Farmasøyt og en av gründerne bak Medisindagboka, Magnus Andersland Antonsen, erkjenner at farmasøyter tradisjonelt ikke er de mest risikovillige, men at det skal være en motsetning mellom å være farmasøyt og være gründer, er han ikke enig i. 

— Som farmasøyt så er man på mange måte godt rustet til å bli gründer, for du er lært opp til å bry deg om kvalitet og du har lært om produktutvikling. Farmasøyter kan hele prosessen for hvordan et legemiddel går fra å være for eksempel sjøgress i havet til å faktisk bli et produkt i markedet. Vi er også god på GDPR; vi er jo litt jurister i forkledning noen ganger, for vi må lære så mye lovverk. Så jeg tror egentlig farmasøyter kan passe godt til å være gründer, sier han når vi møter ham på Graffi Grill i hjembyen hans, Tromsø i november. 

— Og innenfor helsesektoren så må man så klart alltid vurdere risikoen. Det man må være litt forsiktig med er at man ikke henger seg for mye opp i kvalitet, for av og til så må man gå videre, legger han til med et smil.

Ubeskjeden farmasøyt

Vi spiser hamburger og snakker om Medisindagboka; appen Antonsen har utviklet sammen med farmasøyt og studievenn, Rasmus Pedersen, og dataarkitekt Robin Sjøvoll. Medisindagboka har vekket begeistring i farmasimiljøet og utløst relativt mye penger fra både nasjonale og lokale innovasjonsaktører. 

— Jeg føler folk synes det er kult at det er noen farmasøyter som prøver å starte opp noe eget. Noen er kanskje litt stolt på en måte. Også er det gode tilbakemeldinger på selve løsningen. Det er egentlig et genialt hjelpemiddel hvis du har lyst til å ha oversikt over medisinbruken din. Det er kanskje den beste løsningen på det norske markedet i alle fall, smiler han ubeskjedent.  

Laget app i stedet for å studere

Historien om Medisindagboka begynte da Antonsen og Pedersen begynte å jobbe sammen på andre året av masterstudiene i farmasi ved UiT Norges arktiske universitet.

— Når man sitter og jobber på eksamen, blir man på kort tid presentert for mange problemstillinger spesielt i helsesektoren, så da syntes vi det var mye artigere å diskutere disse problemstillingene og prøve å komme med litt innovative løsninger på dem. Vi hadde flere både gode og dårlige ideer opp gjennom tiden til løsninger på verdensproblemer, sier Antonsen. 

— Tidlig fikk vi en idé om en medisinapp siden det er såpass mange folk som bruker legemidler feil, men hvordan kunne man løse det på en innovativ måte?

En dag de satt på et grupperom og sikkert egentlig skulle jobbet med studier, diskuterte de planene sine om en app, begynte å tegne opp ideer og løsninger med tusj på tavla og plutselig hadde de sin første prototype klar med innloggingsside, hjemmeside og medisinliste. 

LES OGSÅ: Årets farmasøyt satser som instafarmasøyt på heltid

Adrenalinkick og millionstøtte

Mot slutten av studiet måtte de prioritere masteroppgaven, og appen ble lagt på is, men under Karrieredagen på universitetet oppdaget de innovasjonsprogrammet for unge gründere fra Nord-Norge, Arctic Ignite, og innså at de måtte søke der. De ble én av ti som fikk 130 000 kroner og tilgang på rådgivere for å få sparket i gang bedriften.

— Da vi kom inn der, var det et skikkelig adrenalinkick, for da visste vi at vi skulle prøve på dette prosjektet, og at andre typer jobber kunne vente til litt frem i tiden, minnes Antonsen som tidligere på dagen var med på et arrangement av Arctic Ignite som hadde besøk av Erna Solberg. Antonsen og Medisindagboka ble brukt som bevis på at satsingene deres fungerer.

— Vi kunne ingenting om å starte en bedrift, men vi kunne jo mye om farmasi, så vi måtte lære oss å starte en bedrift, ta et regnskap og pitche ordentlig.

 

Som farmasøyt så er man på mange måte godt rustet til å bli gründer, for du er lært opp til å bry deg om kvalitet og du har lært om produktutvikling.

 

Ingen av de to farmasøytene kunne heller noe særlig om programmering og hadde fått litt hjelp av dataarkitekt Robin Sjøvoll, som er barndomsvenn av Pedersen, til å lage en prototype. Da de fikk midler fra Arctic Ignite, skjønte Sjøvoll at det hadde potensiale, og han ble med på laget.

— Så nå har vi den farmasøytiske kompetansen, men vi har også dataarkitektkompetansen. Sånn sett er teamet veldig sterkt.

Flere har etter hvert blitt overbevist av de ivrige farmasøytene. De har fått 100 000 kroner av Innovasjon Norge, og de vant publikumsprisen i Arctic Accelerator som ikke gir penger, men 50 timer veiledning. 

Ikke minst ble de en av 26 oppstartsselskaper startet av masterstudenter og stipendiater som Innovasjon Norge ga én million kroner til utvikling av selskapet i 2024. I tillegg til at pengene gir dem helt andre muligheter enn de ville hatt ellers, gir det også energi til å satse.  

— Det viser også at det er folk som har trua på oss, sier Antonsen. 

Norsk farmasi er kanskje ikke bortskjemt med unge gründere som prøver seg, men her er noen flere. 

Helhetlig løsning for hverdagen til en legemiddelbruker

Det tekniske i appen har krevd mye arbeid, mens den farmasøytiske delen av ideen var ganske klar helt fra starten.

— Ambisjonen er å ha en helhetlig løsning for hverdagen til en legemiddelbruker, sier Antonsen.

Hovedoppgaven til Medisindagboka er å dekke hverdagsbehovene til legemiddelbrukerne som ut fra hva folk har sagt til dem, handler mye om å huske å ta medisinen sin og huske å fornye resepten. 

— Det som er så fint med å være farmasøyt, er at du har gode muligheter til å se legemiddelbrukeren i hverdagen. I motsetning til kanskje leger og sykepleiere på sykehuset, så du ser liksom de faktiske dagligdagse behovene, tror han.

— Vi prøver å være helt på gulvet for pasienten. 

nærbilde av Magnus Andersland Antonsen

Kjernen i appen er at brukerne legger inn alle medisinene sine, på sikt håper de å kunne laste dem ned fra Helsenorge. Appen er koblet opp mot apotekenes datasystem FEST som den henter informasjon om medisinen fra. Enten ved å søke opp navn eller ta bilde av strekkode. De får varslinger når de skal ta dem, og de huker av når de er tatt. Appen registrerer også pakningsstørrelsen og varsler når det er på tide å fornye.

— Når vi snakker med folk, er det sånne hverdagslige ting de sier faktisk er utfordrende å få til.

Etterlevelse som et spill

I tillegg er det en bonusfunksjon de har fått god respons på. 

— Det er en kalenderside der du får se statistikk på etterlevelse som regner ut hvor flink du har vært. Hvis du har glemt å ta medisinen så er du mindre flink, og du får en prosent. Det er noe vi har testet, og folk liker veldig godt at de kan få feedback på hvor flink de har vært på å ta medisinen, sier Antonsen. 

Logget informasjon om pasientens etterlevelse, som viser om de har tatt medisinene hver gang eller bare 70 prosent av gangene, kan også være nyttig å ta med til legen. 

— I stedet da for å legge til en ekstra medisin, så kan du kanskje være litt flinkere til å ta den blodtrykksmedisinen du allerede har, eksemplifiserer han.

I tillegg er det en del informasjon knyttet til de forskjellige legemidlene og lenke til Felleskatalogen i appen. 

— Sånn er det i dag, og så er det masse funksjoner videre som er planlagt. 

LES OGSÅ: Spillifiserer farmasiutdanningen

Brukerens behov er det viktige

Da Medisindagboka hadde fått de første midlene, lagde de en første versjon av appen, som de dro ut for å teste så nært på mulige brukere de kunne. 

— Vi tok med oss et klappbord og noen plakater, og så stilte vi oss opp på Jekta storsenter og spurte om folk ville se på det vi hadde laget og teste litt for å få tilbakemeldinger, forklarer han.  

— Når man skal lage en digital løsning som legemiddelbrukerne skal bruke og føle de har behov for, så må du ha brukerkontakt og snakke med folk. Det er noe vi har gjort hele tiden og har fått gode tilbakemeldinger. Når du har fått tilbakemeldinger, så drar du tilbake til kontoret, gjør utvikling basert på de tilbakemeldingene, og så drar du ut og tester på nytt igjen. Det er sånn vi har jobbet hele tiden.

 

Det er egentlig et genialt hjelpemiddel hvis du har lyst til å ha oversikt over medisinbruken din. Det er kanskje den beste løsningen på det norske markedet i alle fall.

 

Å utvikle den i tett dialog med brukerne, tror Antonsen er det som vil skille dem fra eventuelle konkurrenter som ofte utvikles med utgangspunkt i helsepersonells behov eller antakelser om brukernes behov. 

— Ofte sier man: Ja. Dette er veldig bra for legen din, så du som pasient er nødt til å bruke det, selv om du har ikke lyst. Vi lager en løsning som pasienten selv har lyst til å bruke. Hvis vi klarer å lage noe som dekker behovene til pasientene, så vil det også komme masse god informasjon og data som vil være verdifull for helsepersonell. Så vi går litt andre veien enn hva som kanskje er vanlig.

Ønsker investorer

Mange viser interesse for Medisindagboka, men det er som alltid et spørsmål om betalingsvilje og eventuelt hvem som skal betale. Per i dag tester de Medisindagboka som et betalt abonnement. Foreløpig har appen blitt lastet ned 300 ganger, og de har over 50 betalende brukere. De trenger bare 200 abonnenter for å holde den gående som den er nå, men ambisjonene er større, så nå håper de abonnementstallet vil vokse og at de finner noen som vil være med å finansiere videre oppbygging og utvikling.

Samarbeid med en større aktør som gjør at den kan være gratis for brukeren, er et alternativ. Antonsen nevner for eksempel at de kan samarbeide med en apotekkjede, hvor det kan legges opp til å bestille direkte fra det apoteket når det er tomt og gi tilbud om inhalasjonsveiledning når brukeren starter på inhalasjonsmedisin. Noe som har blitt enda enklere med apotekenes nye datasystem. 

— Grunnen til at de startet med EIK er jo at de kan koble på tredjepartsleverandører sånn som oss og integreres opp mot det, så mulighetene her for å få en skikkelig integrasjon er store, sier Antonsen.

Det kan også være noe kommuners hjemmetjeneste kan bruke som et lavterskeltilbud for å holde oversikt over pasientenes legemidler. 

Et annet alternativ er en gratisversjon og en premiumversjon, eller gjøre appen annonsebasert, men sistnevnte frister lite. 

— Vi ser også på om vi kunne gått gratis og satset på fortjeneste senere i løpet.

Kan passe på legemidlene til bestemor

Planene videre for dagboka er mange. Et mål er å hente inn mer informasjon, som interaksjoner, om medisinen skal svelges hel eller tas med mat, og presentere det på en måte som brukerne kan benytte seg av. Lenke til preparatomtalen i Felleskatalogen gir mye informasjon, men det krever farmasøytisk kompetanse å sortere ut det viktigste. 

— Det er en liten ambisjon å ha tre tips til hver av de vanligste legemidlene som brukerne får samtidig som varselet om at de skal ta dem, noe som vil bidra til at folk bruker medisinen mer riktig, forklarer Antonsen.

Nærmere i tid ligger en pårørendefunksjon, hvor det er mulig å holde øye med andres legemiddelbruk. 

— Da er det fullmakt og signering med bankID, hvor jeg faktisk kan hjelpe for eksempel bestemora mi i Haugesund med å følge opp legemiddelbruken bare med å bruke min egen telefon, sier han som er spent på den funksjonen flere har etterspurt. 

— Den er neste på utviklingslista, men det er en stor funksjon å implementere, med bankID og signering og alt.

Gründerlivet

Med studentmillionen fra Innovasjon Norge er de foreløpig optimister og satser videre med både markedsføringskampanjer og utvikling, og Antonsen som har 50 prosent stilling på Sykehusapoteket ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har hovedansvaret for å reise rundt og snakke varmt om appen til investorer og andre som vil høre, skrive søknader og andre nødvendige oppgaver. De to andre har hundre prosent stillinger andre steder og bruker den tiden de har på fritiden til å jobbe med Medisindagboka. 

— Det er det som er gründerlivet. Det er usikkert. Hovedmotivasjonen er at vi må klare å lage en løsning som kan hjelpe mange folk. Nå er den ute på App Store og Google Play, men i hodet mitt er det så mange ideer om hvordan den kan blir bedre, så jeg gleder meg til veien videre, sier han før vi stresser til flyplassen og lar ham sitte i fred og spise ferdig hamburgeren sin.