Staten og Akademikerne, hvor Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) er del av Akademikerne stat, kom ikke til enighet under lønnsforhandlingene i vår, og det ble streik. Streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd, og onsdag 20. november kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda. 

Nemnda falt ned på at Akademikernes og Unios tariffavtaler videreføres til 2026.  

— Jeg er svært glad for at Rikslønnsnemnda har gitt Akademikerne, og med dette Farmaceutene, medhold i at vår egen hovedtariffavtale i Staten fra 2016 skal videreføres, sier en strålende fornøyd leder i Farmaceutene, Birgitte Lloyd. 

Farmaceutenes leder, Birgitte Lloyd, og hovedtillitsvalgt ved DMP, Pernille Harg, oppdaterer hverandre om ståa i streiken

Hun erkjenner at det har vært noen spennende måneder fra streiken endte til kjennelsen falt. 

— Med et utgangspunkt i det norske trepartssamarbeidet har ikke Farmaceutene egentlig sett at utfallet kunne bli noe annet, men dette spørsmålet har jo uten tvil også hatt en politisk dimensjon med LO som en del av konflikten, sier hun. 

— Vi er svært fornøyde med at utdanning fortsatt skal lønne seg, også i staten, og at det kan jobbes videre med å beholde og rekruttere farmasøytisk kompetanse uten at lønn skal være utslagsgivende. 

Streiken startet fredag 24. mai og ble avsluttet søndag 2. juni. Til sammen streiket 84 farmasøyter.

LES OGSÅ: Fornøyd med gjennomføring av streik i staten

Du kan lese avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda selv her.

Viktig for rekruttering i staten

Leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, er like fornøyd som Lloyd.

— Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier hun på Akademikernes nettsider.

Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene. 

— Det er ikke slik LO forsøker å tegne et bilde av – en sektor med galopperende ulikhet. Tvert imot, staten har en veldig sammenpresset lønnsstruktur. Ingen steder i arbeidslivet er lønnsforskjellene mellom dem med lav og høy utdanning så liten, understreker Tønnessen Nordli. 

LES OGSÅ: Stor streikevilje og god stemning blant farmasøytene

streikeapell

Lokale løsninger er best

Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne tariffavtalen de har hatt i nærmere ti år. 

— Lønn er det viktigste personalpolitiske virkemiddelet. Det er de lokale partene som best kjenner sine behov, og som de beste forutsetningene for å finne gode løsninger. De sitter tett på de ansatte, og vet hvilken kompetanse virksomheten trenger for å levere de tjenestene befolkningen forventer, sier Tønnessen Nordli på akademikerne.no. 

Lønnsgapet til privat sektor for høyt utdannede har resultert i at staten sliter med å rekruttere og beholde denne gruppen. De kan tjene opptil 40 prosent mer i privat sektor. 

– Avtalen vår har blitt utviklet gjennom mange års arbeid, i samarbeid med staten. Nå ser vi frem til å videreutvikle avtalen for å møte behovene for høy kompetanse i offentlig sektor i årene fremover, sier Tønnessen Nordli.