Mirakelfarmasøytene i Tromsø
På et knapt tiår har kommunefarmasien i Norge blitt et ideal for mange farmasøyter og omtalt som mirakuløs av nasjonale politikere.

Kommunefarmasien i Tromsø har blitt varmt omtalt blant alle farmasøyter i flere år. De fleste andre kommunefarmasøyter trekker dem frem som et ideal, og kommunens legemiddelgeneral, Ellen Riksvold, ble kåret til Årets farmasøyt i 2023. Kommunens arbeid og resultater har også blitt lagt merke til langt utover farmasimiljøet. I 2022 fikk de Forbedringsprisen under Pasientsikkerhetskonferansen, og flere stortingspolitikere trekker dem frem i enhver situasjon det diskuteres legemidler. Noen politikere, som har latt seg imponere av de svært håndfaste resultatene til tromsøværingene, omtaler det attpåtil som mirakuløst.
Farmasøyter blir testet ut i mange forskjellige roller, og alle er enige i at det er positivt å ha legemiddeleksperter med på laget både i helsevesenet og i kommunene. Problemet er bare at det er kronisk vanskelig å tallfeste fordelene med å ha farmasøyter. Resultatene de kan vise til i Tromsø derimot, er det ingen som kan argumentere mot.
— Vi har jo hatt mange gode erfaringer med de her legemiddelgjennomgangene, smiler Riksvold når vi møter henne i Tromsø rådhus på årets første skikkelige snøuke, og hele byen er dekket av flere titalls centimeter snø.
LES OGSÅ: Farmasi i Tromsø har utdannet klinikere i 30 år
Pasienter våknet til live etter legemiddelgjennomgang
Allerede kort tid etter hun startet som Tromsøs første kommunefarmasøyt i 2015, gjennomførte Riksvold noen legemiddelgjennomganger som ga gode resultater. Blant annet var det tre pasienter på langtidsopphold, som de kunne sende hjem igjen.
— På den ene siden så er det så bra resultat at de her personene liksom våknet til liv og kunne reise hjem og bo flere år hjemme sammen med ektefelle, men på den andre siden: Sånn skal det ikke være. Hvordan har de havnet der?
I de fleste tilfellene som ble avdekket, var det legemidlene som var direkte skyld i at pasientene ble så dårlige.
— Da kom den tanken at hvis vi klarer å være enda litt mer i forkant og forhindre dårlig eller uhensiktsmessig legemiddelbruk, så kanskje vi klarer å holde litt igjen og forhindre at pasientene kommer tidligere enn de må på sykehjem, sier hun.
Det la grunnen for prosjektet med farmasøyter i hjemmetjenesten, som startet i 2020.
LES OGSÅ: Farmasøyter er bedre gründere enn mange tror
Flere farmasøyter enn Oslo
Resultatene i hjemmetjenesten var like gode, og Ellen Riksvold fikk, allerede før prosjektet var ferdig, ressurser til å bygge opp en gruppe som til våren teller seks kommunefarmasøyter, en vesentlig andel av Norges samlede antall og flere enn i Oslo, en kommune med nesten ti ganger så mange innbyggere. Hun ser heller ikke bort fra at de kan bli flere.
— Vi holder på å se litt videre utover på de andre enhetene. Vi har blant annet testet ut på helsehuset vårt og på et sykehjem.
Det er vanskelig å si hva vi kan spare, men jeg vil tenke det at mye av farmasøytstillingene er nærmest selvfinansiert.
Ellen Riksvold
Riksvold har vært så suksessfull med å etablere stillinger til farmasøyter at hun allerede har begynt å bekymre seg for at det kan bli vanskelig å finne folk.
— Vi har fått tak i kvalifiserte søkere alle gangene vi har lyst ut, men jeg tenker vi vil ikke kunne gjøre det i all fremtid. Det er mangel i apotekene, og det er flere kommuner som vurderer å ansette farmasøyter, så på sikt vil det nok bli et problem, sier hun som samtidig er klar over at kommunefarmasi og klinisk farmasi er populært blant farmasøyter.
— Fordelen for oss er at det blir ansett som interessant, spennende og givende å ha sånne stilinger. Man kommer veldig tett på pasientene våre, legemiddelbrukerne, og ser veldig nært hvordan medisinene faktisk brukes.
Vi møter Riksvold for en prat i rådhuset før vi skal følge henne ut i kommunen og møte flere av kommunefarmasøytene. Hun holder til på rådhuset, mens de fem andre er fordelt ute i hjemmetjenestens fem enheter; Sentrum, Nordøya, Midtbyen, Fastlandet og Kvaløya.
Gjennomgår all legemiddelbruk i hele kommunen
Da Riksvold startet i kommunen, hadde hun en 50 prosent stilling, som fort ble utvidet til 100. De to første store oppgavene hun tok fatt på, var å lære opp alle i sykehjem og hjemmetjenesten til å gjøre legemiddelgjennomganger og lage en kvalitetsplan med rutiner og kvalitetssystem for legemiddelbehandling. I starten jobbet hun cirka halvparten klinisk og halvparten på systemnivå, mens nå har hun stort sett overlatt det kliniske arbeidet til de fem andre og fokuserer selv på planverk, rutiner og koordineringen mellom farmasøytene og resten av kommunen i tillegg til arbeid med å innføre PLL (pasientens legemiddelliste), organisere kommunens årlige legemiddelkonferanse og diverse andre oppgaver.
— Så det er mye forskjellig, smiler hun og trekker frem arbeidet med en risiko- og sårbarhetsanalyse for legemiddelhåndtering de nylig har gjort.
— Vi har sett på hvilke yrkesgrupper som gjør hva innenfor legemiddelhåndtering. Er det noen oppgaver som sykepleierne gjør nå, som vi tenker kan overføres på en trygg måte til helsefagarbeidere eller eventuelt assistenter? For det er også noe vi må se på når tilgangen på folk blir mindre og mindre. Vi må prioritere og ha en plan på hvem som skal gjøre hva, og vi får til stadig oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, som de har gjort før som vi overtar nå ute i hjemmet til folk. Pasienter som sendes ut, er fortsatt ganske syke og har store behov, og mange får veldig spesialisert legemiddelbehandling i hjemmet med infusjoner og pumper og forskjellige rart, og det er sånn som tidligere ikke ble gjort av hjemmetjenesten, men som de nå må læres opp til å klare.
Farmasøyter er selvfinansiert
Tromsø kommune har trange budsjetter, som de fleste kommuner. Likevel har de lenge arbeidet for å styrke hjemmetjenesten, som har fått mer ansvar siden årtusenskiftet og som i Tromsø har økt med hele 23 prosent brukere de siste par årene, og tjenesten har ikke vært like utsatt for kutt som de andre. Med de overbevisende resultatene og sterke pasienthistoriene har det ikke vært vanskelig å få gehør oppover i systemet, og de har relativt lett fått midler til å ansette flere farmasøyter. De har også prøvd å regne på hva de kan spare på god forebyggende legemiddelhåndtering.
— Det er vanskelig å si hva vi kan spare, men jeg vil tenke det at mye av farmasøytstillingene er nærmest selvfinansiert.
— Å kunne sende noen hjem er ganske lønnsomt i seg selv?
— Det er i hvert fall veldig positivt, og vi har beskrevet i prosjektrapporten vår flere tilfeller hvor vi har kunnet tatt ned tjenesten til pasientene. De får mindre hjelpebehov av at vi har forbedret medisinbruken deres, påpeker Riksvold.
Hun trekker frem en kolspasient som et eksempel. Han var innlagt på sykehuset i gjennomsnitt én gang i måneden med kolsforverringer, dårlig pust, mye infeksjoner og plager.
— Der gjorde de en legemiddelgjennomgang og klarte å forbedre for pasienten, sånn at etter det har ikke denne personen vært innlagt flere ganger for kolsen sin på tre år. Hovedpoenget i historien er at den person har fått det mye, mye bedre, men det letter jo også veldig på arbeidet og tidsbruken i hjemmetjenesten. Det er ganske mye arbeid knyttet til inn- og utleggelser på sykehus, sier hun.
Tester farmasøyt på sykehjemmet
Utenfor rådhuset møter vi vikarierende kommunefarmasøyt i Sentrum hjemmetjeneste, Charlotte Brogård Myrflott. Hun har jobbet mange år i apotek, grep muligheten til å prøve en litt mer klinisk stilling, og trives godt.
Vi kjører gjennom snø, slaps og regn, og Riksvold tråkler bilen tromsøerfarent på tvers av dype bilspor i slapsen og inn på en trang parkeringsplass mellom høye brøytekanter utenfor Nordøya hjemmetjeneste. Der inne blir vi tatt imot av Nordøyas farmasøyt Heba Raid Jawad og den rykende ferske farmasøyten ved Fastlandet hjemmetjeneste, Henriette Eilertsen.
Farmasøytene ute i de fem enhetene bruker som utgangspunkt halve tiden til klinisk arbeid med direkte pasientkontakt og halvparten til å gi råd og veilede resten av helsepersonellet på enheten i legemiddelhåndtering.
På Nordøya ligger sykehjemmet og hjemmetjenestens omsorgsboliger vegg i vegg, og Raid Jawad bruker rundt 20 prosent av tiden sin i et prosjekt på sykehjemmet.
— Det er noe vi ser på videre med tanke på at vi kan få tilhørighet flere steder, eller eventuelt utvide og få enda flere farmasøyter, forklarer Riksvold.
Raid Jawad viser oss rundt fra inngangen hvor vi kan gå til den ene siden og komme inn på sykehjemmet, men vi går den andre veien og kommer inn til hjemmetjenestens kontorer og videre inn til dens omsorgsboliger i Oasen og Glassgården som er små, koselige og frodige nabolag i hver sin etasje innkledd med takvindu hvor beboerne ser ut til å trives godt boende i egne leiligheter, men tett på hjelpen.
Det er veldig greit å være synlig. Geografisk nærhet har vi jo egentlig fra år til år sagt er en av forutsetningene for å lykkes.
Heba Raid Jawad
Hjemmetjenesteenheten har to avdelinger med omsorgsboliger og to avdelinger med uteboende. I hovedbygningen begynner de å bli trangbodd, og vi må ut i regnværet og vasse oss gjennom litt snøslaps for å komme over til en brakke som huser de to uteavdelingene. De har ansvar for litt under 100 eldre hver, mens det bor litt over 20 i hver av omsorgsboligavdelingene. Følgelig bruker Raid Jawad mer tid ute enn på omsorgsboligene, men hun er tilgjengelig for dem på forespørsel og prøver å komme seg innom jevnlig. Rundt halvparten av pasientene i hjemmetjenesten får en eller annen hjelp med legemidler.
Lange bilturer for hjemmetjenestefarmasøyter
Inne i det som virkelig er en brakke, dog velfungerende til sitt bruk påpekes det, er det kontorer, medisinrom og spiserom for de som jobber ute hvor de møtes og jobber når de ikke er ute hos pasienter eller et eller annet sted på veien imellom. Hjemmetjenesten bruker mye tid i bil, ikke minst på Fastlandet på andre siden av Tromsøysundet hvor de har et stort distrikt å dekke. Der er helt nyansatte Henriette Eilertsen første farmasøyt og har akkurat begynt å sette seg inn i hvordan alt fungerer.
— Jeg har vært med ut på to soner nå i løpet av de siste ukene for å skygge sykepleiere og helsefagarbeidere og se litt hvordan de jobber ut mot pasientene. Da har vi hatt opptil en times kjøring ut i Oldervika. Det er mange utfordringer de står i og særlig nå når vær og føre er som det er. Da må de ta en vurdering hele tiden om kan de dra ut eller ikke, sier hun.
Der er det ikke alltid hjemmetjenesten kan komme seg ut, og pasientene har et lite beredskapslager hjemme i tilfelle de ikke kan få levert ut legemidler.
Viktig å være nær resten av helsepersonellet
Raid Jawad har sitt kontor i brakka beleilig plassert mellom avdelingslederne og nær spiserommet, lett tilgjengelig for legemiddelspørsmål fra de andre.
— Det er veldig greit å være synlig. Geografisk nærhet har vi jo egentlig fra år til år sagt er en av forutsetningene for å lykkes, utdyper hun.
Hver enhet i hjemmetjenesten har et terapeutteam med ergoterapeut og fysioterapeut, og de jobber tett sammen med farmasøyten i enheten. Det er ofte de, når de er ute hos pasienter i forbindelse med trening, som legger merke til at det kanskje er behov for en kikk på legemidlene til pasienten. Det kan være at pasienten er svimmel eller har smerter.
— Da er det naturlig å koble oss farmasøyter på for å se om det er noe der som man bør ta stilling til for at pasienten skal ha det bedre og for å optimalisere treningen, sier Riksvold.
— Vi er veldig fornøyde med samarbeidet vi har med ergo- og fysioterapeutene, bekrefter Raid Jawad.
— Jeg kobler også dem på hvis jeg er ute og ser at noen har det vondt eller ikke klarer å reise seg eller om det er noe med boligen som bør tilrettelegges. Vi er hverandres øyne der ute.
En helt ny verden med farmasøyt i kommunen
Inne i hovedbygningen igjen kikker vi inn døren til terapeutteamets lokaler og møter ergoterapeut Iselin Brandmo som har jobbet mye sammen med Raid Jawad, og de forteller om en case de akkurat har jobbet sammen om. Pårørende kontaktet fastlegen fordi formen og hukommelsen ble dårligere, og terapeutene ble koblet på. Brandmo syntes det var vanskelig å få klarhet i diagnosene og legemiddelbruken til pasienten, og hun tok kontakt med Raid Jawad som fikk ryddet opp. Det ga bedre utgangspunkt for terapeutene til å legge opp treningen, og pasienten fikk en mer riktig legemiddelbruk, blant annet gjennom å samle legemidlene i en multidose styrt av en robot.
— Pasientene vil jo klare seg selv og være mest mulig selvstendig, og da er et av hjelpemidlene en medisindispenserrobot, forklarer Raid Jawad.
Hun understreker at de som får en slik robot følges nøye opp av hjemmetjenesten som kontinuerlig vurderer om de klarer å håndtere den på egen hånd.
Etter å ha blitt vist rundt på hele enheten sikter vi oss mot bilen til Riksvold for å komme oss tilbake til sentrum. På vei ut møter vi en av avdelingslederne som slår av en prat og konstaterer at alt ble bedre da de fikk farmasøyt.
— Det er helt fantastisk. Jeg skjønner ikke helt åssen vi klarte oss uten. Det er en helt ny verden, sier hun begeistret.
(Publisert i NFT nr. 1/2025 side 20-25.)