Alle apotek bruker mye tid på legemiddelmangel hver eneste dag, og selv om de ikke mener man skal stirre seg blind på antallet manglende legemidler som Direktoratet for medisinske produkter (DMP) offentliggjør, mener Apotekforeningen at det er et problem som må tas alvorlig. Farmasøyt og fagdirektør Hanne Andresen opplever at det har vært en økende utfordring i mange år.

— Jeg var apoteker frem til 2020, og det var en problemstilling som gradvis tok seg opp, og så har det blitt mer og mer krevende. Under pandemien var det kanskje ekstra krevende, men vi ser at legemiddelmangel fortsatt er en stor utfordring, konstaterer hun.

— Det tar tid og ressurser, og så er det jo av og til litt krevende kommunikasjon med pasientene. Håndtering av mangelsituasjoner tar litt fokus bort fra det vi burde snakke med pasienten om, nemlig hvordan legemiddelet skal brukes riktig. Det blir mye snakk om utenlandsk merking og «vil du ha kopi av norsk pakningsvedlegg?» og sånne ting i stedet for å fokusere på riktig bruk.

Les hva andre aktører som LMI og DMP mener om legemiddelmangel her.

Ser positive tegn

For å møte utfordringene har foreningen sammen med medlemmene laget en bransjestandard for håndtering av legemiddelmangel i apotek (se også artikkel side 28). Det er også gjennomført en kartleggingsstudie med jevne mellomrom for å få oversikt over hvor stor utfordringen er, og hvordan det håndteres ute i apotekene.

Selv om det er mange mennesker som ikke får medisinen sin, og det tar uforholdsmessig mye tid for apotekene å håndtere mangelsituasjoner, ser Andresen positive tegn i undersøkelsen de gjennomførte for tredje gang i 2024.

— Undersøkelsen fra mars 2024 viste at det var bare tre prosent hvor apotekene ikke umiddelbart kunne utlevere det pasientene kom for å hente. Heldigvis klarer apotekene å finne gode alternativer til mange. Mellom 0,5 og 0,9 prosent går likevel ut fra apoteket uten at det er funnet noe god løsning for dem, opplyser hun.

— Vi fryktet at tallet skulle være høyere i 2024, men resultatene har vært ganske like de tre gangene,  legger hun til med et smil.

LES OGSÅ: Apotekforeningen mener mye av legemiddelmangelen kan håndteres

Sårbare for legemiddelmangel

Andresen erkjenner at når de lager forbrukerundersøkelser om legemiddelmangel, kommer det et høyere tall på mangel. Da svarer mange legemiddelbrukere at de har opplevd legemiddelmangel én eller flere ganger.

— Konklusjonen er at vi er sårbare, at vi har for mye legemiddelmangel og at vi i den globale situasjonen vi er i nå må fokusere mer på forsyningssikkerhet og beredskap. Det er et komplekst distribusjonssystem, det er mange årsaker til at det blir legemiddelmangel, og det er en global utfordring. Alle land erfarer i varierende grad legemiddelmangel. Så det er ikke noe det enkelte apotek eller Apotekforeningen eller DMP eller LMI kan løse alene. Vi har alle et felles mål om å få ned antall mangelsituasjoner, og i de situasjonene hvor det likevel blir mangel, at vi har gode alternativer til pasientene, sier hun.

kart over Europa som viser legemidlenes bevegelser

Savner en mangelgruppe for primærhelsetjenesten

Apotekforeningen støtter mange av grepene som er gjort for å motvirke legemiddelmangel, som å bygge opp beredskapslagre, og har sine egne meninger om hvilke flere grep som bør gjøres.

— Det vi har jobbet for i lang tid og som vi mener myndighetene bør ta tak i, er å etablere en mangelgruppe for primærhelsetjenesten hvor aktørene kan sitte sammen ganske hyppig og diskutere de enkelte sakene, for vi erfarer at mange mangelsituasjoner ikke blir meldt inn tidlig nok til DMP. Saksbehandlingstiden er ofte lang, og det gjør at grossistene mister muligheten til å skaffe alternativer når det er mangelsituasjoner.

 
Det er ikke noe det enkelte apotek eller Apotekforeningen eller DMP eller LMI kan løse alene. Vi har alle et felles mål om å få ned antall mangelsituasjoner, og i de situasjonene hvor det likevel blir mangel, at vi har gode alternativer til pasientene.

 

Hun forklarer at når grossistene skal kjøpe utenlandske pakninger, så er det ikke alltid store mengder tilgjengelig, og det er konkurranse om pakningene.

— Hvis det tar for lang tid før det tas en beslutning om du har lov til å selge de varene, er det stor sannsynlighet for at de blir solgt til et annet marked, påpeker hun.

Apotekfarmasøytene må få bruke sitt skjønn

Apotekene ønsker også noen flere verktøy for å håndtere legemiddelmangel i apoteket.

— Vi har signalisert til DMP, også i lengre tid, at vi ønsker å få litt bredere fullmakter til å bruke det farmasøytiske skjønnet i disse situasjonene, sier Andresen.

Apotekforeningen mener farmasøyter i apotek har kompetansen som trengs for å tilby alternativer når det er mangel på visse legemidler. Hun trekker frem diskusjonen de hadde da det var mangel på fenoksymetylpenicillin, og DMP sa at apotekene ikke kunne bytte mellom ett gram og 660 milligram uten å kontakte lege, som ett eksempel.

— Vi mener at den kompetansen til å bytte og sikre at faktisk pasienten får den antibiotikaen de skal ha, har farmasøyten i apotek, og vi mener det er helt unødvendig at farmasøytene skal ringe lege eller at folk skal gå tilbake til legen for en sånn sak. Vi må kunne bruke faget for å finne et godt alternativ for kunden, for det er sjelden et godt alternativ å si at vi ikke har det og at du må kontakte legen igjen.

Makspris kan gi mer legemiddelmangel

Grepet om å sette makspris på uregistrerte legemidler, som DMP vurderer, mener derimot Apotekforeningen kan skape større mangel.

— Det er vi bekymret for effekten av. Disse legemidlene som importeres som alternativ, blir ofte veldig dyre, for det er legemidler som du ikke kjøper direkte fra produsent. Det er legemidler som du kanskje kjøper fra grossist eller til og med fra utenlandske apotek, så utgangsprisen er mye høyere. Og så har du høye kostnader fordi det ofte haster med å få det, så du må bruke transportalternativer som gjør varene raskt tilgjengelig i det norske markedet. Når du da får det inn, så er det også en høyere risiko for at du brenner inne med det. Alt dette påvirker prisen på produktet, forklarer hun.

— Hvis det blir satt en maksimalpris som er lavere enn det grossistene må betale for å gjøre produktet tilgjengelig, blir det vanskeligere å benytte utenlandske alternativer som verktøy i mangelsituasjoner, og da kan jo det ha effekt på antall mangler.

(Publisert i NFT nr. 2/2025 side 22-23)