Høyt oppunder glasstaket i MH1-bygget på Campus Breivika, UiT Norges arktiske universitet, ligger Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Derfra har de siden årtusenskiftet forsket på nordmenns bruk av alt som kommer inn under en bred definisjon av alternativ behandling. Det innebærer alt fra å gå til alle slags alternative behandlinger som akupunktur og healing, til å bruke naturmidler og urter, men det kan også innebære mye av det som kjøpes reseptfritt på apotek, som kosttilskudd.

— Ja, dette kan jo flyte over i hverandre. Hvis du har en mangelsykdom, så kan legen si at «du har litt lite jern. Gå og spis jerntilskudd». Det er den ordinære bruken, i tråd med pakningsvedlegget. Slikt faller utenfor definisjonen og vårt område, men brukes det som medisin for andre ting enn hva det er ment for, så kan vi snakke om det som alternativ behandling. Innenfor en del forskjellige ernæringsterapier, anbefales det vitaminer og tilskudd i megadoser langt utenfor det anbefalte. For eksempel har C-vitamin hatt et stort publikum i enkelte kretser hos kreftpasienter for å påvirke kreft, sier informasjonssjef Ola Lillenes.

— Naturprodukter som man blant annet kan kjøpe på apoteket, utgjør en stor del av folkets totale helsestrategi, og det er slett ikke all bruk som er trygg, så der må vi jobbe sammen om å opplyse om at naturlig ikke er det samme som ufarlig.

NAFKAM

  • Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin
  • Etablert i 2000 som en enhet under Institutt for samfunnsmedisin på Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet.
  • Opprettet i etterkant av NOU-en Alternativ medisin fra 1998. I tillegg til å foreslå nytt lovverk og et offentlig utøverregister for feltet, anbefalte NOU-en å etablere et norsk, offentlig forskningsmiljø som skulle utvikle kunnskap og spre objektive fakta for at norske pasienter kan ta informerte og kunnskapsbaserte helsevalg om alternativ behandling.
  • Hadde i 2024 i alt 20 ansatte i ulike stillinger og stillingsandeler (inkludert ph.d.-er og prosjektmedarbeidere i engasjement) – de fleste i Tromsø, men også i Nederland, Harstad og Bergen.
  • Nettsider: www.nafkam.no og cam-cancer.org

Kilde: nafkam.no

Mange snakker ikke med legen om alternative medisiner

Selv om folk bruker kosttilskudd, helsekostprodukter og andre reseptfrie legemidler fra apotek på alle slags måter de enten selv tror er lurt eller har fått råd om å gjøre, synes Lillenes tross alt det er bedre at de kjøper det på apotek enn andre steder.

— NAFKAM skal ikke reklamere for verken utsalgssteder, behandlere eller behandlinger, men vi sier ofte at det du får kjøpt over disk på apotek, er sannsynligvis å regne som trygt, påpeker han.

— Dessuten har man jo folk med dokumentert kompetanse bak disken der. De kan man ha forventninger om kunnskap til. Det kan man ikke være like trygg på er tilfelle hvis man bestiller fra en person på Instagram eller noe slikt.

Han håper farmasøyter og andre apotekansatte bruker kompetansen sin til å rådgi pasienter som kjøper slike produkter.

Ikke minst har han en liten bønn til alle apotekfarmasøyter uansett om pasienten handler kosttilskudd, reseptfrie legemidler eller reseptbelagte legemidler.

— Vi ser at folk bruker mye forskjellig og kombinerer dette, og risikoen for negative interaksjoner eksponerer bortover, så det vil være utfordringer kontinuerlig, sier han og opplyser at noe som undersøkelser fra NAFKAM tydelig viser, er at folk ofte kvier seg for å snakke med legen sin om hva de bruker av alternativ medisin.

 
Folk som bruker alternativ behandling er verken bevisstløse eller ukritiske, og det mener jeg er viktig å huske for den profesjonelle parten, helsepersonellet.

Ola Lillenes, NAFKAM

 

En grunn ser ut til å være at de tenker det ikke er så farlig, og ikke vil plage en travel lege med det. Men noen sier også til NAFKAM at de er redde for at legen skal kritisere dem.

— Man vil ikke bli stemplet som dum eller godtroende fordi man bruker udokumentert behandling eller gjør andre ting, på egen hånd, sier han og legger til at det ser ut som dette har bedret seg på de 20 årene.

LES OGSÅ: Graver i skogen og arkiver på leting etter nygamle legemidler

Apotekfarmasøyter kan starte livsviktige samtaler

Samtidig viser forskningen til NAFKAM at folk ønsker å diskutere sin totale behandlingssituasjon, komplementære behandlinger, kosthold og trening med noen som har kompetanse på helse. Der kan apotekfarmasøytene ta en viktig rolle.

— Det er en annen og kanskje bedre stemning rundt møtet mellom pasienten og apotekansatte enn mellom pasient og lege, sier han og mener at det bør de apotekansatte benytte seg av til å starte en samtale om hva pasientene bruker ved siden av legemidlene de henter ut.

— Da er det det lille spørsmålet: «Bruker du noe annet i tillegg?» Det kan faktisk starte en livsviktig samtale, presiserer han.

— De trenger ikke vite alt, men kan for eksempel råde pasienten til å snakke med legen sin, eller få informasjon om sikkerheten ved naturprodukter hos oss eller RELIS.

LES OGSÅ: Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter?

Influensere pusher egne produkter

Like under 50 prosent av Norges befolkning bruker noe som kommer inn under NAFKAMs definisjon av alternativ behandling. Under pandemien var det ikke overraskende en liten nedgang i bruken av alternative terapier fra utøvere, mens bruken av produkter som urter og kosttilskudd økte betydelig under pandemien og har økt videre etter den. Lillenes tror internett og spesielt sosiale medier påvirker bruken.

— Tilbudet der er enormt. For noen år siden var det en boost av utenlandske nettsteder som så til forveksling ut som at de hadde hovedkontor på Alnabru. Det var altså så gjennomført at du måtte være ekspert for å avsløre eller se at det her faktisk var firma som ikke opererer etter norsk lov. Vi ser også at det øker på med norske influensere som pusher sine egne produktserier på Instagram. Det er nesten kosttilskudd som lørdagsgodt eller som substitutt for mat: Ta gjerne en neve med ti, tolv kosttilskudd om morgenen. De virker ofte basert på ganske tynne helseteorier. Og de ser ut til å henvende seg til stadig yngre publikum, sier han.

LES OGSÅ: Farmasøyter kan tette hull mellom staten og sosiale medier

Mange har edruelig forhold til alternative behandlinger de bruker

Lillenes har ingen tro på at etterspørselen skal synke. Med lange helsekøer og uttalt politikk at folk må ta mer ansvar for egen helse, tror han stadig flere pasienter vil gjøre akkurat det, både ved å bruke alternativ behandling, urter, naturmidler, kosttilskudd, selvhjelpsteknikker og kostholdsregimer.

Alternativ eller komplementær behandling

Mange bruker i dag begrepet «komplementær medisin» istedenfor «alternativ» som er det juridiske begrepet. NAFKAMs informasjonssjef Ola Lillenes forstår at mange foretrekker «komplementær».

— Betegnelsen alternativ henspiller på noe du bruker i stedet for noe annet, men folk gjør jo ikke det. Nesten alle norske brukere av slik behandling bruker det som supplement; samtidig, sammen med eller i mangel av effektiv skolemedisinsk behandling. De dropper for eksempel ikke cellegift til fordel for gurkemeie eller akupunktur, men mange som får cellegiftbehandling, bruker slikt for å prøve å bli kvitt kvalmen. Andre får kanskje hudplager av strålebehandling og prøver for eksempel aloe vera gel. Så, mye av bruken av alternativ behandling handler om følgeplager eller senskader og har ikke nødvendigvis med hoveddiagnosen å gjøre, slår han fast.

Samtidig mener han det finnes positive trender å lese ut av forskningen om alternativ behandling og henvendelsene de får inn.

— Folk virker mer søkende, og jeg oppfatter at de har et edruelig forhold til hva de bruker, og at de ønsker å snakke med kompetente mennesker om det. Folk som bruker alternativ behandling er verken bevisstløse eller ukritiske, og det mener jeg er viktig å huske for den profesjonelle parten, helsepersonellet, sier han og viser til at da han selv begynte ved NAFKAM i 2009, fikk de ofte spørsmål om hva NAFKAM anbefalte mot den og den sykdommen. Nå har det gått mer over til spørsmål om en behandling, et kosttilskudd eller en urt som personen tar, kan være farlig for dem på noen måte.

LES OGSÅ: Forsker på bruken av naturmedisin i Tanzania

Naturlig er ikke ufarlig

Om det viser at befolkingen har fått en bedre forståelse, eller om det bare betyr at de har skjønt at NAFKAM ikke er der for å foreslå alternative behandlinger, kan han ikke fastslå, men det gjenspeiler to viktige mål for NAFKAM: Det ene er å få befolkningen til å forstå at naturlig ikke betyr ufarlig.

— Senest forrige sommer viste en ny undersøkelse at gravide fremdeles dropper medisiner de bruker til fordel for urter, naturmidler og kosttilskudd. Dette er den gamle myten om at «alt naturlig er ufarlig», og at naturprodukter er like effektive, men tryggere alternativer enn medisiner. Dette har vi jobbet en del med på NAFKAM, og har blant annet en egen seksjon om urter og naturmidler på nettsiden vår.

Det andre er å gjøre folk i stand til å ta bevisste valg om hva de skal bruke eller ikke.

— Det er et budskap som vi prøver å hamre inn, at man bør lete etter litt annen informasjon til å ta informerte valg, som er tuftet på noe annet enn kommersielle krefters markedsføring. Denne legger oftest vekt på fortreffeligheten ved produktet, poengterer han.

LES OGSÅ: FarmaYoga skal være bro mellom legemidler og yoga

Forskning på alternativ medisin er mangelfull

NAFKAM har gjennom sin historie møtt kritikk både fra alternativbransjen og de som er kritisk til alternativ medisin. At begge sider stiller spørsmålstegn ved hvor objektiv og upartisk forskningen til senteret er, kan vel tolkes som at de er rimelig objektive og upartiske. En annen kritikk som begge sider i og for seg er enige om, er at senteret ikke er mer bastante om effekt eller manglende effekt av alternativ behandling på nettleksikonet og i svarene sine.

— For mange av de behandlingsformene vi skal beskrive eller oppsummere, er jo forskningen mangelfull eller gir for sprikende resultater. Så da kan vi ikke si det så mye mer tydelig enn at forskningen ikke gir godt spesielt grunnlag for å si verken det ene eller det andre. Men folk vil gjerne høre noe mer, fremhever Lillenes.

— Vi står da også for en ganske streng måte å forholde seg til dette feltet på. Terskelen vår for solid nok dokumentasjon til å si noe er ved oppsummert forskning, ikke ut fra enkeltstudier. Dette ble i sin tid bestemt etter råd fra både UiT, helsemyndighetene, forvaltningen og forskjellige pasientforeninger.

NAFKAM driver mye opplysningsarbeid om alternativ behandling

I tillegg til forskningen ligger det i oppdraget til NAFKAM at de skal være en kunnskapsbase. Derfor har de et nettleksikon på nafkam.no. I tillegg tar de imot spørsmål.

— Nettleksikonet vårt er langt fra komplett, verken i forhold til alt som finnes på markedet eller i forhold til det som folk bruker. Derfor har vi en helpline, en gratis tjeneste som er myntet på de uprofesjonelle som pasienten og den pårørende, men også profesjonelle som media som skriver om temaet, eller helsepersonell som henvender seg fordi de har pasienter som vurderer alternativ behandling eller har opplevd bivirkninger, at effekten av medisin endrer seg eller at man lurer på om det kan forstyrre prøveresultater, sier informasjonssjef Lillenes.

Senteret har også internasjonale oppgaver. Det er utnevnt som et WHO collaboration center, som gir råd blant annet om sikkerhet og politikkutvikling. I tillegg driver NAFKAM et internasjonal ekspertnettverk med en engelskspråklig nettside, kalt CAM Cancer Complementary and alternative medicine for cancer. Dette prosjektet er myntet på europeiske onkologer og annet helsepersonell og utarbeider oversiktsartikler om alternative behandlinger ved og etter kreft. Dette startet som et EU-prosjekt, men da det ble slutt på midlene, tok NAFKAM over.

— Da var det utviklet 40–50 oppsummeringsartikler av forskningen på populære alternative kreftbehandlinger i Europa, men det var flere behandlinger igjen, og vi syntes det var ille hvis dette bare da skulle gå i dass, så i 2007 tok vi over både kompetansenettverket og nettstedet, og har utviklet begge deler videre, opplyser han.

På forespørsel holder forskerne fra NAFKAM undervisning for forskjellige helsefag rundt i hele landet, og flere av dem har skrevet pensumbøker.

LES OGSÅ: Plantebaserte produkter: Inn i varmen og kommet for å bli

Studerer mer bruk enn effekt av alternativ medisin

— Dere forsker mest på holdninger og bruk, og ikke så mye på effekt?

— Ja, CV-en vår inneholder mange kartlegginger og spørreundersøkelser, men det er viktig som grunnlag for annen forskning, både på effekt og sikkerhet. I tillegg skal vi jo også gjøre oversikter og oppsummeringer av forskning som allerede er gjort, for å tette kunnskapshull. Samtidig er jo effektstudier generelt komplekse, tidkrevende og dyre. Vi skulle gjerne gjort flere kliniske studier, men det er i hovedsak et ressursspørsmål, presiserer Lillenes og understreker at de gjør noen effektstudier og viser til at de nylig er ferdig med forberedelsene til en undersøkelse av effekten av massasje på nakkesmerter.

— Dere kunne kanskje samarbeidet mer med farmasiutdanningene?

— Absolutt, og vi har hatt det, blant annet med Berit Smestad Paulsen fra Universitetet i Oslo, kan han fortelle og føyer til at han også gjerne ser effektstudier i samarbeid med farmasøyter.

Han opplyser at de gjennom årene også har gjennomført noen mindre pilotstudier på effekt for å se om det er grunnlag for større studier. Han viser blant annet til en liten slik studie, som ble initiert av soneterapeutene.

— De kom til oss og sa at «bihulebetennelse, det har man ikke noe god behandling for, det er en plagsom greie, mange blir kronikere og får det igjen og igjen. Men vi i soneterapimiljøet tar imot disse stakkarene, og etter to, tre behandlinger så er de frisk som en fisk. La oss undersøke det!».

— Det var veldig selvsikkert?

— Det er kanskje ikke direkte sitat, men slik jeg oppfattet essensen i budskapet deres, smiler han.

— Men de kom altså til oss med en idé, og så tok vi dem inn i en pilotstudie.

Konklusjonen var at det potensielt er spesifikke effekter av soneterapien, og at det kan være verdt å forske videre. Forskerne bak studien understreker dog at andre effekter antakelig spiller inn, blant annet placebo.

— Placeboeffekten er nok både undervurdert og hundset, som «bare» placebo, «ikke ekte» og liknende. Vi mener at placebo er til stede og må tas hensyn til ved all slags behandling – også alternativ behandling – og at den er verdifull. Vi har opplevd at mange i alternativbransjen anså dette som en slags devaluering av deres tro på den terapeutiske reaksjonen på behandlingen deres, sier han og legger til at han oppfatter at deler av bransjen kanskje har blitt mer åpen for å snakke om placebo de siste årene.

— De har jo egentlig lenge hatt et begrep som de kaller for kroppens selvhelbredende krefter – som kanskje er en slags fetter?

LES OGSÅ: Unik samling medisinplanter dukket opp under ryddesjau

(Publisert i NFT nr. 3/2025 side 27- 29.)