Bedre rammevilkår for apotekere
Whist trekker frem noen oppgjør hvor han mener foreningen har kommet bra ut.
I forhandlingene om apotekoverenskomsten i Virke, som blant annet omfatter Boots og Apotek 1, var det viktigste kravet bedre rammevilkår for apotekerne og bestyrerne, etter at Farmaceutene fikk gjennomført en undersøkelse som ga et dystert bilde av deres situasjon.
— Der må vi konstatere at vi har gjort noen viktige fremskritt, men det er fortsatt langt igjen, erkjenner Whist.
— Arbeidsgiver stiller seg ikke bak funn eller konklusjoner, og har sine egne undersøkelser som tegner et mindre dystert bilde, men vi har inntrykk av at de forstår at problemstillingen er viktig for oss. Vi opplever også at alle arbeidsgiverne, sentralt i kjedene, er opptatt av at også apotekere og bestyrere skal ha gode arbeidsvilkår. Uenigheten går i hovedsak ut på hvilke virkemidler som kan sikre dette, og hvorvidt det i praksis er mulig å si ifra når det blir for tøft.
LES OGSÅ: Ny undersøkelse viser at apotekere er under høyt press
Alt må dokumenteres
Frem mot 2028 når teksten igjen skal forhandles, håper Whist at driftskonsesjonærene som er medlem i foreningen, hjelper til med å dokumentere situasjonen.
— Jeg har én klar oppfordring: Alle driftskonsesjonærer må sørge for å legge inn i arbeidsgivers tidsregistreringssystemer all tiden man som driftskonsesjonær bruker; om det er i drift eller knyttet til administrasjon, om det er på apoteket, hjemme på kveldstid, i helg eller i ferie, eller i det som skulle vært spisepause. Dette er også viktig for at arbeidsgiver skal sikres nødvendig kunnskap, og dermed mulighet for å gripe inn dersom belastningen over tid blir uforsvarlig. I forhandlingene informerte Boots om at deres apotekere er oppfordret til å registrere all tid, og både hos Apotek 1 og Boots skal dette la seg gjøre i Quinyx, sier han.
— Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon.
Whist understreker at det også er viktig at hvis de har dialog med ledere og får avklaringer muntlig, må avklaringene oppsummeres i en e-post til lederen, slik at eventuelle misforståelser kan bli avklart umiddelbart. Uten dokumentasjon blir det påstand mot påstand dersom det oppstår en disputt.
LES OGSÅ: Ingen streik for farmasøyter i stat og kommune
Skritt i riktig retning for sykehusapotek
I de fire sykehusapotekene har tillitsvalgte tatt opp ulike problemstillinger, men arbeidstid og arbeidstid på reiser har vært viktige tema.
— Der opplever vi at vi nå har kommet mange skritt i riktig retning.
Ønsker overskuddsbonus
Når det gjelder resultatene fra forhandlingene om økonomi, er ikke Whist overveldende positiv.
— Det er FFF, frontfagsfatigue, over hele linjen. Frontfaget praktiseres ikke som en norm over tid. Gjennomgående presenteres frontfagsrammen av arbeidsgiverne som en fasit og et tak, sier han.
Tilbakemeldingene han får fra tillitsvalgte er at de fire avtalte forhandlingskriteriene, bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne, i liten grad er gjenstand for faktisk dialog med arbeidsgiver.
— Frontfaget er maks, og det er veldig vanskelig å komme over frontfaget, sier han og slår fast at når medlemmene i Farmaceutene opplever at arbeidsgiver år etter år leverer flere hundre millioner kroner i overskudd til eierne, oppstår det over tid et forklaringsproblem overfor de ansatte, som ikke opplever å få ta del i gevinsten.
— Jeg skulle gjerne se at overskuddsbonus hadde blitt introdusert.
Han mener flere arbeidsgivere godt kunne latt alle ansatte få en bonus når det går bra. Bonus innebærer ikke at lønnskostnadene økes permanent, og vil derfor ikke innvirke på fremtidig konkurranseevne. Dette mener han også vil kunne være et godt grep for apotek som sliter med å rekruttere og beholde folk.
De hovedtillitsvalgte fra Apotek 1 og Boots er litt mer positive til samarbeidet med arbeidsgiverne sine og skryter av dialogen med kjedene i årets forhandlinger.
Farmasøyter må kreve mer
For lønnsnivået til norske farmasøyter under ett er uansett problemet at det etableres ved ansettelse, og et lønnsoppgjør i tråd med frontfaget gir ikke rom for korreksjon.
— Vi vil aldri få endret nivået til farmasøyter gjennom vanlig lønnsoppgjør. Det må skje gjennom forhandlinger om lønn ved ansettelse, og våre medlemmer må være mye, mye tøffere i forhandlingene. Det er mangel på farmasøyter i Norge. Det er forstemmende å se at farmasøyter i Norge i altfor stor grad aksepterer første tilbud. Man må alltid spørre om mer. Det er ikke sikkert du får det, men du må spørre, poengterer Whist som har en utfordring til alle medlemmer i Farmaceutene.
— Samtlige medlemmer bør i løpet av året teste markedsverdien sin ved å søke jobb et annet sted.
De behøver ikke ta jobben, men får de et bedre tilbud, så kan de vurdere totalpakken.
LES OGSÅ: Piotr brukte lønnsstatistikken, økte lønnen betydelig
Spennende høst i Vitus
fremdeles gjenstår litt av lønnsforhandlingene. I høst skal foreningen gjennom SAN – Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, forhandle om tekst med NMD.
Det skal gjøres en større endring i form av at B-delen i avtalen som nå kun gjelder for farmasøyter i apotek, skal endres til å gjelde alle SAN-medlemmer i NMD. B-delen er de virksomhetsvise delene av overenskomstene i Spekter.
— Vi vil ha apotek, apotekere, lager og servicekontor inn i én overenskomsten, og det blir spørsmål om hvordan det skal innrettes, sier Whist som tror det kan bli harde diskusjoner, men understreker at det er konfliktrett på den forhandlingen.
Han oppfordrer samtidig medlemmene i NMD til å komme med innspill om hva som vil være gode løsninger.
(Publisert i NFT nr. 4/2026, side 13-14.)
