Alle har sterke meninger om rusmidler som legemiddel

Aktivisme på godt og vondt

På den ene siden ser Bramness idealistene som ofte har hatt noen positive opplevelser og som mener alle må få muligheten til å oppleve det samme.

— Det er jo aktivisme som bygger ofte på de beste intensjoner. Jeg har ikke blitt så populær fordi jeg har sagt at det er drivkraften, men også akilleshælen til en del av forskningen rundt psykedelika. Man er veldig ivrig etter å finne positive resultater, men ikke fullt så etterrettelig når det gjelder å rapportere negative resultater, sier han og legger til at det samtidig er engasjementet og idealismen som i det hele tatt gjør at det er gjort forskning – også viktig og god forskning – på psykedelika.

— Det er jo ikke forskning som det er lett å finne penger til, for det er ikke mye penger å hente for legemiddelfirmaene.

Blindet av ideologi på begge sider

På den andre siden står moralistene som nesten på refleks forkaster all snakk om positive sider ved rusmidler. Bramness minnes blant annet en smertekonferanse hvor han stilte spørsmål om cannabis til anestesileger som holdt foredrag.

— De var utrolig avvisende til at cannabis hadde noen som helst effekt, og jeg stilte spørsmål om den og den evidensen, men den ga de ikke fem flate øre for: «Dette er jo bare et rusmiddel.» Da tenker jeg det ikke bare er proponentene og de som er for å prøve ting, som er blindet av ideologi. Da er det også noen på motsatt side.

LES OGSÅ: RELIS er ikke overbevist om ketamins fortreffelighet

Endret mening om ketamin

Når det gjelder ketamindebatten, har Bramness fått sin del av motstand fra begge sider. I 2019 skrev han en kronikk om ketamin og andre psykedelika. Da slo han fast at når det er forsket så lenge og mye på psykedelika og ikke funnet noe, så er det ikke mangel på forskning, men mangel på effekt som er forklaringen.

— Jeg har vært skeptiker fordi jeg syntes det var mye aktivisme hos de som fremmet det. Da fikk jeg høre det av veldig mange av de som var overbevist, smiler han.

 

På generelt grunnlag innenfor rusmiddelfeltet, så er frontene steile og person­angrepene sitter litt løsere enn i en del andre sammenhenger.

^{Jørgen G. Bramness}

 

I 2023 følte han evidensen for effekten av ketamin var god nok, ombestemte seg og ble med på en kronikk som kritiserte Beslutningsforum for å bruke for lang tid på å behandle godkjenningssøknaden om ketamin.

— Det må jo sies å være et gode når folk som er akutt suicidale får det litt bedre en liten stund, og så er det noen kliniske effekter som er helt klart positive.

Han er glad Beslutningsforum nå har tatt avgjørelsen de gjorde, men er klar på at evidensen for kortvarig behandling er god, men for langvarig behandling er den ikke overbevisende.

— Da jeg holdt foredrag om hvorfor jeg skiftet mening på Ketaminkonferansen for en måned siden, så sa jeg at «en ting er helt sikkert: Jeg kommer til å skifte mening igjen», sier han og slår fast at det ikke er hans jobb å støtte den ene eller andre siden.

— Rollen til forskeren er å stille spørsmål ved de tingene vi tror er sant og eventuelt prøve å motbevise det.

Vanskelig å forske på psykedelika

En annen grunn til at Bramness holder åpent for å igjen endre mening, er at det er vanskelig å være sikker på resultatene fra forskning på ketamin og annen psykedelika.

— Det er veldig vanskelig forskning dette her, for det er jo forskning som er helt umulig å blinde, og den forskningen som virkelig har kommet nærmest å gjøre det, gjør at vi skal stille noen kritiske spørsmål, sier han og viser til en artikkel i Expert Review of Clinical Pharmacology av Muthukumaraswamy og medarbeidere som viser hvor lett det er å overestimere effektene av psykedelika grunnet problemer med blinding.

— Menneskets evne til attribuering er uendelig. Så hvis man har en veldig sterk opplevelse og noe skjer etter det, så har de en tendens til å sette de to tingene sammen. Hvis man ser en pasient blir veldig frisk eller opplever selv at man får et helt nytt syn på livet etter å ha tatt psykedelika, så er det en såpass sterk opplevelse at det er vanskelig for folk å tenke at dette kunne skjedd uansett. Sånn funker ikke hjernene våre og sjelene våre.

Han skulle også ønske seg flere studier som skiller terapien fra legemiddelet, slik at det kunne være mulig å si noe om hva som er effekten av det ene og det andre.

— Hva tenker du om plastisiteten i hjernen som forsvarerne mener psykedelika skaper og som de mener er så viktig?

— Jeg er veldig forsiktig med å snakke om hva det er som skjer, for der synes jeg fantasien har satt få grenser, og det er bruk av en god del ord som i beste fall er flertydige og i verste fall tåkeleggende. Samtidig er det sånn at vi bruker en god del medisin innenfor psykiatrien hvor vi ikke kjenner til hvorfor det virker. Det betyr jo ikke at vi ikke kan ta det positive resultatet fra kliniske studier og si at det virker, sier han.

— Jeg har også vært lege såpass lenge at jeg vet at selv der hvor vi tror vi vet hvordan ting virker, så får vi også overraskelser. Jeg driver en del med smertebehandlingsforskning og ser litt på hvordan opioider virker, og der er det jo sannheter som står for fall. Så det er ikke noe unikt med ketamin at vi er litt i blindsonen når det gjelder hva som egentlig skjer, tilføyer han.

LES OGSÅ: Overdrevent stor optimisme og pessimisme om cannabis som medisin

Farer, men de overdrives

Bramness understreker at han ikke er blind for problemene med ketamin, blant annet misbruk- og avhengighetsproblematikken og faren for psykose, men han føler nok farene overdrives.

— Dette er et middel som er brukt veldig mye i anestesi over mange år, så vi vet jo at dosert riktig, så er det ikke veldig skadelig, og vi skal ikke overdrive skadepotensialet.

Selv om det er relativt liten interesse fra de store legemiddelfirmaene, minner han om det er økonomi i ketamin og andre psykedelika.

— Det er grunn til å være oppmerksom på at noen av klinikkene som tilbyr dette, tjener en del penger på dette, så de økonomiske interessene i det må man også være oppmerksom på, sier han og understreker samtidig at han ikke vil være for hard med de private klinikkene siden han vet at de fleste driver redelig, med en stor porsjon idealisme og ikke blir rike av det. I tillegg antar han tilsynsmyndighetene følger ganske nøye med.

Til tross for sterk polarisering på rusmiddelfeltet, kan Bramness opplyse at han faktisk har funnet et emne hvor følelsene er enda sterkere.

— Jeg trodde jo at jeg var i hardt vært da jeg var på rusmiddelfeltet, men så kom jeg inn på tobakksfeltet for noen år siden. Der er det enda steilere fronter.

(Publisert i NFT nr. 3/2026, side 24-25.)