Tekst: Anne Risheim, apoteker, Mesna apotek, Lillehammer

Målet med oppgaven var å undersøke hvilke kunnskaper og holdninger apotekteknikere og farmasøyter har om bruk av kosttilskudd, naturmidler og naturlegemidler. Det var ønskelig å finne ut hvilke av disse preparatene apotekpersonale brukte selv, og hvilke de anbefalte til kunder. Siden vareutvalget av disse preparatene har endret seg de siste årene, var det av interesse å få informasjon om hvem som bestemte eller hvem som bør bestemme hvilke preparater som skulle være i varesortimentet på apotekene.

Hva slags kunnskap hadde apotekpersonale på dette området? Holdninger, både grunnlag for dannelse og eventuelle endringer den siste tiden, ble også undersøkt. Til slutt ønsket man å høre apotekpersonalets synspunkter om apotekets rolle i forhold til salg, anbefaling og veiledning av kosttilskudd og naturmidler. Apotekpersonale ble rekruttert fra sju forskjellige apotek i Mjøs-området. Det var 12 farmasøyter og 11 apotekteknikere i alderen 24–67 år som deltok i studien.

Fokusgrupper, en kvalitativ undersøkelsesmetode, ble brukt som forskningsmetode i denne undersøkelsen. Det ble gjennomført fem fokusgrupper, tre fokusgrupper med farmasøyter/apotekere og to fokusgrupper med apotekteknikere.

Vitaminer og mineraler oftest anbefalt
Undersøkelsen, som ble gjennomført i januar/februar 2006, viste at de aller fleste apotekansatte bruker kosttilskudd som vitaminer og mineraler, og at bruken var gjennomtenkt med hensyn til behov og effekt. Naturmidler var mindre brukt og begrenset seg til noen få preparater. Naturlegemidler var heller ikke mye brukt av apotekansatte, men deltakerne ga utrykk for at disse preparatene var tryggere å bruke enn naturmidler, på grunn av de krav som stilles til naturlegemidler.

Anbefalingsmønsteret var likt bruksmønsteret; de anbefalte oftere vitaminer og mineraler enn naturpreparatene. Anbefaling kom som oftest etter en henvendelse fra kunden, og anbefalingen var rettet mot behov og riktig bruk. Gode kunnskaper, gode personlige erfaringer og dokumentasjon var grunnen til at de anbefalte vitaminer og mineraler.

Personalet var veldig tilbakeholden med sine anbefalinger av både naturmidler og naturlegemidler. Det viste seg at de fleste som kjøpte naturmidler og naturlegemidler visste hva de ville ha, og det var mindre aktuelt for apotekpersonalet å anbefale disse midlene.

Av de som sa at de anbefalte naturpreparater, virket det som apotekteknikere hadde lettere for å anbefale disse midlene enn farmasøyter. Denne forskjellen kan kanskje knyttes til arbeidsfordelingen på apoteket, der apotekteknikere møter disse kundene oftere. En annen grunn kan være at apotekteknikere la mindre vekt på dokumentasjon av naturpreparatene. Apotekteknikere så ut til å være mer opptatt av sortiment, pris, service og konkurranse.

Begge yrkesgruppene kunne opplyse at de solgte disse midlene i økende grad til alle slags kunder, og at de fleste kundene visste hva de vil ha og var godt informert.

Kundene påvirket av reklamen?
Apotekpersonalet ga uttrykk for at vareutvalget av disse midlene på apoteket hadde endret seg den siste tiden, og det var først og fremst apotekkjedene som bestemte utvalget hos sine medlemsapotek. De fleste deltakerne så fordelen med en sentralisering av ressurser på dette området, men allikevel var det mange som uttrykte bekymring for at kjeden var mer opptatt av økonomi enn kvaliteten på produktene.

Mange av deltakerne var av den oppfatning at det er kundene som egentlig bestemmervareutvalget av disse midlene på apoteket. Noen mente det var service overfor kundene, mens andre syntes at apoteket ikke skulle la seg styre av kundenes vurderinger. Apotekteknikerne hadde større tendens til å vektlegge kundenes ønsker mer enn det farmasøytene hadde.

Deltakerne var klar over at media og reklame har stor innflytelse, når det gjelder vareutvalg av naturpreparater. Flere av deltakerne nevnte at salget av disse preparatene gikk i bølger.

Enkelte av de apotekansatte mente at apotekets rolle bør være å sette grenser for kundene sine i forhold til bruk av disse midlene. Flere av informantene ga uttrykk for at personer som kjøpte naturpreparater ikke hadde noen forutsetning for å kunne ta et valg. De antok at mange kunder var påvirket av reklame i media eller ukeblad, som ofte ga feilaktig informasjon, eller at kundene ikke hadde nok informasjon. De mente at mange hadde den holdningen at alle naturpreparater var ufarlige. Samtidig var det deltakere som gikk ut fra at mange av kundene var opplyste nok til å ta sine egne valg på dette området.

Ønsker mer produsentuavhengig informasjon
Det var farmasøyter som mente at utdanning fra skole/universitet danner grunnlaget for kunnskap på dette området. Både farmasøyter og apotekteknikere var godt kjent med riktig bruksområde og interaksjoner med naturpreparatene. Kunnskap om interaksjoner var av spesiell interesse, siden apoteket er det eneste stedet som har oversikt over salg av både naturpreparater og tradisjonelle legemidler. Apotekpersonalet uttrykte behov for oppdatering av kunnskapen og mer troverdig informasjon om naturpreparater og kosttilskudd.

Kilder for informasjon om disse midlene var: videre- og etterutdanningskurs, intern opplæring (kjeden), produktinformasjon, faglitteratur og Internett. En svakhet med intern opplæring med kjedetilknytning var at det ofte var produsentavhengig informasjon som ble presentert, ifølge de apotekansatte.

Produktinformasjon var den kilden som var mest tilgjengelig og mest brukt i veiledning av kunder. Alle uttrykte behov for mer produsentuavhengig informasjon.

Nesten alle deltakerne svarte at de følte at de ikke hadde nok kompetanse på dette området, men ga samtidig uttrykk for at apotekpersonale undervurderer sin kompetanse på mange områder, ikke bare på kosttilskudd og naturpreparater.

Deltakerne sa at utdanningen og kunnskap om disse midlene var to viktige faktorer i dannelse av holdninger. Spesielt farmasøytene mente at utdanningen i stor grad var med på å danne grunnlag for utvikling av holdninger. Farmasøyter har en naturvitenskapelig utdanning med forankring i skolemedisin. De var enige i at negative holdninger ofte har grunnlag i liten kunnskap om naturmidler, og liten lyst til å befatte seg med ting som ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Økt positiv holdning til naturpreparater
De fleste var enige i at holdningene til naturpreparater hadde endret seg i den tiden de hadde jobbet på apoteket, og dette i en positiv retning. En mer positiv innstilling kunne skyldes mer opplysninger om effekt, interaksjoner og bivirkninger ved naturpreparater.

Det var naturlig å spørre apotekpersonalet om de hadde noen etiske vanskeligheter ved salg, anbefaling eller veiledning av naturpreparatene. Flere av deltakerne følte at mange av disse midlene var dyre, og de hadde problemer med dette, spesielt når de var usikre på om effekten svarte til den høye prisen. Et annet etisk dilemma for noen av informantene var bruk av disse midlene hos alvorlig syke mennesker, eller at flere bruktedisse midlene mot plager som kunne skyldes et mer alvorlig problem. Det etiske problemet som ble nevnt av flest deltakere, var om salg og anbefaling av disse midlene var faglig forsvarlig. Informantene vil ikke misbruke den tilliten apoteket har hos kundene.

Mange av deltakerne nevnte at apotek har lange tradisjoner i å selge disse preparatene. De trodde at å selge flere naturpreparater på apoteket var naturlig, i takt med den økende etterspørselen. Folk forbinder apoteket med preparatene, og forventer at de nye midlene også selges her.

Apotekpersonalet var enig med apotekkjedene i at kosttilskudd og naturpreparater bør være et satsingsområde for apoteket. De apotekansatte mente at apoteket var den beste handelskanalen for kosttilskudd og naturpreparater, på grunn av både det kvalifiserte personalet og muligheten for å se helheten i bruk av naturpreparater og tradisjonelle legemidler. Det måtte være en trygghet for kundene, var oppfatningen. Apotekets rolle bør være å tilby trygge naturpreparater med god kvalitet, og tilby kundene troverdig, riktig og ærlig informasjon. Informantene mente at de som helsepersonell hadde plikt å veilede kunder i riktig bruk av disse preparatene, og til å gi nøytral og balansert informasjon.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 33–34.)