Farmasøyt Mancharee Sangmueang-Skallevold har femårig farmasiutdanning fra Thailand, snakker fire språk, har hatt flere praktikantstillinger og jobbet etter utdannelsen for Thailands regjering i dens International Health Policy Program. Hun er også tiltredende president i foreningen International Pharmaceutical Students Federation (IPSF), som har over 500 000 medlemmer over hele verden. 

Men Sangmueang-Skallevold får ikke jobb innenfor feltet sitt i Norge, rapporterer Nettavisen.

— Internasjonalt har jeg fått til noe, og er en viktig ressurs. Men i Norge er jeg ikke verdt en samtale en gang, sier hun som har søkt 52 stillinger innen life science i år og har foreløpig bare en 20 prosent stilling som tospråklig lærer.

— Jeg har fått så mange avvisninger. Jeg ser at stillingene trenger språkkunnskapene, men hvis de ikke snakker med meg eller intervjuer meg, hvordan vet de hvor mye jeg kan kommunisere? spør hun på nettavisen.no.

LES OGSÅ: Norske farmasistudenter arrangerer stor internasjonal kongress

Vil jobbe med forskning og forvaltning

Kompetansen sin beskriver Sangmueang-Skallevold som «industriell farmasøyt», og hun sikter mot forskning, forvaltning og industri. 

— Målet er ikke å bli klinisk farmasøyt. Jeg har studert for å jobbe med forskning, retningslinjer, lovgivning og politikk.

Ved siden av jobb og vervet i IPSF er Sangmueang-Skallevold i full gang med å lære seg norsk, søke jobber, bygge nettverk i håp om at situasjonen skal endre seg. 

LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper

Mer krevende for utenlandske kandidater

Trine Larsen er senior rekrutteringsrådgiver og administrerende direktør i Hammer & Hanborg og bekrefter overfor Nettavisen at utenlandske kandidater opplever at det er mer krevende å få innpass i det norske arbeidsmarkedet.

— Dette skyldes ofte at arbeidsgivere ikke fullt ut forstår eller anerkjenner utdanning og erfaring fra utlandet – særlig fra land utenfor EU/EØS, sier hun til Nettavisen og forklarer at det kan oppleves som krevende for arbeidsgivere å vurdere kompetansen til kandidater med utdanning fra land utenfor EU og EØS.

Hun mener Sangmueang-Skallevold allerede gjør mye riktig og legger til at hun ofte ser at arbeidsgivere åpner for at norsk ikke trenger å være morsmål.

— De vurderer heller faktiske språkferdigheter og fagkompetanse, og utvider kandidatmarkedet betydelig. Dette gir tilgang på svært kompetente søkere som ellers kan bli oversett på grunn av språkkrav som i praksis ikke er avgjørende for jobbutførelsen, sier hun på nettavisen.no.