Å donere legemidler til kriseområder er i beste fall unyttig

Når krig, jordskjelv eller andre hendelser skaper humanitære kriser, er det mange som sender esker med alt fra leker til legemidler. Noen ganger er eskene fulle av ting som kommer til nytte og blir tatt imot med glede, men ofte er det som kommer helt unyttig, og det skaper bare ekstra arbeid for hjelpemannskapet som allerede er sterkt presset på tid og ressurser. Det kan være ullgensere til Haiti eller utgåtte legemidler.   

— Folk og land er generøse og sender legemidler. Når disse legemidlene kommer til land hvor det er konflikt, så må vi bruke mye tid på å kontrollere legemidlene, og det tar tid og ressurser. Hvis du gir penger og stoler på farmasøyten som tar de gode avgjørelsene, vil det hjelpe mye og spare tid og spare energi, sa farmasøyt og apoteker fra Libanon, Luna El Bizri.

LES OGSÅ: Norske farmasøyt drev sykehusapotek i Gaza

Gi penger, ikke legemidler

El Bizri deltok under årets store internasjonale farmasikongress i regi av FIP.

Der snakket hun om hvor viktige farmasøyter er når det skjer en humanitær krise. Hun fortalte blant annet om hvordan farmasøyter og apotek virkelig var en førstelinjetjeneste for helsehjelp og helsediplomater under bombingen av Libanon i 2024. Den nasjonale farmasiforeningen og apotekene organiserte seg og samarbeidet med leverandører, myndigheter, annet helsepersonell, hjelpeorganisasjoner og befolkningen for å opprettholde befolkningens tilgang på legemidler.

Hun setter pris på at folk og organisasjoner ønsker å hjelpe, men hadde en klar oppfordring.

— Gi penger i stedet for å gi disse legemidlene.

Ullgensere i tropiske strøk og unyttige legemidler

Den libanesiske farmasøyten fikk støtte av de andre foredragsholderne som var samlet for å snakke om hvordan farmasøyter jobber og gjør stor nytte for seg i krig og kriser.

— I en krise er du allerede overveldet av arbeidet med å dekke grunnleggende behov, og så kommer det esker med ullgensere til tropiske strøk eller legemidler vi ikke trenger. Da blir det en byrde oppå den jobben og avleder deg fra den jobben du egentlig skal gjøre, sa Sylvain Grenier, president for FIP Military and Emergency Pharmacy Section.

 

Vi ser farmaindustrien sender ting de har overskudd på, fordi de trenger å bli kvitt det. Eller; kanskje de tror det faktisk er nyttig å sende vitamin C, men det er ikke det.

^{Barbara Scoralick Villela}

 

Uansett hvilket land hjelpeorganisasjoner jobber i, avkreves de samme standarder som når de skal rydde opp etter en hendelse.

— Selv om et land har hatt jordskjelv, så er det ikke sånn at reglene ikke gjelder lenger, og du kan kaste alt i søpla. Og i disse landene katastrofer skjer, så har de ikke infrastruktur lenger til å destruere legemidlene. Så det er også en virkelig byrde som det blir pålagt. Det er ikke bare snakk om å klage på at det blir for mye jobb. Det gjør det nesten umulig å gjøre arbeidet ditt, slo han fast.

— Så dette er veldig viktig. Vi ønsker ikke at selskapene skal sende legemidler. Vi ønsker at de som er på bakken, skal kunne etterspørre det de trenger, så de faktisk kan hjelpe befolkningen i stedet for å ha en ekstra byrde.

Masse sløseri

Leder for den engelske farmasøytfagforeningen (PDA), Mark Koziol, som tok initiativet til å etablere Medicines to Ukraine etter invasjonen og er relativt fersk innen humanitært arbeid, har samme opplevelse.

— Det vi oppdaget da vi kom til Ukraina, var at det var masse sløseri. Det var legemidler som ble sendt av befolkningen til grensen, og det var meningen at det skulle hjelpe mennesker, men det som skjedde var at det ble lesset av på grensen til det var et fjell av esker. Når vi snakket med myndighetene, så spurte de om vi kunne oppdra befolkningen og si at de ikke må sende flere esker, for det er bortkastet støtte, poengterte han.

— Lærdommen vi har, er at når vi snakker om legemidler, så må vi finne ut hva som trengs og skaffe akkurat det det er behov for. Alt annet kaster bort ressurser, fyller lagerhaller og ender på siden av veien.

Medicines To opererer nå i flere land og etablerer en legemiddellogistikk basert på farmasøytisk kompetanse som samler inn penger, finner ut hvilke legemidler som trenges, skaffer dem og frakter dem på en effektiv og riktig måte dit de skal.

LES OGSÅ: Nå kan alle farmasøyter gjøre en stor innsats for Ukraina

Industrien sender det de vil bli kvitt

Barbara Scoralick Villela, fra Colombia universitets International Center for AIDS Care and Treatment Programs (ICAP), var enda skarpere i sin mening om de som sender unyttige legemidler.

— Vi ser farmaindustrien sender ting de har overskudd på, fordi de trenger å bli kvitt det. Eller; kanskje de tror det faktisk er nyttig å sende vitamin C, men det er ikke det, presiserte hun.

— Det er ikke nyttig i en krise å sende hva som helst du har, bare fordi det er for mye på lageret ditt, og det blir dyrt for deg som industri å bli kvitt det.

Økende etterspørsel etter farmasøyter

Stephen Mawa fra Resilience and Capacity Development, Supply Chain Management Unit i FNs befolkningsfond (UNFPA) var litt mer forsiktig i sine uttalelser, og la vekt på at uansett er det viktig å ha farmasøyter.

— Det er viktig å ha farmasøyter på bakken for å kunne velge ut det som er nyttig og ha oversikt, vedlikeholde lager og eventuelt sende det videre til andre steder hvor det er behov for det. Det er en stor rolle som vokser, fordi det er milliarder av dollar som blir brukt for å skaffe legemidler, fremhevet han.

— Without pharmacist it´s anyones game.

Heldigvis er det noe de store organisasjonene etter hvert har skjønt, påpekte han.

— Da jeg startet, kunne jeg telle antallet farmasøyter på én finger. Nå har vi bestemt at vi skal kreve farmasiutdanning i alle jobber som håndterer legemidler, og vi ser det kommer flere farmasøyter, og det bidrar til bedre håndtering og mindre sløseri, sa han og oppfordret farmasøyter til å følge med fordi det nå blir utlyst stillinger og oppdrag for farmasøyter jevnlig.

At organisasjonene har innsett at de har behov for farmasøytisk kompetanse, er også opplevelsen til Koziol som først tok kontakt med hjelpeorganisasjoner med tanke på at Medicines To kunne gi dem penger til å kjøpe legemidler for.

— Men de var mer interessert i å gi oss masse penger for å bruke ekspertisen vår, smilte han.

— Det overrasket oss, men hvorfor skulle det det. Det er det vi gjør best.

LES OGSÅ: Leger uten grenser leter etter farmasøyter

(Publisert i NFT nr. 8/2025 side 18-20)