt diktsamling

Utrolig skummelt og nervepirrende

I forbindelse med boken har Phan også begynt å vise frem diktene sine til andre.

— Jeg synes responsen har vært enorm og veldig fin. Folk har ikke sett for seg at jeg skriver dikt, og så at de synes jeg skriver veldig fint og kjenner seg igjen i det, sier hun. 

— Hvordan er det å dele så personlige tanker og følelser? 

— Det synes jeg er helt utrolig skummelt og nervepirrende. Jeg setter meg i en veldig sårbar posisjon med å dele alle disse tankene, men jeg tenker at noe godt kommer ut av det. Jeg vet at jeg selv finner trøst i slike tekster, så kanskje noen andre kan finne det også, sier hun som beroliger seg med at når forlaget har antatt manuset, så er det flere som ser en verdi i det. 

— Skriver du ennå?

— Mest er det at det er en slags bucket list, så kan jeg si at jeg har gjort det; for det er jo utrolig gøy å kunne utgi en bok. Men så får man jo litt mersmak i den prosessen og lærdom i det, og så får man lyst til å fortsette å skrive mer dikt. Kanskje blir det bok nummer to om noen år. Det skal jeg ikke utelukke.

Farmasøytiske tema

Diktene til Phan er stort sett personlige og private, men hun ser at flere av dem kan relateres til henne som farmasøyt. 

— De beskriver mye av min personlighet, og så ser jeg at mye av den personligheten kan trekkes til oss farmasøyter.  Helsepersonell eller farmasøyter er gjerne mennesker som er veldig omtenksomme, liker å se detaljer i hverdagen, har mye empati for andre og er veldig perfeksjonister, og vi ønsker å gi og bidra og by på oss selv og forventer ikke noe tilbake, men så er det også noe med det å ønske å bli sett og anerkjent også. Noe av det kan gjenspeiles i dikt jeg har skrevet, synes jeg.

Hun trekker spesielt frem to dikt. Det ene heter Birolle og handler om det å jobbe bak kulissene og havne i skyggen av hovedrollene.

— Det handler litt om det jeg føler som farmasøyt da; og ville gi mye av deg selv, men så blir du ikke nødvendigvis alltid sett.

Det andre heter Jeg trenger et ekstra hjerte og handler om å kjenne medfølelse med de som har det vondt.  

— Det fikk jeg veldig da jeg jobbet i publikumsapotek, når kunder kom med historier de opplevede og utfordringer og sånne ting.

Ellers handler diktene mest om privatlivet hennes og de problemene og utfordringene hun møter der.

— Det kan jo også brukes i jobbsammenheng, men jeg har heldigvis ikke hatt noen utfordringer så jeg har fått brukt det i jobb. Og det er bra at det ikke er det, smiler hun.