Apotekene blir flere, mens det blir færre ansatte på hvert apotek. ­Norges ­Farmaceutiske Forenings leder, Rønnaug Larsen, er bekymret og frykter det går utover den faglige kvaliteten og forsvarligheten.

Les også: — Faglig defensivt av Apotekforeningen

Per T. Lund Apotekforeningens administrerende direktør, Per T. Lund (bildet), er ikke like bekymret.
  — Vi har forståelse for at NFF, som er fagforeningen for farmasøytene, tar opp bekymringer om høyt arbeidspress og bemanningsutfordringer. Blir det for mange små apotek med liten bemanning, kan det bli en kvalitetsutfordring. Men jeg opplever ikke at vi er der nå, sier han.

Har økonomiske bekymringer

Lund bekrefter at en del apotek opplever trange tider. Blant annet er det ­utfordrende at en mindre del av ­inntektene kommer fra legemidler og tjenester knyttet til lege­midlene, det har i mange år vært en ­utfordring å skaffe nok farmasøyter til ­apotekene og en høy andel ansatte med utenlandsk bakgrunn er krevende.
  — Vi er bekymret for en økonomisk utvikling i apotekene som gjør at det blir vanskeligere å prioritere legemiddelfaglig rådgivning. Dette kan fremstå som en ønsket utvikling fra myndighetene og er en trend vi hele tiden jobber med å få snudd.

Han understreker at Apotekforeningen følger utviklingen nøye og er i dialog med medlemmene om hva apotekene må gjøre for å kunne tilby god faglig vei­ledning til kundene.
  — Dette er grunnen til at vi nå, i ­samarbeid med Apokus, vurderer å ­etablere et eget opplæringsprogram for ­apotekansatte med utenlandsk utdanning, sier han og ­l­egger til at deres bidrag er å tilrettelegge for at Apokus utvikler gode kurs, mens ­gjennomføringen er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Mener apotekene gir god informasjon

Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen sier til NFT at hun er overrasket over Apotekforeningens defensive holdning til bemanning, slik den kommer frem i Dagens Næringslivs intervju med direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, ­Oddbjørn Tysnes.

— Da legger dere hele ansvaret over på kundene. Har ikke apotekene et eget ansvar for å informere kundene ut over det kundene selv kommer på å spørre om?
  — Apotekene har selvsagt et selvstendig ansvar for å aktivt gi informasjon, dette er lovfestet, og farmasøytene har som helse­personell et ansvar for å gi informasjon. Mitt inntrykk er at dette i stor grad skjer i ­apotekene i dag, og det bekreftes av ­Apotekbarometeret, som viser at en stor overvekt av kundene opplever at de får god legemiddelfaglig rådgivning i apotekene.

Lund viser til at Kantar TNS gjør ­forbrukerundersøkelse for dem to ­ganger i året, og at de viser at to tredjedeler er ­fornøyd med opplevelsen og informa­sjonen på apoteket.
  — Vi skårer generelt veldig høyt. Det er gullet vi har, slår han fast.

Uheldig, men uvanlig

— At kundene er fornøyd med informa­sjonen er én ting, men kundene vet ­kanskje ikke hva de skal bli informert om. Det har også vært noen eksempler på at det ikke ­alltid skjer, blant annet avdekket TV 2 i fjor vår at apotek solgte reseptfrie slanke­produkter i kombinasjon med ­avføringsmidler til unge jenter. Viser ikke det at alle apotekene ikke tar det ansvaret?
  — Det var skikkelig pinlig, og vi har noen huller. Jeg trøster meg med at det var reseptfrie medisiner. Vi er nok bedre på reseptpliktige medisiner, sier han og understreker at undersøkelsene fra ­Kantar TNS viser at det som skjedde på TV 2 er et unntak og at et klart flertall ­rapporterer at de får informasjon uoppfordret.

Den siste undersøkelsen til Kantar TNS viser at 63 prosent opplever at de som oftest får informasjon om hvordan de skal bruke legemidlet, og at 12 prosent alltid opplever det.

(Publisert i NFT nr. 3/2019 side 8)