Stort engasjement på travelt RS 2025

Til tross for at det ikke er den største interessen for å delta på representantskapsmøtene i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), er de som deltar engasjerte, og tiden satt av til årets møte ble knapp da det kom flere alternative forslag og mange deltok i diskusjonen. RS gikk av stabelen på Sentralen i Oslo den 11. juni.

Trenger farmasøyter høyere krav til språkkunnskap?

Farmasøyters språkkunnskap var et av temaene som engasjerte, og i forbindelse med at leder Birgitte Lloyd åpnet møtet og presenterte årsberetningen for 2023 og 2024 hadde Hans Magne Solberg fra Pensjonistforum spørsmål om farmasøyter som kommer fra andre land for å jobbe i Norge. Han påpekte at en stor andel av nye medlemmer er fra land utenfor EØS og spurte hva foreningen tenker om den utviklingen. Foreningen har vært hovedansvarlig for å lage et digitalt, gratis norskkurs tilpasset farmasøyter, og han spurte om det er foreningens ansvar å organisere norskkurs for farmasøyter.

— Er det ikke arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte har gode norskkunnskaper og kommunikasjonsferdigheter og foreta kontinuerlig evaluering av behovet for språkopplæring?

Solberg viste også til at de har fått mange kommentarer om språkproblemer i helsevesenet fra andre i deres alder.

— De går til apotek, de går til legen, de går til helsesøster, de havner på sykehjem og det ene med det andre, og ofte er det et lite språkproblem der, sa han.

Pensjonistforum ønsker at Farmaceutene skal ta tak i disse utfordringene, og under behandlingen av Målprogrammet 2025–2027 (se ramme) kom de med forslag om at foreningen skal arbeide for at det settes krav til norskkunnskap og kommunikasjonskompetanse for helsepersonell.

Fagforeningen har ansvar for alle farmasøyter

Birgitte Lloyd understreket at det er viktig at farmasøyter som kommer til Norge, blir medlem i foreningen for å være sikker på at alle har gode kontrakter og rettigheter, og at de ikke takker ja til betingelser som er vesentlig dårligere enn andre fordi de ikke har kunnskap om det norske arbeidslivet, lønnsnivået eller kostnadsnivået. Det er viktig både for den enkelte farmasøyt og farmasøyter generelt.

— Derfor er det viktig for oss at vi ivaretar de farmasøytene som kommer hit, at de kan komme til vår forening og få god hjelp, presiserte hun.

Farmaceutene jobber for å sikre gode språkkunnskaper

Lloyd sa seg enig med Pensjonistforum i at språk er en utfordring som må tas tak i.

— Vi også får tilbakemelding på at språket ikke er godt nok, sa hun og slo fast at nettopp språkkurset Farmaceutene har vært med å få på plass, er en del av det.

— Du har helt rett i at det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at de ansatte har den kompetansen de skal ha når de jobber for apotek eller annen arbeidsplass. Det vi ser, er at det ligger ikke noe konkret lovkrav om hva man skal kunne. Det er sånn at «arbeidsgiver skal sørge for at», poengterte hun.

Derfor mener hun det er behov for mer og at kurset er et godt supplement til annen norskopplæring.

— Vi tenker at det gagner oss alle at vi løfter laget, trekker sammen og at vi ikke får et strekk hvor det ender opp med en situasjon hvor en kommer for å jobbe og noen blir lurt. Det er den omsorgsbiten vi som fagforening skal ha for alle som kommer hit, sa hun og påpekte at kurset er finansiert av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og har kostet foreningen mye arbeid, men ingenting i kroner og øre.

Samtidig understreket Lloyd at hun og foreningen jobber med utfordringene med språk i flere kanaler, både opp mot Helsedirektoratet, Apotekforeningen, kjedene, utdanningene og andre helseprofesjoner.

Hun føler derfor at hun, styret og foreningen allerede ivaretar arbeidet med norskkunnskap og kommunikasjon og at det uansett kommer inn under andre punkter i målprogrammet og at det ikke er behov for eget punkt.

Uenighet om B2 er nok

Anne Markestad i Pensjonistforum viste til at Sykepleierforbundet ønsker å øke kravet til språkkunnskap for helsepersonell med pasientkontakt fra B2 til C1 og at det er noe Farmaceutene burde støtte.

Lloyd mener i utgangspunktet at B2 bør være nok hvis det er reelt at de har ferdigheter på B2-nivå, men åpnet for at forening godt kan være med på å jobbe for krav om C1 for å vise at dette er noe foreningen synes er viktig.

Pensjonistforum trakk derfor forslaget sitt og endret det til: «RS instruerer sentralstyret til å arbeide for at språkkrav heves fra B2 til C1, i samarbeid med andre helseprofesjoner.»

Aamir Siddiqui fra Region Vest bekreftet at språk er en utfordring, men var ikke sikker på at strengere krav er løsningen.

Han viste til at kravene som allerede finnes, bør være nok, at Helsedirektoratet vurderer å innføre fagprøve for farmasøyter på samme måte som for leger og at Apokus har norskkurs.

— Så kanskje det allerede er ivaretatt, sa han.

Duska Karlica fra Region Vest mente også at det holder med B2.

— For oss som kommer fra utlandet er det absolutt nok med B2 for å utøve vårt yrke og for å utøve tjenestene i vårt yrke. For å være integrert i samfunnet bør vi nok ha C1, men det kommer etterpå, sa hun.

Flere av de oppmøtte delegatene ønsket å uttale seg, men tiden for møtet ble knapp og ordstyrer Hans Kristian Herskedal måtte sette strek for debatten, og det nye forslaget fra Pensjonistforum ble vedtatt med 11 for og 9 mot.

Gode inntekter til streikefondet

På RS presenterte generalsekretær Greta Torbergsen regnskapene for 2023 og 2024 hvor hun fornøyd kunne vise til gode overskudd på aksjefondene som utgjør foreningens streikefond, spesielt i 2023.

— 2023 var et meget godt børsår, smilte hun.

For den daglige driften var ikke tallene like gode, med underskudd på 153 135 kroner i 2023 og 696 782 kroner i 2024. Underskuddet i 2024 forklarte Torbergsen delvis med at foreningen klarte å håndtere streiken i staten uten å åpne streikefondet.

Hun understreket at et lite underskudd ikke er grunn til bekymring for økonomien i foreningen. Hun påpekte at målet for foreningen er å gå i null, og at et avvik på ti prosent mellom budsjett og regnskap ikke er å anse som problematisk siden likviditeten i foreningen er god og aktiviteten kan økes eller senkes litt etter behov.

— Økonomien vår er stabil og god, sa hun og viste også til at budsjettet for 2025 ligger an til å gå i pluss.

For å følge prisstigningen hadde sentralstyret foreslått en økning i kontingenten på 30 kroner for ordinære medlemmer fra 520 kroner måneden til 550.

På bakgrunn av underskuddene de to siste årene spurte Trygg Einar Nikolaisen fra Region Nord om det var nok til å dekke opp behovet.

Torbergsen svarte at det bare så vidt dekker prisstigningen, men at foreningen planlegger aktivitet ut fra økonomien og at det vil dekkes ved litt lavere aktivitet.

På vegne av Region Nord kom Nikolaisen med forslag om å øke kontingenten med ytterligere 10 kroner, som ble vedtatt av RS.

I løpet av RS kom det også inn noen flere forslag som ble diskutert. Blant annet mener Pensjonistforum at regnskapet bør være mer detaljert, og foreslo at posten «Annen driftskostnad» spesifiseres på samme måte som i budsjettet, men forslaget falt mot tre stemmer.

I tillegg ble det gjort noen mindre endringer i vedtektene. Alle medlemmer kan lese beslutningsprotokollen på farmaceutene.no.

(Publisert i NFT nr. 6/2025 s. 38-40.)