Forskningen på polyfarmasi og avmedisinering får ofte resultater som gir inntrykk av at det er store gevinster i å få eldre til å slutte med noen av legemidlene sine. Denne forskningen baserer seg ofte på observasjonsstudier med de svakheter de har med å avdekke kausalitet. 

— Det er mange studier som ender med en konklusjon som sier: Folk bruker medisiner. Folk dør. Medisiner er dårlig for deg. Det er veldig lett å ende på den konklusjonen, sa farmasøyt og professor ved Syddansk Universitet og Sygehusapotek Fyn, Odense Universitetshospital, Anton Pottegård, i en samtale om avmedisinering under årets FIP-kongress i som ble holdt i København.

LES OGSÅ: Legen synes det brukes skremmende mye legemidler i sykehjem

En kakofoni av legemidler

Før Pottegård holdt professor Dee Mangin fra University of Otago Christchurch i New Zealand og McMaster University i Canada innlegg. Hun viste til flere studier som viser god effekt av å ta bort legemidler, og hun har stor tro på avmedisinering. Ikke minst mener hun det gir pasientene bedre livskvalitet.

— Å redusere byrden av polyfarmasi gir oss den beste muligheten til å forbedre behandling av eldre mennesker i de neste 30 årene, sa hun. 

For å gi tilhørerne et inntrykk av hvordan det er å bruke mange legemidler samtidig, spilte Mangin musikk av Bach, Miles Davis, Leonard Cohen, The Four Tops og Bruce Springsteen samtidig. 

— På egenhånd høres de bra ut og får oss til å føle oss bra, men når vi spiller alle samtidig blir det en kakofoni, og det er litt sånn for pasienter med polyfarmasi. 

LES OGSÅ: Sykehjemsoverlegen: Avmedisinering er umulig uten de pårørende på laget

Forskere med en agenda

Pottegård understreket at han er enig i stort sett alt Mangin sa om farene ved polyfarmasi og fordelene ved avmedisinering, han anser seg selv som en del av avmedisineringsmiljøet, og han har vært leder for en arbeidsgruppe som har utarbeidet nye retningslinjer for avmedisinering på oppdrag fra Dansk Selskab for Almen Medicin. 

 
Alle legemidler fortjener en ferie.

Dee mangin

 

Pottegård er dog bekymret for at det gjøres mye dårlig forskning innen avmedisineringsfeltet og at mange lar seg blende av tallene. 

— I avmedisineringsmiljøet, ti år etter at det ble en bevegelse, tror jeg vi er i en veldig reel risiko for å bruke enhver mulighet til å få frem vår agenda, og det er en risiko for at vi velger forskning som ærlig talt er av lav kvalitet som kanskje vil gi en kortsiktig fordel, men som helt sikkert vil gi en backlash på lang sikt, slo han fast.

Stoler ikke på bevisene

Pottegård trakk frem flere utfordringer ved å studere avmedisinering. Blant annet er det vanskelig å vite når og hvorfor folk slutter å bruke et legemiddel, ofte er studiene gjort i etterkant når forskerne allerede vet utfallet og har lett for å designe studiet ut fra det, og det er vanskelig å vite hvilket utfall som er det beste målet.  

Den største utfordringen er uansett forveksling av indikasjon. Han viste til en studie av legemiddelbruk hos mennesker som flyttet inn på pleiehjem med en graf som viser at de som brukte 20 legemidler da de flyttet inn, hadde fem ganger større sjanse for å dø innen ett år enn de som ikke brukte noen. 

— Det er ikke spesielt overraskende når du tenker over det, men det er en veldig overbevisende graf om at polyfarmasi er usunt for deg, sa han. 

—Problemet er at hvis jeg gjør en grov justering for morbiditet, tidligere historie med kreft, infarkt, demens, hva som helst, så reduserer vi plutselig risikoen ned til en to ganger større risiko. Hvis du har noe som er veldig sterkt korrelert justert så vidt og bare bittelitt gjenstår, skal du være veldig forsiktig med å tolke residualeffektene.

 
Det er mange studier som ender med en konklusjon som sier: Folk bruker medisiner. Folk dør. Medisiner er dårlig for deg.

Anton Pottegård

 

Enda større effekt blir det ved å se på befolkningen i helhet. Da har de som bruker noen få legemidler 18 ganger så stor sannsynlighet for å dø som de som ikke bruker noe, men justeres det grovt for underliggende sykdommer, er tallet fort nede på bare 1,5 ganger så stor sannsynlighet for å dø.

— Mange studier der ute vil bruke denne typen metode og konkludere med at siden ikke alle ble borte, så er det antakelig en residualeffekt av polyfarmasi. Fra et observasjonelt synspunkt så er det en veldig farlig konklusjon. Antakelig klarte vi bare ikke justere for alt, sa Pottegård.  

— Så det er veldig lite bevis for denne grunnleggende ideen om at polyfarmasi er usunt; eller i alle fall bevis jeg stoler på, slo han fast.

Anbefaler metoder fra den gamle skolen

Den danske forskeren mener forskningen på avmedisinering bør ta et skritt tilbake og bruke metoder som gir mer solide resultater enn observasjonsstudier. 

— Jeg anbefaler å ta det litt tilbake til noe mer grunnleggende enn å prøve å bevise fordelene ved avmedisinering. Jeg mener vi bør gjøre mye mer av de rent deskriptive studiene: Hvor mange legemidler bruker hvem og hvor lenge. Vi bør også, som epidemiologer av den gamle skolen, se etter naturlige eksperimenter, sa han og la til at observasjonsstudier kan være gode å ha for å støtte opp under funnene i andre studier og se på risiko etter at korrelasjonen er etablert. 

to farmasøyter diskuterer

Optimal forskrivning viktigere enn avmedisinering

Under samtalen i etterkant var det god tone mellom deltakerne, og Mangin påpekte at det er viktig å ikke se seg bind på antallet legemidler og på død og liv skulle avmedisinere. 

— Vi burde heller snakke om optimal forskrivning, sa hun. 

I det ligger det også at forskrivning er en prosess mer enn en enkelthandling. Hun viste til forskning som sier at det er gode systemer for å forskrive legemidler, men det er ikke gode systemer for å avforskrive legemidler, og ofte blir pasientene stående på legemidlet lenger enn anbefalt. Derfor oppfordret hun alle til å vise klinisk mot og våge å ha en rutine på legemiddelpauser for å vurdere videre bruk. 

— Alle legemidler fortjener en ferie, konkluderte hun. 

LES OGSÅ: Norsk oversettelse av START 3 og STOPP 3