Rønnaug Larsen overlot lederklubben i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) til Urd Andestad ved årsskiftet. Da hadde hun vært leder i to perioder over fire hektiske og morsomme år. 

— Jeg synes det har vært veldig spennende. Jeg liker å gjøre masse forskjellige, og det har vært veldig variert arbeid. Jeg kan si at å skrive høringer, ikke nødvendigvis er det morsomste jeg gjør, men det er en nødvendig ting, ler hun som kanskje har satt størst pris på at hun har fått jobbe med mange interessante mennesker.

— Jeg har truffet masse hyggelige folk og engasjerte folk, både medlemmer og andre, som har jobbet for farmasøytenes beste og for norsk farmasi. Det å treffe medlemmer og høre hvordan de har det, og det å prate med folk og prøve å få litt innpass og gjennomslag for nye ideer, det synes jeg har vært spennende, sier hun.

 

Gleder seg til forskning

Larsen har alltid satt pris på å lære noe nytt og har byttet jobb jevnlig gjennom hele karrieren. Hun synes fire år var en passende lengde før hun leverte vervet videre. Nå gleder hun seg til å benytte litt av sine litt mindre ekstroverte egenskaper.

— Nå får jeg endelig tid til å gjøre det jeg har tenkt på i mange år, å drive med forskning.

Hun har blitt ansatt som stipendiat på farmasi ved Institutt for naturvitenskapelige helsefag ved Oslomet – storbyuniversitetet. Der skal hun jobbe på prosjektet The effect of a digital patient intervention on self-reported adherence to medications.

— Jeg føler meg utrolig heldig som da jeg satt i ­tenkeboksen på hva jeg skulle finne på, kom over denne stipendiatstillingen. Og fikk den. Jeg føler meg privilegert som får muligheten til å holde på i tre år og rote rundt med egen forskning, sier hun og anerkjenner med en stor latter at hun under innspurten om to år kanskje ikke føler seg like privilegert. 

 

Vært innom mye i farmasien

Da Larsen studerte, så hun for seg en karriere i industrien, men tenkte det var lurt å ta et par år i apotek først og jobbet som vikar rundt i Sogn og Fjordane og Hordaland. Hun falt for livet i apotek, og dermed var det gjort.

— Den industriplanen ble tatt av apotekfarmasien.

Siden har hun vært innom et par apotek og et utall ­forskjellige stillinger og roller innen apotekfarmasien. 

Hun fortsatte som faglig leder ved Apoteket Nord­stjernen i Bergen før hun dro til Oslo og grossist Tamro. Da Tamro og Apokjeden gikk sammen, ble hun først webredaktør og så opplæringssjef i Apokjeden og ­jobbet med Norges første e-læringskurs for apotek. Etter hvert byttet hun til Vitus­apotek på Blindern hvor stillingen var kombinert med 20 prosent som universitetslektor ved ­Farmasøytisk institutt. Der ble hun også apoteker. Hun var deretter daglig leder i Norsk Farmasøytisk Selskap i fem år før hun ble kvalitetssjef for apotek i Norsk Medisinal­depot (NMD). 

Da hun sluttet i NMD, brukte hun litt tid på å tenke på hva hun ville gjøre videre og ble for andre gang spurt om å stille som leder i Farmaceutene. 

— Da passet det egentlig godt, smiler hun. 

 

Alltid kjempet for farmasifaget

Larsen har vært medlem i Farmaceutene siden ­studiene og har hatt flere forskjellige verv, blant annet leder i ­Hordaland og Sogn og Fjordane krets og i Oslo og ­Akershus krets. Gjennom alle sine jobber har hun også vært en forkjemper for farmasifaget, og det var det faglige arbeidet som dro henne til ledervervet.

— Det var fagpolitikken som gjorde at jeg ville være leder. Jeg synes det er viktig med arbeidstakerpolitikk også, men hovedsaken til å si ja var at jeg alltid har stått på barrikaden for hva farmasøyter kan og kan brukes til. Så det var det som fristet mest i utgangspunktet, og det er det jeg som leder har jobbet mest med, sier hun og legger til at hun heller ikke har hatt kapasitet til å ­prioritere begge deler like høyt, og at de tillitsvalgte, ­spesielt ­hovedtillitsvalgte, og sekretariatet i foreningen gjør en strålende jobb med å sikre rettighetene til medlemmene. 

Med den nye organisasjonsstrukturen som legger opp til en mer aktiv nestleder som er direkte koblet til ­arbeidslivsutvalget, tror hun også at sentralstyret blir enda tettere involvert i arbeidet med arbeidsliv. 

Mange opplevelser: Gjennom årene Rønnaug Larsen har vært leder i Farmaceutene, har hun truffet mange interessante mennesker som jobber for farmasøyter og farmasien både i Norge og andre steder i verden. På -bildene ser vi henne blant annet på møter i Nordisk Farmaceutunion og International Pharmaceutical Federation (FIP) og på Verdens farmasøytdag. Foto: NFT og Farmaceutene 

 

Legemiddelproduksjon og primærhelsetjenesten

I løpet av de fire lederårene har Larsen jobbet med et stort spekter av saker. Hun er forsiktig med å si noe om hva hun har fått til i løpet av sin tid som leder, men hun trekker frem to saker som har vært viktig i hennes tid:

Hele perioden har legemiddelproduksjon i Norge vært noe Farmaceutene har jobbet for. 

— Det var ganske tungt i begynnelsen, da vi begynte å jobbe med det. Bortsett fra hos LMI, så var det ikke så veldig mye positivt å hente i begynnelsen, synes jeg.  

I løpet av de siste årene har hun merket økt interesse for spørsmålet, og med korona har saken fått et seriøst oppsving.

— Nå er det mange som tror på det, sier hun og håper interessen holder seg og at det blir mulighet for økt legemiddelproduksjon i Norge. 

— Det føler jeg vi har vært med på å løfte ganske mye opp, sier hun og er rask til å legge til at det er mange andre som har gjort en stor innsats. 

Hun har også hatt et fokus på primærhelse­tjenesten. Blant annet ved å ta opp ønsket om mangel­senter for primærhelsetjenesten og ved å sette fokus på kommune­farmasøyter. 

— Det har gått trått det arbeidet, men jeg har stor tro på at det bør være farmasøyter i kommunen, så jeg tror det vil løsne. Man trenger noen der ute som kan ha fokus på legemiddelhåndteringen både i forhold til bruk og ­oppbevaring fordi det begynner å bli ganske spesialisert, sier hun og viser til at det også tok en stund før arbeidet med å få kliniske farmasøyter ut i sykehusene løsnet. 

— Nå er det kjempeunderveis, og jeg tenker at det òg vil være noe for kommunene etter hvert.

I tillegg har Larsen jobbet mye med omorganiseringen som hun håper vil være med på å skape mer engasjement i foreningen rundt i landet. 

 

Viktig med fagforening

I perioden hun har vært leder, har foreningen gått ­gjennom flere endringer, og det vært en stor medlemsøkning.

— Det er jeg veldig fornøyd med, og jeg håper den økingen fortsetter, sier hun og viser til at det fremdeles er farmasøyter som ikke er med i foreningen. 

— Det som disse årene har vist meg, er hvor ­viktig det er å ha et slikt samlende organ som Norges ­Farmaceutiske Forening er. Vi er en liten profesjon, og hvis vi skal synes blant alle andre helseprofesjoner, så er det nødt til å være et organ som står opp sånn som foreningen gjør og løfte farmasøyter. Men for at vi skal ­lykkes, så er vi nødt til å ha flest mulig medlemmer i ­ryggen, sier hun og mener det ikke minst er noe ­farmasøyter som ikke er fagorganisert noe sted bør tenke over.

 

Korona ga nye arbeidsmåter

Larsens siste år som leder ble så klart preget av én ting.

Korona har på ingen måte senket arbeidsmengden for foreningen, men alt gjøres på nye måter. Larsen har før korona brukt mye tid på å reise rundt og snakke med medlemmer og folk i alle slags posisjoner i norsk helsepolitikk og farmasibransjene. Det blir fremdeles arrangert mange møter, høringer, kurs og andre arrangement, men det er stort sett digitalt. 

— Det er ikke borte, men akkurat den småpraten i pausene før og etter, det å snappe opp nyheter, prate med folk; det er borte. En del av de diskusjonene som har vært viktige, forsvinner til en viss grad når man har det digitalt.

Noe positivt er det likevel i det. Når alt arrangeres ­digitalt, har mange flere rundt i hele landet muligheten til å delta, og de som ikke kan i øyeblikket, kan se det senere.  

— Det synes jeg er kjempepositivt, så jeg håper det vil fortsette.

 

Må beskytte farmasøytens fagkompetanse

Larsen påpeker at mye av det hun har jobbet med ikke er saker som blir avgjort i løpet av en fireårsperiode, og at det handler om å bygge stein på stein. Nå håper hun etterfølgeren vil følge opp noen av sakene hun har jobbet med. 

— Jeg tror hun kommer til å videreføre en del av de tingene vi har jobbet med, Men det er klart hun skal finne sin egen vei og ha sine egne saker og egen stil, sier hun og uttrykker stor tiltro til Urd Andestad som hun har jobbet sammen med i styret i flere år. 

— Hun har erfaring og har jobbet med forskjellige ting, og jeg synes hun er veldig god til å ha overordnet blikk på ting. Noe som er veldig viktig for en leder.

For Farmaceutene og Andestad fremover mener ­Larsen det blir viktig å fortsette å fronte farmasøyter og deres ­kompetanse. Ikke minst blir det viktig å passe på at farmasøytenes kompetanse blir brukt riktig på apotek. Det er mange oppgaver som skal gjøres og det kommer hele tiden nye tjenester; noe som så klart er positivt og som foreningen støtter, men det er ikke alle som må gjøres av en farmasøyt. Hun trekker blant annet frem blodprøvetaking. 

— Jeg har ingenting imot at det skal skje i apotek, men jeg synes ikke det er en farmasøytoppgave. Alle oppgaver man ikke trenger å være farmasøyt for å utføre, tar tid fra farmasøytoppgaver som heller bør prioriteres av farmasøyten, sier hun. 

— Og hvis de ikke bruker kompetansen sin, da er det ikke noe poeng med farmasøyter.
 

Forsker på teknologi og etterlevelse

Når hun nå i februar starter sitt nye liv som stipendiat ved Oslomet, så er det etterlevelse Larsen skal forske på. Målet er å lage intervensjoner, både for pasienter og apotek­farmasøyter, som skal øke etterlevelse. 

Ved hjelp av en stor spørreundersøkelse skal hun ­kartlegge faktorer som fører til at pasienter i Norge ikke tar medisinen sin slik det er tiltenkt. Ut fra resultatene skal hun lage en digital intervensjon for å se om det kan øke etterlevelsen for en pasientgruppe man ser kan ha stort utbytte av en intervensjon.

— Jeg synes dette er veldig interessant fordi jeg synes farmasøyter har engasjert seg for lite i bruk av teknologi i farmasien. Det har jeg sagt som leder. Og jeg tenker dette her kan være en måte å bidra på, sier hun.

— Jeg håper jeg ender opp med en bærekraftig og nyttig app for legemiddelbrukere, samt noe som apotekfarmasøyter kan ha nytte av.

I tillegg skal hun som en tilleggsdel på prosjektet sam­arbeide med en masterstudent om å lage et opplærings­opplegg farmasøyter kan bruke i apotek for å sikre etterlevelse hos pasientene sine. 
 

Trenger mer forskning på apotek

Hun synes det er positivt at det er en del av prosjektet som tar for seg apotek. 

— Det trengs mer forskning i apotek, mener jeg, og det har jeg sett veldig nå i forhold til det vervet som jeg har hatt. En del farmasøyter, spesielt de som jobber i apotek, føler at de ikke blir sett, og det er fordi veldig mange ikke vet hva man driver med på et apotek. En av måtene å få vist det på, er å drive med forskning ute i apotek, sier hun og føyer til at slik forskning også vil kunne gi Farma­ceutene argumenter de kan bruke når de skal jobbe for å vise ­farmasøytenes rolle. 

Hun håper også apotekfarmasøyter tar ansvar og støtter opp når forskere tar kontakt. 

— Jeg sier ikke det bare for å få respons på mine ­undersøkelser, sier hun med et smil. 

— Vi trenger mer apotekforskning, og vi trenger å få publisert mer forskning om ting som skjer i apotek, men da trenger vi også drahjelp fra apotekfarmasøytene.

Stipendiatstillingen er tre år, men Larsen, som har vært vant til å skifte jobb med hyppige intervaller, bekymrer seg ikke for hva som skjer når stipendiatperioden er ferdig. 

— Hovedsaken for meg nå er å få drive med forskning. Så hva som skjer om tre år, det vet jeg ikke. Men det er ikke sånn at jeg har planlagt at jeg skal ha en akademisk karriere, for å si det på den måten, sier hun og viser til at det vil komme an på hvordan forskningen går og hvilken vei den tar.

— Kanskje starter jeg en bedrift og lager masse apper.
 

(Publisert i NFT nr. 2/2021 side 7-10.)