Uten tillit kan neste krise bli katastrofal

Etter pandemien og i en urolig verden er det få som betviler at kriser av en viss størrelse vil treffe Norge med mer eller mindre jevne mellomrom. Direktoratet for medisinske produkter (DMP), med direktør Trygve Ottersen i spissen, er en av de offentlige instansene som legger mye arbeid i å være klar for den krisen, med sin supersatsing på beredskap. Da holder det ikke å bare ha en plan for hva vi skal gjøre når det smeller.

— Veldig mye handler om å gjøre bedre det som vi gjør til hverdags, fordi da er det lettere å skalere opp og gjøre det under vanskelige omstendigheter, sa han under Farmasidagene som i år ble avholdt 13.–14. november i Oslo Kongressenter Folkets Hus.

Farmasidagene begynte mørkt med noen små glimt av håp da programkomiteens medlem Birgitte Lloyd (leder i Norges Farmaceutiske Forening) først stilte spørsmålet: Hva er den neste krisen? Og programkomitéleder Kristin Svanqvist (Head of Market Access & External Affairs, Merck Norge) fortsatte med å spørre om vi nå går fra vondt til verre.

Se flere glimt fra Farmasidagene 2025 her. 

Marerittet er en krise uten tillit

Bygge tillit er noe av det hverdagsarbeidet DMP-direktøren mener vi ofte undervurderer. Marerittet hans er at vi går inn i neste krise med mye mindre tillit enn vi gikk inn i pandemien.

— Mye av det vi gjør nå som blir enda viktigere i de neste årene, er å ikke play with fire, ikke gjøre ting som kan underminere den gode tilliten som er i Norge, både vertikalt mellom myndighet og befolkningen, men også horisontalt mellom ulike deler av befolkningen. Vi må ikke gjøre noe som risikerer den, heller gjøre det vi kan til hverdag for å styrke den tilliten. Det vil være en form for beredskap idet vi kommer inn i neste krise.

Ottersen mener Norge er litt ruset på tilliten vi hadde under pandemien, men det er små feilsteg som skal til for at den skal forsvinne.

— Hva gjør vi i neste krise der vi ikke har tillit?

LES OGSÅ: Anne Elise Eggen fikk Det giftige kors

Alt er ikke Robert F. Kennedys skyld

En av de som mange hadde tillit til under pandemien og nå, er vaksineprofessor Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo. Hun understreket at hvis vi ønsker å opprettholde tilliten til vaksiner, må vi kommunisere bedre om dem enn vi gjorde under pandemien og betydelig bedre enn på andre siden av Atlanterhavet.

— I USA og Canda har det virkelig skåret seg fordi den kommunikasjonen er så overforenklet, og den er så polarisert, sa hun.

 

Vi må sørge for at folk klarer å vurdere kunnskapen som kommer ut, og at de er vaksinert mot ville og sprø ideer. For de er smittsomme!

^{Nina Kristiansen, journalist i forskning.no}

 

Grødeland viste til at helseministeren i USA, Robert F. Kennedy jr., har gjort det han kan for å snakke ned vaksiner, at vaksinegraden i USA er under det som kreves for å skape flokkimmunitet, at det har vært meslingepidemier som har ført til dødsfall hos ellers friske småbarn og at titalls barn ble lagt inn med vitamin A-overdose etter han anbefalte vitamin A fremfor vaksine.

— Vi kan skylde på denne fyren her for mye, slo hun fast.

— Men han skal ikke få all skyld, og det er heller kanskje ikke så svart-hvitt som man kanskje tenker noen ganger, understreket hun og viste til at Kennedy ble saksøkt av en rekke amerikanske helseorganisasjoner for å ha brutt loven og satt befolkningen i fare.

— Hva var det faktisk han hadde gjort, spurte hun.

— Jo, det han gjorde, var å fjerne anbefalingen om at friske barn og gravide kvinner skulle ta årlige vaksiner mot SARS-CoV-2, altså korona, sa hun og viste frem FHIs vaksineanbefalinger på skjermen.

— Vi har altså anbefalinger som disse amerikanske helseorganisasjonene mener er sterkt farlige for helsen til befolkningen.

USA har hatt et annet nivå for å anbefale vaksine, som blant annet skyldes at de tar med økonomiske begrunnelser i anbefalingene og mener det er viktig å ta vaksine for å holde folk i jobb og på skole, mens Norge begrunner anbefalingene med at de skal hindre alvorlig sykdom og død.

LES OGSÅ: Gunnveig Grødeland søker folk til unik norsk vaksinestudie

Myndighetene må kommunisere mer edruelig

Slike og andre nyanser er det viktig å være tydelige og ærlige om før vi går inn i neste krise, mener Grødeland som pekte på at også i Norge er retorikken tidvis feilaktig. Ganske tidlig i pandemien ble det klart at det var eldre og alvorlig syke som døde av korona, men i lang tid etter det møtte hun unge friske mennesker som nesten trodde de kunne dø bare de gikk ut døren.

— Det å gjøre egentlig alt for å hindre spredning, og kanskje ikke tenke nok på konsekvensene av spredning, hva som er risikoen og hvem som rammes av tiltakene som implementeres, det har gitt en polarisering, og ting er veldig, veldig svart-hvitt veldig ofte, og det tror jeg bidrar til å skyve flere personer som kanskje ellers ville kunne ta vaksiner, over i en gruppe der de sier nei.

Grødeland ser med bekymring på synkende vaksinegrad i Europa og mener at hvis vi skal kunne snu det og møte neste krise, må vi gjøre gode risikovurderinger og kommunisere mer edruelig om risiko.

Må holde flest mulig ute av kokoland

Forskningsjournalist i forskning.no, Nina Kristiansen, er også bekymret for det samme som Grødeland. Det finnes til syvende og sist ikke så mange konspirasjonsteoretikere, folk som forkaster alle aksepterte sannheter eller som ikke stoler på myndigheter og forskning. Men det er mange som er bekymret og som lurer og tviler, og de må det være respekt og plass for.

— Vi kan ikke stemple alle som setter spørsmålstegn, som fiender av folket eller trussel mot folkehelsen, konstaterte hun.

— Vi kan presse dem inn i kokoland hvis vi behandler dem sånn.

Kristiansen mener myndigheter, forskere og media var for dårlige til å gi plass til tvilerne under forrige pandemi.

— Vi må bli flinkere til å snakke over politiske grenser og ulike fortolkninger av situasjonen. Hvis vi ikke gjør det, så vil vi ende opp som i USA, advarte hun som nylig kom hjem fra en lengre og tidvis skremmende reportasjetur i landet.

Det andre hun mener de samme instansene må bli bedre på, er å formidle forskning ærlig og tydelig. Forskning går sakte og innebærer mye usikkerhet, og det er viktig at folk skjønner hvordan den faktisk foregår.

— Vi må sørge for at folk klarer å vurdere kunnskapen som kommer ut, og at de er vaksinert mot ville og sprø ideer. For de er smittsomme!

(Publisert i NFT nr. 9/2025 side 8-10)