Stor usikkerhet rundt avløpsdirektivet

Store spørsmålstegn

Revisjonsplanene har fått kritikk fra flere hold. Tidskjemaet er kort, estimatene for mengden forurensing og kostnader for rensing er usikre, det er uklart hvordan kostnadene skal fordeles, og det er uklart hvem som skal ha ansvar for å administrere systemet.

— Her er det store spørsmålstegn, påpekte Berg.

Det eneste som er sikkert, er at det blir dyrt, og Berg viste til antakelser om kostnader i hele EU på helt opp til 135 milliarder kroner årlig i 15 år. For Norge antar han det vil bli minst 100 millioner kroner årlig.

— Det er ganske mye, fremholdt han som frykter usikkerheten og at økte utgifter vil påvirke legemiddeltilgangen.

— Det vi kan oppleve dersom det her går virkelig ille, er at vi kan få avregistreringer av legemidler allerede fra 2027, vi vil få betydelig økning av legemiddelmangler, og vi vil ikke få noen nye søknader om markedsføringstillatelse for generika fra 2026/2027.

— Denne prosessen i EU er i direkte kollisjon med alt det som foregår av beredskapsarbeid, slo han fast.

LES OGSÅ: Plutselig døde alle gribbene i Pakistan

Økende interesse for klima i industrien

I tillegg til Berg fortalte representanter fra industrien, apotek, forvaltningen og akademia hvordan de jobber med bærekraft og legemidler.

Blant annet fortalte Johan Kolseth Rian, Sustainability manager i Norsk Medisinaldepot (NMD) om ESG (Environmental, Social and Governance) og hvordan NMD arbeider med det. ESG beskriver en bedrifts evne til å ivareta miljømessige og sosiale forhold, samt eierstyring. Siden 2024 har det vært krav om rapportering, og Kolseth Rian understreket viktigheten av at det integreres i hele organisasjonens arbeid og ikke bare blir en årlig revisjon.

Anne Margrethe Hausken Nordberg fra Legemiddelindustrien (LMI) og Bente By Jansen fra Felleskatalogen snakket om hvordan legemiddelindustrien jobber med bærekraft og klima.

 

Legemidler havner i miljøet og kan utgjøre en miljø­fare, mange legemidler har ikke blitt testet for ­giftighet, og mange legemidler er persistente og blir værende i miljøet i lang tid.

^{Merete Grung, NIVA}

 

Bye Jansen forklarte hvordan Felleskatalogen kan brukes til å gjøre klimabaserte valg. Foreløpig er det 700 legemidler som har miljøinformasjon. Hausken Nordberg koordinerer klimagruppen i LMI og merker at det er økende interesse for å delta blant medlemsbedriftene. Hun mener reguleringer er viktig, men det er også viktig at grønn innovasjon blir oppmuntret. Som eksempel trakk hun frem sprayinhalatorer som regnes som en klimaversting. AstraZeneca har utviklet en inhalator de mener begrenser karbonfotavtrykket med 99,9 prosent.

— Det er fantastisk. Men så er det en ting som er veldig vrient, sa hun og forklarte at den miljøvennlige inhalatoren kommer på produkter det fremdeles er patent på, og dermed blir det dyrt og fort valgt bort både i en anbudsprosess og i apoteket.

— Norge kunne gått foran og sagt at akkurat her kan vi betale for grønn innovasjon, for det er en klimaversting. For ellers blir det ikke tatt i bruk.

Instafarmasøyten, Torill Marita Andersen, snakket om hva enkeltindivider kan gjøre for klima, mens Ørjan L. Apeland fra Sykehusapotekene HF oppsummerte anbefalingene om bærekraftig forbruk fra Folkepanelet som besto av 66 tilfeldig utvalgte innbyggere.

LES OGSÅ: Mange medisiner havner fremdeles i søpla

Vil ha klimatenkning i hele helsetjenesten

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Erlend Tuseth Aasheim, fortalte om regjeringens veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste som er ment å inspirere til å integrere klimaperspektivet i helsetjenestens daglige virke.

Tuseth Aasheim understreket at det ikke nødvendigvis er store og dyre grep som må til for å senke karbonfotavtrykket. Han viste til det å bruke paracetamol peroralt i stedet for intravenøst ved operasjoner, som illustrasjon på at det like mye handler om å gjøre smarte og enkle grep.

— I Skottland har de regnet ut at hvis de gjør det, så kan de spare 38 tonn CO2 samtidig som de sparer mange hundre tusen kroner per år. I tillegg til at pasienten slipper smerte og en mulig inngangsport for infeksjon, poengterte han.

 

Denne prosessen i EU er i direkte kollisjon med alt det som foregår av beredskapsarbeid.

^{Kjetil Berg, Farma Norge}

 

I veikartet foreslås en rekke tiltak for å redusere klimautslipp. 10 tiltak er direkte knyttet til legemidler.

• Unngå forskrivning av inhalasjonsaerosol hvis mulig.
• Forskriv inhalatorer som er flergangs med refill der det er mulig.
• Minimer bruken av desfluran til anestesi i tråd med ny EU-forordning.
• Følg med på kunnskapsutviklingen for bruk av lystgass.
• Unngå lekkasjer av lystgass.
• Reduser klimaavtrykket fra øyeoperasjoner.
• Vurder peroral administrasjon i stedet for intravenøs.
• Vurder å bestille mindre forpakninger og mindre av legemidler som har kort holdbarhet eller brukes lite.
• Vurder å bestille større forpakninger av legemidler som brukes mye og har lang holdbarhet.
• Oppfordr pasienter til å levere ubrukte legemidler til apoteket.

LES OGSÅ: Helsesektoren forurenser dobbelt så mye som flytrafikken

Bærekraftspark i baken

Avdelingsleder på farmasiutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet, Anne Berit Walter, snakket om hva studentene lærer om legemidler og bærekraft.

Hun viste til at alle farmasiutdanningene følger samme forskrift, og på bachelorutdanningen er det lagt inn flere konkrete bærekraftsmål blant annet om legemiddelrester i miljø og miljøvennlig produksjon og emballasje.

 

Det er litt trasig fordi legemidler i egenskap av å være lege­midler, er skadelige for miljøet. De skal være stabile helt til de når området hvor de skal virke i kroppen, og det kan gjøre at de er mer ­resistent eller motstandsdyktige for nedbrytning.

^{Laila Pagh-Skov, Sykehusinnkjøp}

 

På master er det mindre konkrete krav, men bærekraft skal være integrert i hele utdanningen ved at studentene blant annet skal kunne reflektere over riktig bruk av legemidler og forstå helheten av legemiddelkjeden. Det er også et eget prosjekt i løpet av praksisperioden hvor de skal vurdere hvordan praksisapoteket deres jobber med bærekraft.

Utdanningene jobber nå med å revidere forskriften, og Walter påpekte at det er mye de ønsker å få inn.

— Men jeg synes jeg fikk et spark bak her i dag for å kanskje fokusere enda litt mer på bærekraft i den nye forskriften.

Er det nødvendig med fluor i legemidler?

Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) opplyste om miljørisikoen ved utslipp rundt produksjon, bruk og kassasjon av legemidler.

— Legemidler havner i miljøet og kan utgjøre en miljøfare, mange legemidler har ikke blitt testet for giftighet, og mange legemidler er persistente og blir værende i miljøet i lang tid, sa hun.

Hun advarte spesielt om fluorgrupper som blir benyttet i mange legemidler og omdannes til klimagassen TFA (trifluoreddiksyre) som ikke brytes ned og havner i vannet.

— Vi finner TFA i alle vannprøver vi har analysert, og nedover i Europa er det et enda større problem, presisterte hun og kom med en oppfordring til de som jobber i legemiddelindustrien.

— Så dere som jobber med legemiddelindustrien: Dere bør se på om det er nødvendig.

Offentlige anbud et kraftig klimaverktøy

Kvalitetsleder i Sykehusinnkjøp divisjon legemidler, Laila Pagh-Skov, har jobbet med klimakrav i offentlige innkjøp av legemidler siden 2017. Hun kan fortelle at det var tungt å starte med blanke ark.

— Vi hadde ikke noe regelverk å støtte oss til, sa hun som også mener legemidler har sine egne iboende utfordringer når det gjelder bærekraft.

— Det er litt trasig fordi legemidler i egenskap av å være legemidler, er skadelige for miljøet. De skal være stabile helt til de når området hvor de skal virke i kroppen, og det kan gjøre at de er mer resistent eller motstandsdyktige for nedbrytning.

Hun er fornøyd med at de nå er på sin tredje anskaffelse med klimakrav av antiinfektiver som var det første de gjennomførte, i tillegg til at Sykehusinnkjøp har gjennomført flere andre anskaffelser med klimakrav uten at det har gått utover budsjettene.

— Så langt har vi ikke sett stor økning i priser, sa hun som erkjente at det antakelig vil komme situasjoner hvor det blir vanskelig å balansere kostnadseffektivitet mot klimahensyn.

Selv om hun er fornøyd, skulle hun gjerne skulle sett at de hadde kommet litt lengre med flere legemidler etter nesten ti år med klimakrav på offentlige legemiddelanbud. Det er mange legemidler som har stort klimafotavtrykk, og hun er sikker på at klimakrav i offentlige anbud er en god måte å ta tak i det på.

— Når man setter dette i system og stiller krav til industrien, så er det et kraftfullt verktøy.

LES OGSÅ: Sykehusinnkjøp er først i verden med miljøkrav

(Publisert i NFT nr. 1/2026 side 10- 12)