Fra reseptarskole til forskerutdanning

I 1960 ble det som nå er farmasiutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet, opprettet som Reseptarutdanningen. 60 år senere gledet avdelingsleder Anne Berit Walter seg til å feire jubileet. Så kom pandemien, og all fest ble forbudt.

— Så vi skal feire i 65-årsjubileet i år. Ikke at 65 år er så mye å feire, men vi fikk ikke feiret 60-årsjubileet, smiler hun.

Utdanningen har gjennomgått mange endringer i sine 65 år, spesielt de siste årene da Oslomet ble universitet, og de fikk ph.d.-er og master. Walter har lyst til å feire det og vise det frem til resten av farmasimiljøet.

— Jeg synes det har vært en innmari spennende utvikling. Jeg begynte her som leder i 2014. Da var det jo et rent bachelorprogram, og det har skjedd masse siden da, påpeker hun.

Ikke minst vil hun at det skal være en feiring av alle farmasøytene de har utdannet og de flinke folkene som har jobbet og jobber der.

— Jeg synes det er en veldig spennende drive og en veldig fin gjeng. Så jeg synes det er verdt å markere våre 65.

LES OGSÅ: Feirer 65 feiende fine farmasøytår

Superviktige farmasøyter

Walter synes det er to elementer ved farmasiutdanningen på Oslomet som fortjener litt spesiell oppmerksomhet. Ikke minst det store antallet farmasøyter de har utdannet gjennom 65 år. Hun viser til at allerede da Reseptarutdanningen feiret sine første 25 år i 1985, ble det slått fast at skolen var en viktig bidragsyter til farmasøytisk arbeidskraft.

— Det er vel neppe noen som kan tenke seg norsk apotekfarmasi i dag uten innslag av reseptarer. De utgjør nå majoriteten av farmasøyter i norske apotek, siterer hun leder av høgskolestyret, Lars Sandnes, fra 25-årsjubileet.

— Historien viste at det var viktig i 85, og vi er jo superviktige i dag. Det er kanskje noen få apotek som ikke har reseptarfarmasøyter, men et flertall har definitivt det. Det var jo derfor den ble etablert; vi trengte den farmasøytgruppen ut i apotekene. Så det er en viktig farmasøytgruppe som har blitt utdannet gjennom disse 65 årene.

 

Jeg synes det er en veldig spennende drive og en veldig fin gjeng. Så jeg synes det er verdt å markere våre 65.

^{Anne Berit Walter}

 

Senere har det kommet flere reseptarutdanninger, men Oslomet er størst og har utdannet en betydelig andel av Norges reseptarfarmasøyter.

Ikke bare lillesøster på Bislet

I løpet av de siste to tiårene har farmasiutdanningen sakte, men sikkert bygget opp forskningsdelen og har nå flere professorer, to veletablerte og aktive forskningsgrupper (se side 18), til enhver tid en god håndfull stipendiater og fra 2022 et masterprogram.

— Vi har flere store forskningsfelt, vi har mange flinke forskere her som har både nasjonale og internasjonale nettverk, og vi har et veldig institusjonalisert ph.d.-program og har vært veldig heldige; vi har nesten kontinuerlig åtte stipendiater. Og vi har nå en fullverdig master, poengterer Walter som mistenker at det ikke er noe alle, heller ikke innen farmasimiljøet, er klar over.

— Nå opplever jeg jo at vi får en mye tydeligere stemme i miljøet, etter at vi også fikk masterprogrammet. Nå er ikke vi bare lillesøster nede på Bislet, som bare driver med bachelorstudenter, smiler hun.

— I tillegg til undervisning og uteksaminering av farmasøyter som skal jobbe i apotek, er vi også aktivt med på å videreutvikle farmasifeltet gjennom forskningen som drives ved avdelingen, legger professor Colin Charnock til.

Han har jobbet ved utdanningen siden kort tid etter at de kom til Bislet som høyskole, og er leder for den første forskningsgruppen som ble opprettet i tilknytning til farmasi.

— Det er et mål at vi skal våre i front, og vi er absolutt der og er med og videreutvikler faget, bekrefter Walter.

Det gjøres mye interessant og anerkjent forskning på Farmasi ved Oslomet. Les om det her. 

Store endringer

Charnock var også den som fikk den første stipendiaten i farmasi i 2005, ved at studieleder den gang kom innom og spurte om han ville ha en.

— Det har blitt gradvis satt mer i system, men det startet litt tilfeldig, smiler han.

— Våre to forskningsgrupper har konkurrert veldig bra om stipendiatstillingene som er utlyst årlig på fakultetet. Jeg tror vi har fått stillinger hver gang. Vi fikk to denne gangen, og ett år fikk vi tre av åtte, og det er et ganske stort fakultet vi konkurrerer med, tilføyer han.

Charnock opplever at utdanningen har endret seg betydelig siden han startet. Da var det ingen professorer, ingen hadde forskningstid å snakke om og mange av de ansatte var tidligere yrkesaktive reseptarer.

— Da jeg startet her, var det større preg av at utdanningen var yrkesrettet mot apotek. Så ble vi bachelorutdanning, og etter hvert fikk vi mer forskningstid, og nå har vi doktorgradsprogram i helsevitenskap og masterprogram i farmasi. Det har skjedd en akademisering som i flere andre helseutdanninger. Det har i grunnen forandret seg ganske mye på arbeidsplassen, slår han fast.

— Som ansatt her må du ha flere tanker i hodet samtidig, fordi den undervisningen du gir kan ikke være kun rettet mot apotek. Du må også ha mulighet til å tilby ph.d-prosjekter og masterprosjekter. Jeg synes det kan være utfordrende å balansere de ulike arbeidsoppgavene noen ganger.

Studentene skryter av miljøet på Oslomet. Det kan du lese om her. 

Pasientnær innovasjon

De forskjellige farmasiutdanningene i Norge er samkjørte og standardiserte og følger den samme forskriften for farmasøytutdanning (RETHOS), så de er mer eller mindre like, men farmasi ved Oslomet har i flere år jobbet for å etablere innovasjonstankegang både i forskning og undervisning. Med masterutdanningen har de fått en mulighet til å styrke det området ytterligere.

— Vi kaller masterprogrammet vårt pasientnær retning og innovasjon, og vi starter masterprogrammet med emnet innovasjon i helse, forklarer Walter.

— Det er noen studenter som sier at de begynner her fordi vi har det emnet. Det er et fyrtårn, smiler hun.

Historien gjentar seg

I forbindelse med jubileet har Walter lest seg opp på historien og har skjønt at man ofte ikke er så fremoverlent som man håper og tror man er.

Hun viser til at helsefagene nå har en satsing på tverrfaglighet og at de på farmasi nylig har ansatt en som skal jobbe spesifikt med tverrprofesjonell samhandling.

— Det som er interessant, er at allerede i 1995 så ble det satset veldig mye på tverrprofesjonelle studier. Det er gøy å gå tilbake og se i historien at det også var tema den gangen. Og vi tenker av og til at legemiddelpolitikk, samfunnsfarmasi og kommunikasjonsteori er nye fag, men det kom allerede inn i 1986, ikke sant, fremhever hun.

Vil være med på å utvikle farmasien

Selv om det er vanskelig å være nytenkende, lar ikke Walter seg skremme fra å ha planer for fremtiden til 65-åringen.

Nå jobber de blant annet med revisjon av programplanen for både bachelor og master.

— Vi ønsker å legge om bachelorprogrammet til organbaserte emner, legge til rette for mer fleksibilitet og se bachelor og master enda mer i sammenheng, sier hun og fortsetter med å fortelle om planer for mer studentaktive læringsformer, bruk av kunstig intelligens i undervisningen, og se på hvordan nye vurderingsformer kan tas inn i programmet.

I tillegg har hun lenge hatt en drøm om å etablere en alumnigruppe, og planen er å initiere det for masterstudentene når årets kull er ferdig.

— Som du skjønner har vi mange planer her på Oslomet. Vi ønsker å være med på å definere farmasien, ikke bare følge etter utviklingen.

(Publisert i NFT nr. 6/2025 side 13-17)