Annonse
Apotek
Arbeidsliv

Ny undersøkelse viser at apotekere er under høyt press

Apotekere opplever at de får støtte fra ledelsen, men de er stresset og har stor arbeidsbelastning og liten kontroll over egen arbeidssituasjon.

apoteker
HØYT PRESS: Apotekere har et høyt press på jobb. Illustrasjon: Freepik-AI

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) lodder jevnlig stemningen blant sine medlemmer. Kartleggingen av driftskonsesjonærenes arbeidssituasjon høsten 2025 ga et dystert bilde. For å se om situasjonen var så ille som kartleggingen ga inntrykk av, engasjerte de Rambøll Management Consulting for å gjøre en standardisert og validert undersøkelse.

Undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 20. januar til 3. februar i år, bekreftet en del av det foreningens kartlegging viste. Apotekere føler de har liten kontroll over sin egen arbeidssituasjon selv om de har ledende og særskilt uavhengige stillinger, og skal kunne legge opp mye av arbeidet sitt slik de selv ønsker. De er også ofte stresset og føler de har for høy arbeidsbelastning.

På den annen side viser undersøkelsen at apotekerne mener at de har godt samarbeid på apoteket og at de har god støtte fra sine ledere.

Kjedene kommer mer eller mindre likt ut i undersøkelsen, mens tallene fra sykehusapotek er litt for små til å være sikre.

Du kan lese rapporten her. 

Annonse

Stenge apotek og betale overtid

Leder i Farmaceutenes arbeidslivsutvalg, Irvin Cehajik, er ikke overrasket over resultatene.

— Resultatene bekrefter foreningens hypotese. Norske apotekere er engasjerte i jobben, og opplever gjennomgående god støtte og oppfølging fra sine arbeidsgivere. Samtidig opplever mange av de samme apotekerne en reell utfordring med å finne balansen mellom jobb og fritid, og altfor mange er i praksis sine egne ansattes vikarer under fravær. Uforutsigbarheten gir mange apotekledere en umulig spagat mellom jobb og familie/fritid, sier han og legger til at det er en stor kvinneandel og ikke ukjent at kvinner ofte tar et større ansvar i hjemmet. Det øker belastningen ytterligere.

— Kvinnearbeidshelse er nå på agendaen i store deler av arbeidslivet for øvrig, og Farmaceutene har også løftet dette inn på innspillmøtet til Helse- og omsorgsdepartementets fremtidsprosjekt Helsepersonellplan 2040.

 
Uforutsigbarheten gir mange ­apotekledere en umulig spagat ­mellom jobb og familie/fritid.

Irvin Cehajik

 

Cehajik og foreningen mener utfordringen i norske apotek er at det er for mange apotek med for lav bemanning, særlig på farmasøytsiden.

— Undersøkelsen viser at norske apotek faller i to grupper: apotek med tilstrekkelig bemanning til at lederen kan være leder, og apotek der bemanningsfaktoren er for lav, og der adgangen til å styre egen arbeidstid er en illusjon. Konsekvensen er at det ikke finnes noe å gå på når det oppstår sykdom og annet fravær, og det innebærer utfordringer med å få ansattes arbeidsplaner til å gå opp. Dette gir igjen utfordringer med å organisere sammenhengende pauser med god kvalitet i arbeidshverdagen, og kan over tid skape slitasje på alle farmasøyter. Dette inkluderer ikke minst apotekerne, som føler seg forpliktet til å dekke opp hullene som stadig oppstår i bemanningen, sier Cehajik.

— Hva mener Farmaceutene kan gjøres?

— Apotekeierne må være mer bevisst sammenhengen mellom bemanningsfaktor, åpningstid og psykososialt arbeidsmiljø. Farmaceutene har i flere år ønsket å skjerme den sammenhengende spisepausen på apotek med lav bemanning. Vi ser at i land med tilsvarende bemanningsutfordringer som i Norge, har man enten fysisk stengt apoteket slik at alle de ansatte kan få avviklet pause samtidig. Andre steder har man valgt å stenge apotekets reseptur, slik at farmasøytene kan trekke seg tilbake for å avvikle sin pause uten å bli kontinuerlig avbrutt, sier Cehajik.

— Nå fremmer vi i tillegg krav om tydeligere rammer rundt apotekernes arbeidsforhold, med grenser for arbeidstid, og overtidsbetaling for de som i praksis ikke har handlingsrom til å organisere egen hverdag, tilføyer han.

I 2022 skrev vi et helt nummer om situasjonen til apotekere, og den var ikke lysere da. Les flere artikler og historien til enkeltapotekere her. 

Sikre og valide svar

Farmaceutenes kartlegging var laget og gjennomført av foreningen selv med de begrensninger det har. Rambøll har gjennomført en profesjonell og valid spørreundersøkelse.

Det gjør også at flere av spørsmålene kan sammenliknes med Rambølls benchmark, som er et representativt tverrsnitt av norsk arbeidsliv, bestående av over 100 000 besvarelser fra ledere og medarbeidere.

Rambøll opplyser i sin rapport at undersøkelsen har svarprosent på 57 prosent, noe som anses å være høyt og gi godt grunnlag for å si at resultatene er riktige.

«Overordnet kan datagrunnlaget for de totale resultatene anses som valide og med lav grad av usikkerhet», skriver de i rapporten.

diagram

Stolte og godt samarbeid

I undersøkelsen er det områdene Rambøll kaller «Engasjement» og «Støtte» hvor apotekerne gir høyest skår.

«Dette betyr at store deler av medlemmene opplever å yte en ekstra innsats når det er nødvendig, at jobben er meningsfull og man er stolt over å jobbe i apoteket. Samtidig opplever flere god hjelp, støtte og samarbeid på apoteket, samt at nærmeste leder er støttende og tilgjengelig», skriver Rambøll.

Stor grad av negativt stress

Når det kommer til en del av de andre områdene, er skåren i varierende grad lav. Blant annet under området «Oppgaver» og «Bemanning».

«På den andre siden opplever apotekere og bestyrer i liten grad at de får jobbet tilstrekkelig med administrativ drift innenfor ordinær arbeidstid», heter det i rapporten.

Bare 13 prosent opplever å få jobbet tilstrekkelig med administrativ drift innenfor ordinær arbeidstid, og mange forventes å dekke kortvarig fravær med egeninnsats.

Også på områdene «Balanse (kjerne)», «Autonomi» og «Medbestemmelse» er skåren lav.

«Flere av medlemmene opplever dermed også at man i lavere grad har innflytelse på utførelse, beslutninger og planlegging av arbeidshverdag.»

«Samme tendens ser vi også på forhold knyttet til balanse. Medlemmene opplever stor grad av arbeidsbelastning og negativt stress i jobben.»

diagram

Apotekere har det verre enn andre norske ansatte

Stort sett på alle spørsmålene hvor Rambøll har sammenlikningsgrunnlag, er skåren til apotekerne lavere enn i det norske arbeidslivet generelt.

Rambøll slår fast at «medlemmene opplever lavere grad av balanse mellom arbeidsliv og fritid, tid til å utføre arbeidsoppgaver på en god nok måte og opplever oftere negativ stress», og at «medlemmene opplever i noe mindre grad at de har mulighet til å påvirke beslutninger og utførelsen av oppgaver, samt planlegge egen arbeidsdag».

De eneste spørsmålene apotekerne skårer bedre enn i arbeidslivet generelt, er spørsmålene om samarbeidet apotekene imellom og innad i apoteket.

Apotekerne føler stort sett at de får støtte fra ledelsen, men også der skårer de lavere enn i arbeidslivet generelt.

Kjedenes kommentar til undersøkelsen

Boots
— Vi tar funnene som er delt med oss, til etterretning. Det er svært viktig for oss å være en god arbeidsgiver for våre ledere i apotek, og det er forhold som kommer frem i denne undersøkelsen som vi ønsker å se nærmere på. Det er også viktig å se disse resultatene sammen med de pressede rammevilkårene i norske apotek, uttaler kommunikasjonssjef Anne Margrethe Aldin Thune.

Vitusapotek
— Vi kan bekrefte at undersøkelsen er mottatt, og vi synes at det er beklagelig at den metodisk primært er designet for å dokumentere et problem. Det gjør at den ikke utforsker om problemet faktisk eksisterer, og da blir den mindre troverdig for oss. Ser vi det i sammenheng med svarene fra vår egen årlige undersøkelse, så er det lite samsvar på mange punkter. Vi har over tid gjennomført vår egen undersøkelse utført av analyseselskapet Enova og følger tett opp utviklingen. Denne bekrefter tydelig at våre ledere i apotek har høyt engasjement, ønsker å være i bedriften de neste årene og i stor grad er fornøyd med sitt jobbinnhold. Særlig gode resultater har vi på læring, utvikling og samarbeid. Enova sin undersøkelse benyttes av mange store selskaper og har en velutprøvd og vitenskapelig metodikk, sier HR-direktør Kristin Bryntesen Watndal.

— Vi har lagt bak oss et par krevende år med store endringer på driftssystemsiden. Vi kan kjenne oss igjen i noen områder i Farmaceutenes undersøkelse som berører nettopp dette, og her jobber vi aktivt for å finne gode løsninger som bedrer situasjonen. Våre apotekere og bestyrere har ledet endringsarbeidet med stort ansvar på en eksemplarisk måte, og vi har fått til det utroligste sammen i denne perioden. Våre ledere har kommet styrket ut i kjølvannet av dette, og vi er umåtelig stolte av alle.   

Apotek 1
— Vi tar undersøkelsen på alvor, og kjenner godt igjen at det er et høyt jobbengasjement hos våre ledere. Vår ferske medarbeiderundersøkelse viser at våre apotekledere er den gruppen i Apotek 1 med høyest jobbengasjement. Vi er også stolte over at Apotek 1 nylig er kåret til den beste arbeidsplassen i bransjen. Det viser at mange opplever arbeidshverdagen som positiv og meningsfull, samtidig som vi erkjenner at det alltid vil være områder vi kan forbedre, understreker PR- og kommunikasjonssjef Mai-Bente Paulsen.

— Vi opererer i et underskuddsmarked for farmasøyter og som i helsevesenet for øvrig, har vi et høyt sykefravær. Vi tar på største alvor at noen apotekledere opplever stor arbeidsbelastning. Derfor er bemanning og sykefravær et av våre største satsingsområder i 2026. Vi arbeider hele tiden med tiltak for å sikre en trygg og bærekraftig arbeidshverdag, blant annet gjennom bemanningstiltak, lederstøtte og systematisk sykefraværsarbeid. Vårt mål er at alle ansatte i Apotek 1 skal oppleve mestring, støtte og stolthet i arbeidshverdagen.

— Så må vi også påpeke at undersøkelsen som nå omtales, har klare svakheter. Rammesettingen og spørsmålsutformingen fremstår som ensidig og bekreftende, noe som gjør det krevende å trekke balanserte konklusjoner. Vi er alltid åpne for innsikt som kan gjøre oss bedre, både fra fagforeninger og andre aktører. I dette tilfellet skulle vi imidlertid ønsket oss en undersøkelse med et tydeligere utviklingsformål og en metodikk som i større grad legger til rette for balanserte og konstruktive tilbakemeldinger.

(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 30–32.)

Annonse