Lab Norges forskningspris

  • Lab Norge er bransjeforeningen for laboratorieleverandørene i Norge. 

  • Lab Norges forskningspris retter seg mot unge forskere, under 35 år, som har utført og publisert fremragende forskningsarbeid innenfor naturvitenskaplig forskning knyttet til laboratorier.

  • Fagkomiteen som utpeker kandidater til prisen, består av professor II Arne Klungland, oppnevnt av Norsk Biokjemisk selskap, dr. scient. Hege Karlsen, oppnevnt av Norsk Kjemisk Selskap og professor emeritus Tor-Arne Hagve, oppnevnt av Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi. 

  • Advokat Tore Flaatrud, som er sekretariatsleder for Lab Norge, er sekretær for komiteen.

  • Finalistene holdt en presentasjon av sitt arbeid i forkant av fagmessen Lab 18. Vinneren blir utpekt på bakgrunn av forskningen de har utført og presentasjonen

  • Med denne prisen ønsker Lab Norge å løfte frem forskning i naturvitenskaplige laboratorier og hedre unge forskere som utfører sin forskning nettopp der.

Kilde: Lab Norge

Alexander Høgmoen Åstrand

  • Sivilingeniør fra NTNU med spesialisering i organisk kjemi. 
  • Han har en ph.d. i legemiddelutvikling med utgangspunkt i kreft, overvekt/diabetes og antibiotikaresistens.
  • Arbeider ved Farmasøytisk institutt, UiO som postdoktor, seksjon for farmasøytisk kjemi. 

Det er en svært glad prisvinner som svarer når Farmatid slår på tråden.

— Jeg er både lettet og glad, for vi har investert mye tid på å gjøre denne forskningen. Da er det ekstra stas med belønning, sier Åstrand til Farmatid.

Han var nominert sammen med forskerne Julie E. Heggelund, Institutt for kjemi, UiO og Matthias Schrade, UiO. De to fikk hvert sitt reisestipend på 5000 kroner. Prisvinneren fikk 100 000 kroner.

Enzymet som Åstrand og kollegene nå har klart å blokkere med en ny gruppe molekyler, finnes det i dag ingen godkjente legemidler mot. Det er økende spredning av bakterier med denne resistensformen.

Lab Norge skriver i en pressemelding at enzymet er avhengig av sink, og Åstrand har designet og syntetisert sinkbindende molekyler som får antibiotika til å virke igjen. Åstrand startet på sin doktorgrad i 2009, og i 2011 ble han en del av et forskningsprosjekt som skulle se nærmere på antibiotikaresistens.

— Vi har støtt på flere utfordringer gjennom disse årene. Stoffet skal jo være effektivt, men det skal samtidig være så lite giftig som mulig. Det er lite poeng i å bli frisk av en antibiotikakur dersom du dør rett etterpå uansett, forklarer forskeren.

«Han har også vist at dette virker på mus som er smittet med resistente bakterier. Det viser seg også at dyr ikke har negativ effekt av store doser av stoffet», står det skrevet om prisvinneren.

Molekylet som forskergruppen nå har størst tro på som terapi, ble oppdaget i 2015-2016, men det var først i 2017-2018 at man oppnådde nøkkelresultater i forskningen.