Hvordan møte apotekkunder med misoppfatninger om legemidler
Vi har spurt folk med kunnskap om apotek, sosiale medier og misinformasjon om tips og triks til hvordan møte kunder og pasienter som er misinformert om legemidler.
Mange apotekfarmasøyter møter kunder og pasienter som er redd for legemidler eller bruker legemidler feil, fordi de har fått informasjon fra en mer eller mindre reliabel kilde på internett. Noen er kanskje nysgjerrige og stiller spørsmål, andre vil ikke ha råd fra farmasøytene.
Vi har spurt en håndfull som vet litt om apotek, farmasi, sosiale medier og misinformasjon, om de har noen råd til farmasøyter som møter mennesker med tvilsom, alternativ eller direkte feil informasjon i apoteket.
- Hva er dine tips til apotekfarmasøyter som møter kunder og pasienter som er påvirket av feilinformasjon om legemidler?
- Hvordan skal de håndtere dem?
- Er det noen konkrete nettsider, podkaster eller influensere som de kan anbefale at kundene bruker for å få god informasjon?
- Har du noen andre tanker og råd?
LES OGSÅ: Apotekfarmasøyter møter mer feilinformasjon enn før
Christine Rehn Jensen
journalist og forfatter av boken Mamma er konspirasjonsteoretiker
1.
Jeg tror det aller viktigste er å prøve å bygge tillit gjennom vennlighet og dialog, heller enn å opptre som en autoritet som vet best. For mennesker som er påvirket av feilinformasjon er tillit ofte viktigere enn fakta, i første omgang. Denne tilliten er mye lettere å oppnå ansikt til ansikt enn på nett.
2.
Finn ut hva bekymringen er helt konkret. Da er det mye lettere å snakke om det. Om mistilliten er altomfattende, for eksempel i form av en forestilling om at medisiner og vaksiner lages for å skade og drepe, er det dessverre liten mulighet for å nå frem med noe som helst. Ingen farmasøyt eller lege vil klare å få en hardcore konspirasjonsteoretiker til å snu.
3.
Jeg liker spesielt formidlingen til immunolog Andrea Love. Hun er opptatt av å bygge en grunnleggende risikoforståelse og avmystifiserer den utbredte frykten for kjemikalier på en veldig pedagogisk og fin måte. Hun har sin egen nettside og er aktiv i sosiale medier.
Ingeborg Senneset
frilansjournalist, forfatter og sykepleier
1. 2. 3. 4.
Alle som kommer inn i et apotek, kommer med bagasje. Noen har kanskje hatt diffuse, men reelle og plagsomme symptomer, kanskje skammet seg og dekket over dem i lang tid, før de har oppsøkt en presset fastlege, hatt en stressende 15-minutters konsultasjon og fått utskrevet en rask resept. Så har de gått fra legekontoret med en følelse av avvisning og angst, og full av usikkerhet har de søkt opp legemiddelet og fått bivirkningslisten midt i fleisen. Algoritmene loser dem lett videre til nyhetssaker eller influensere som serverer en blanding av advarsler og alternative behandlinger.
Når de så kommer gjennom døren på apoteket, ville det være rart om de ikke kom inn med en skepsis til såkalt skolemedisin, kanskje ønsker de overhodet ikke å hente ut resepten fra fastlegen. Det er forståelig, også om man har vært «flink» og slått opp i Felleskatalogen, for det som står oppført der, frister jo sjelden. Og risikovurdering er langt lettere om det ikke er din egen kropp, din hverdag, din familie og din økonomi, du skal legge i potten. Da kan det føles tryggest å prøve kosttilskudd, dietter eller homeopati – som absurd nok også selges i apotekene.
Farmasøyten er kanskje den eneste fagpersonen pasienten møter utenom fastlegen. Det er en betydelig – og vanskelig – oppgave. Ikke skal man innta rollen som behandler, og ikke skal man avvise en kunde. Man er pliktig å gi informasjon, men en som har vondt og er blitt skuffet eller skremt, er ikke nødvendigvis mottakelig for den informasjonen. Så hva gjør man da?
Ideelt sett skulle pasienthistoriene ha startet med god tid og opplevd omsorg, i stedet er det kanskje nettopp der apotekfarmasøyten må forsøke å hoppe inn. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort.
Ikke er det sikkert at tiden som kreves, finnes, at bemanningen er tilstrekkelig eller at køene er korte nok. Omsorgen krever også mer enn fagkompetanse, for her er det folk som må møtes på følelsesnivå. Det vil sikkert friste å hamre løs på misoppfattelser eller ytre påvirkninger fra influensere og konspirasjonsteorektikere, men det kan skape en backfire-effekt hvor tilliten til helsepersonell smuldrer ytterligere opp.
Situasjonene er ikke helt sammenliknbare, men når jeg møter faktafornektelse og konspirasjonsteoripåvirkning i sosiale medier, har jeg noen punkter jeg forsøker å følge, til mer eller mindre hell. De neste setningene plukker jeg fra eget forord i boken Med pennen mot pesten som nylig ble lansert:
«Jeg har ingen ambisjoner om å hamre inn i hodet på hver enkelt såkalte vaksinemotstander hva som er galt med konspirasjonsteorier. Men håpet er å verne om de små restene av fungerende antibiotika vi har igjen, og da kommer vi ikke utenom å få flest mulig til å gjennomføre vaksinasjonsprogrammene. Derfor forsøker jeg å konsentrere energien på tvilere og usikre og alle de som møter dem på sin vei, ikke motstanderne selv. Noe av det viktigste jeg forsøker å gjøre, er dette:
- Ikke gå i angrep.
- Vær etterrettelig.
- Åpen journalistikk.
- Konfrontasjon og kritikk kan få tvilere til å trekke seg tilbake og tilbringe mye tid i ekkokammer.
- Lær andre å google motforestillinger, ikke bare bekreftelser, når noe dukker opp.
- Gradvis opplæring av kildekritikk og falsifisering.
- Presentere hvordan falsk eller feilaktig informasjon og konspirasjonsteorier er bygget opp, lære hvordan man lager en. Da lærer de hvordan det fungerer, og vil være mer vaksinert for selv å bite på.
- Gjentagelser, gjentagelser, gjentagelser.
- Gjøre det kult å være en del av flokken.
Kanskje er min tilnærming feil. Jeg justerer den også kontinuerlig, og innbiller meg ikke at jeg har funnet en fasit. Demokratiseringen av informasjon har brutt ned kunnskapshierarkiet, noe som er bra, men samtidig gjør det ekstremt vanskelig for folk å orientere seg i hva som er troverdig og ikke. Uten tilstrekkelig kritisk beredskap, kan alle gå på en smell. Det inkluderer meg selv.»
Apotekfarmasøyter kan forhåpentlig finne noe nyttig i metodene, eller motivasjon til å orke å forsøke. Alle gode fagkrefter trengs, for det handler om mer enn den enkelte kunde eller pasient, tenk bare hva feilbruk av antibiotika kan føre til. Uekte medisin gir ekte konsekvenser.
Ola Lillenes
informasjonssjef ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM)
1. 2. 3. 4.
Helseråd i so-me, podkaster med mer i regi av influensere og andre uten formell fagkunnskap er helt klart en utfordring for pasientenes sikkerhet og fagfolk i rådgiverrollen i dagens informasjonsflyt.
Selv om befolkningens bruk av plantebaserte helseprodukter (urter, naturlegemidler, naturmidler og tilskudd) for å behandle (forebygge/lindre/kurere) helseproblemer må kunne sies å være høy, har vi liten kunnskap om hvor/hvordan de norske brukerne skaffer seg slike produkter; hva apotekansatte møter av pasienters begrunnelser og forventninger til slike produkter, og hvordan slik tematikk kommer frem i samtalen i apoteket.
Vårt generelle råd er at pasienter som vil behandle helseproblemer med helseprodukter som ikke er reseptpliktige, bør konsultere fastlegen sin for å få en faglig vurdering av forholdet mellom behov, forventet nytte/effekt og risiko for bivirkninger/interaksjoner basert på hele pasientens helsetilstand.
Pasienten kan rådes til å oppsøke forskningsbasert, upartisk helseinformasjon om behandlingstiltaket fra ikke-kommersielle aktører (for eksempel Helsenorge, NAFKAM, RELIS og liknende) og å ta med seg den til fastlegen sin.
Hanne Andresen
fagdirektør i Apotekforeningen
Andresen bekrefter at farmasøyter i apotekene møter kunder som er påvirket av feilinformasjon, men hun oppfatter det ikke som et stort problem. De fleste forholder seg til faktaene de får fra både myndigheter, leger og helsepersonell i apotek.
— Vi ser imidlertid en utvikling der det i mediebildet stadig vekk presenteres informasjon fra personer uten helsefaglig kompetanse, og noen påvirkes naturlig nok av dette.
Noen eksempler er alle uttalelsene om «slankemidlene» som har blitt lansert de siste årene, Trumps anbefalinger i tilknytning til behandling av covid og nå da mediene siterte hans meninger om blodfortynnende behandling.
Det vil være naivt å tro at ikke noen påvirkes av slike ting. Jeg vil på ingen måte si at det er et stort problem per nå, men det er en grunn til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har både Health literacy og Combatting misinformation høyt på sin agenda.
1.
Generelt skal vi som helsepersonell i apotek basere rådgivningen på kunnskapsbaserte kilder. I møte med pasienter som er påvirket av feilinformasjon, skal vi som helsepersonell kommunisere fakta på en måte som er tilpasset den enkelte kunde. Apotekforeningen har ikke egne retningslinjer for dette. Det har heller ikke vært etterspurt av våre medlemmer. De og Apokus har ulike tilbud om kommunikasjonstrening, og tilpasning av budskap til den enkelte kunde inngår ofte i denne typen trening.
Slike situasjoner gir apotekfarmasøytene en veldig fin mulighet til å bruke noe av all den fagkunnskapen de har, og kan skjerpe kommunikasjonsevnene.
2.
Generelt skal alle kunder i apotek møtes med respekt. Det finnes ikke noen fasit på hvordan man skal håndtere pasienter som er påvirket av feilinformasjon. Det må vurderes i det enkelte tilfelle.
3.
Det vil variere ut fra hva som er temaet og hva feilinformasjonen dreier seg om. Generelt henviser vi ikke til podkaster og influensere, og det finnes heller ikke ett enkelt nettsted å henvise til. Ofte vil Helsenorge, som har mye god informasjon med høyt faglig nivå, være et godt alternativ. Ved spørsmål om vaksiner kan det være relevant å henvise til Folkehelseinstituttets sider. Flere av våre medlemmer har også eget utarbeidet informasjonsmateriell som brukes i ulike situasjoner. Selv om vi mener det ikke er riktig å henvise enkeltkunder til influensere, er det positivt at kompetent helsepersonell som Instafarmasøyten, Torill Marita Andersen, og Kaveh Rashidi stikker hodet frem i mylderet av synsere.
Gunnveig Grødeland
professor, vaksineforsker og leder av Senter for pandemi- og én-helseforskning ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo
1.
Etter beste evne forsøke å bruke det de har av fakta for å gi et bedre bilde av virkeligheten.
Her mener jeg det for vaksiner er viktig å gi et realistisk bilde av hva de kan gjøre i ulike situasjoner, ikke bare argumentere med at de hindrer smitte og er viktige. For det første hindrer de ikke alltid smitte (for eksempel vaksiner mot influensa eller SARS-CoV-2), og for det andre tenker jeg at man må skille mellom vaksiner som er kritisk viktige for folkehelsen (for eksempel vaksinene mot meslinger/kusma/røde hunder og difteri/stivkrampe/kikhoste/polio) og andre som kan være fine for enkeltindividet (for eksempel influensa for andre enn risikogrupper, herpes zoster), men ikke særlig viktige i det store bildet. Sistnevnte kategori trenger man ikke bruke mye energi på å få folk til å ta, mens de som er kritisk viktige jo er en annen sak. Dette impliserer også at man må ha kunnskap på et relativt detaljert nivå.
2.
Jeg synes selv dette kan være vanskelig, og spesielt om man står overfor personer som finner sin informasjon på YouTube, Facebook eller andre sosiale medier. Det viktigste, tenker jeg, er å møte alle med respekt. Det kan være svært vanskelig noen ganger, men uten respekt får man i hvert fall ikke gjennom ny kunnskap hos den man prater med.
3.
Her kan jeg jo anbefale Vaksinepodden [som Grødeland står bak sammen med overlege Frank Olav Pettersen fra Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, red. anm.] for den som vil ha en del utfyllende informasjon. Ellers tenker jeg at nettsidene til FHI er veldig gode, og gir klare svar på utrolig mye. Jeg er ikke selv aktiv nok på so-me eller i podkastverdenen til å kunne anbefale andre der.
4.
Jeg kjører et kurs til høsten, som kanskje også farmasøyter vil ha nytte av å delta på. Jeg laget det i utgangspunktet for allmennleger, men mye av kunnskapsbehovet her er jo det samme.
Tore Reinholdt
leder av Etikkrådet for farmasøyter i Norge
1. 2. Alle kunder/pasienter må møtes med respekt, men farmasøyten må alltid gi informasjon basert på faglige fakta. Farmasøyten må aldri kompromisse på fakta.
3. Noen aktuelle nettsider kan for eksempel være:
- Helsenorge, som gir generell informasjon om medisiner og medisinbruk
- Felleskatalogen, som med sine pakningsvedlegg gir informasjon om konkrete legemidler
- Trygg Mammamedisin, som gir informasjon om legemiddelbruk under graviditet og amming
- apotekkjedenes nettsider, som gir mye god informasjon
- pasientforeningers nettsider, som ofte er trygge kilder for informasjon
- myndighetssider for Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet og så videre – men disse er kanskje mest til bruk for helsepersonell
- Influensere: Instafarmasøyten.
4. Noen kunne kanskje lage en samleoversikt over nettsider/kilder som gir kvalitetssikret informasjon om legemidler og legemiddelbruk? En QR-kode kunne lede til en nettside med slik info.
Bente Cecilie By Jansen
administrerende direktør i Felleskatalogen
Anne Margrethe Hausken Nordberg
seniorrådgiver folkehelse i Legemiddelindustrien (LMI)
1. 2. 3. 4. Pakningsvedlegget er godkjent av legemiddelmyndighetene og apotekfarmasøytene bør alltid henvise til dette for informasjon. Pakningsvedleggene er tilgjengelig i digitalt format på felleskatalogen.no, og kan også nås via Resepter under helsenorge.no samt via de fleste nettapotekene. I det digitale pakningsvedlegget finner pasienten instruksjonsfilmer, bilder og annet opplæringsmateriell som støtter korrekt bruk.
Det er nok en del pasienter som benytter ChatGPT og liknende for å spørre om sine legemidler. Det er viktig at apotekfarmasøyten i
møte med disse pasientene understreker viktigheten av å sjekke de originale kildene, slik som pakningsvedlegget, da generative kunstig intelligens-løsninger vil gjøre feil.
LMI supplerer Felleskatalogen med at utover pakningsvedlegg finnes det i andre land (som Sverige og Danmark) kvalitetssikret pasientrettet informasjon som er utarbeidet av legemiddelfirmaene selv, men at denne informasjonen kun er tilgjengelig etter forskrivning. LMI er helt enig i at man ikke bør stole på at ChatGPT videreformidler korrekt informasjon fra nettet, slik at man alltid må forsikre seg om at kilden er pålitelig.
Copilot
kunstig intelligens (KI), Microsoft
1. 2.
- Møt kunden med respekt – ikke konfrontasjon: Kunder som har funnet informasjon på nett (uavhengig av kvalitet) ønsker ofte å bli hørt. Start med å anerkjenne bekymringen: «Det høres ut som du har tenkt mye på dette – kan du fortelle litt mer om hva du har lest/hørt?» Dette åpner for dialog og reduserer motstand.
- Utforsk kilden uten å kritisere personen: Still spørsmål som: «Hvor fant du informasjonen?», «Vet du hvem som står bak siden/podkasten?». Dette hjelper kunden selv å reflektere, uten at du korrigerer for hardt.
- Unngå myteknusing i kampmodus: Direkte «det stemmer ikke» kan skape motreaksjon. Bruk i stedet: «Det finnes litt forskjellig informasjon der ute. Skal jeg vise deg hva de offisielle fagmiljøene sier?»
- Tilpass mengden informasjon til kundens motivasjon: Ikke alle vil ha lange faglige forklaringer. Tilpass nivået: Nysgjerrige kunder: Forklar mekanismer, sikkerhet, effekt, bivirkninger. Kunder som ikke ønsker råd: Hold deg kort og vis til nøytrale kilder.
- Fokuser på trygghet og praktiske konsekvenser: Eksempel: Forklar hvorfor regelmessig bruk er viktig. Beskriv konsekvensene av feilbruk i et rolig og pedagogisk språk.
3.
Nedenfor er kun offisielle og faglig sikre kilder, og dette er viktig fordi farmasøyter må forholde seg til etterprøvbare og kvalitetsvurderte ressurser: felleskatalogen.no, legemiddelsok.no, dmp.no, helsenorge.no, fhi.no. Norge har noen gode fagpodkaster innen helse og vitenskap, typisk produsert av universiteter, fagpersoner eller helsemyndigheter. Det er få norske influensere innen helse som kan anbefales uten forbehold.
— Hvordan skal de håndtere kunder som har fått feil svar fra ChatGPT eller AI-oppsummeringer?
- Normaliser situasjonen – ikke kritiser verktøyet eller kunden: Mange stoler på AI fordi det fremstår selvsikkert og høres faglig ut. Møt kunden med forståelse: «Det er mange som bruker slike verktøy nå. De kan være nyttige, men de kan også ta feil fordi de ikke har tilgang til oppdatert eller norsklegemiddel-spesifikk informasjon.» Det demper skammen kunden kan føle hvis de har blitt feilinformert.
- Forklar kort hvorfor AI kan svare feil: Dette skaper trygghet uten å gå inn i tekniske detaljer: AI-modeller kan blande sammen landspesifikke regler, for eksempel amerikanske vs. norske legemiddelanbefalinger. De har ikke sanntidstilgang til norske databaser som Felleskatalogen eller Legemiddelsøk. De gjetter når informasjon mangler, i stedet for å svare «vet ikke». Denne forklaringen gjør kunden mer mottakelig for korreksjon.
- Sammenlikn svaret de fikk fra AI med en trygg kilde – sammen med kunden: Be kunden vise spørsmålet de stilte, hvis de vil. Deretter kan du si: «La oss sjekke dette mot de offisielle kildene vi i Norge bruker.» Dette viser kunden at farmasøyten har verktøy som er mer pålitelige enn generelle AI‑modeller.
- Gi kunden nye verktøy – lær dem hvordan de kan bruke AI tryggere: Gi konkrete brukertips: AI kan være nyttig til forklaringer av begreper, ikke dosering. Bruk AI til å stille «ufarlige» spørsmål som: «Hva er forskjellen på virus og bakterier?» Si at legemiddelspørsmål alltid bør dobbeltsjekkes hos helsepersonell eller en offentlig kilde. Dette styrker kundens selvstendighet i fremtidige situasjoner.
(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 18–22.)