Før ny apoteklov i 2001 var Norges Apoteker­forening (NAF) medlemsorganisasjonen for landets apotekere. Formålet var å ivareta ­medlemmenes interesser og fremme farmasiens og norsk apotek­farmasis utvikling. Ny apoteklov
­medførte at ­Apotekforeningen etter hvert ble ­bransjeorganisasjon for alle apotekene i Norge og skal arbeide for å sikre bransjen gode ramme­vilkår og understøtte ­apotekenes samfunnsoppdrag. Det at medlemmene ikke lenger var personer, ga mange føringer, ikke minst for administrasjonen i Apotekforeningen. ­Administrasjonen skulle tilpasses ­medlemmenes ­skiftende behov og interesser og utviklingen av ­apotekets rolle i samfunnet, det vil si arbeide for å oppfylle foreningens formål.

Les også: Ellen Finstad: Apotekfarmasiens blide røde tråd

Intenst politisk arbeid

Endringene for organisasjonen var spesielt store i forbindelse med innføringen av ny apoteklov. Det var flere utredninger om hva foreningen skulle være i fremtiden, og det tok tid å lande på den modellen som har utviklet seg videre siden loven ble innført.

Politisk hadde Apotekforeningen tidlig i 1990-årene sett at det kom til å bli endringer, man ­forberedte seg så godt man kunne og jobbet også intenst med å påvirke den politiske utviklingen. Det ble etter hvert flere og flere som så apotekets rolle i en større samfunnssammenheng. Informasjonsaktiviteter og samarbeid med øvrig helsevesen ble viktigere og viktigere, samt at arbeidet med nye apotek­tjenester ble startet. Det ble også tydeligere og tydeligere at finansieringsmodellen for apotek måtte endres. I denne perioden fremsto nok Apotekforeningen som svært negativ til endringer. Apotekerne ønsket å bevare apoteksystemet slik det var og mente man kunne klare å gjennomføre endringer i det systemet som var. Etter hvert innså man at det ikke var noen vei utenom et nytt, liberalisert apoteksystem og satte ­kreftene inn på å bidra til at den nye loven skulle bli så bra som mulig sett fra Apotekforeningens ståsted. Det politiske arbeidet var omfattende i denne ­perioden, men i det følgende oppsummeres kort noen endringer som skjedde i Apotekforeningens ­administrasjon og oppgaver. Apotekforeningen måtte blant annet endre måten å jobbe på, bli mye mer utadrettet og jobbe mye mer mot politikere og for større synlighet i media og samfunnet. Omstillinger foregikk mest intenst fra slutten av 1990-tallet.

Les også: Økt tilgjengelighet, dårlig økonomi

Tillitsvalgtapparatet og medlemmene

Før ny apoteklov hadde Apotekforeningen et ­omfattende tillitsvalgtapparat, som selvfølgelig skulle administreres. Foreningen var delt inn i 11 geografiske kretser og sykehusapotekerkretsen. Foruten foreningens hovedstyre, var overordnede organer Landsstyret og Landsmøtet. På sistnevnte møtte svært mange av landets apotekere både til behandling av formelle saker og for faglig og sosialt påfyll. Det var opprettet svært mange komiteer og underutvalg, og svært mange apotekere var aktive i disse. Det var hovedsakelig tillitsvalgte apotekere med ­presidenten i spissen, som frontet foreningen på den tiden ved siden av generalsekretæren og øvrig ledelse i ­foreningen. Hele dette tillitsvalgt­apparatet måtte bygges ned og endres, det vil si at det ble vedtatt flere endringer i lovene (vedtektene) for foreningen. Det er nå apotekeieren som bestemmer om apoteket skal være medlem av Apotekforeningen, og det var knyttet stor spenning til om alle ­apotek­eiere ønsket å melde apotekene sine inn. Daværende ­administrerende direktør, Vibeke Lem Nordahl, gjorde en kjempejobb for at dette lykkes. Apotekforeningens styre er i dag det viktigste ­styringsorganet, med årsmøtet som øverste styringsorgan, kun noen få fagutvalg er opprettet.

 

Apotekforeningen måtte blant annet endre måten å jobbe på, bli mye mer ­utadrettet og jobbe mye mer mot ­politikere og for større synlighet i media og samfunnet.

 

Organisering

Frem mot år 2000 var flere omstruktureringsutvalg i sving, det var forslag om tredeling av organisasjonen til det endte opp med et vedtak om ­utskilling av arbeidsgiverdelen og en bransje- og faglig ­organisasjon som skulle favne alle aktører som eier og driver apotek i Norge. Apotekforeningen var i starten av 2000-tallet organisert som en flat ­organisasjon, økonomi- og regnskapsfunksjonen ble overført til AS Apotekernes Hus som da også var eier av NAF-­gårdene AS og NAF-Data AS. Apotekforeningen skulle kun drive med ­kjernevirksomheten. Føringer fra de nye medlemmene om at arbeidet med ­bransjens rammevilkår måtte prioriteres ­betydelig opp og ­profesjonaliseres, førte snart til en ny ­omstillingsprosess som førte til nye vedtekter med et hovedformål og et sekundærformål slik det også er i dag. Det ble opprettet en avdeling for Apotekpolitikk som arbeidet for hovedformålet og en avdeling for Apotektjenester som arbeidet for sekundærformålet, sistnevnte skulle være selvfinansiert og aktivitetene der er nå enten avviklet eller skilt ut i egne aksje­selskap. Avdeling for Apotekpolitikk er videreutviklet til slik Apotekforeningen fremstår i dag. I forbindelse med disse ­omstillingene var betydelig nedbemanning også en del av resultatet, blant annet ble laboratorievirksomheten nedlagt. Service­produksjon AS ble opprettet i 2001.

Omstillinger måtte også gjennomføres i NAF-­gårdene AS. Kjedeuavhengighet var viktig og førte til endrede rammebetingelser for utleie og bygging av apoteklokaler og til en gradvis reduksjon av ­arkitektvirksomheten. NAF-gårdene AS var et viktig kompetansesenter for kjedene i startfasen, etter hvert som kjedene bygget opp egen kompetanse ble det viktig at NAF-gårdene ikke skulle fremstå som en aktør i konkurransemarkedet.

Apotekfarmasifondet, vedtatt opprettet i 1988, ble også diskutert i forbindelse med omorganiseringen av Apotekforeningen. Diskusjonene endte blant annet i at Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi ble opprettet våren 2001.

Arbeidsgiverorganisasjonen/lønnsfondet

Norges Apotekerforening var arbeidsgiver­organisasjon for apotekerne og administrerte også Lønns­fondet, svært viktige oppgaver for apotekenes drift. Dette betød at Apotekforeningen var ­forhandlingsmotpart for arbeidstakerorganisa­sjonene Norges Farmaceutiske Forening og Farmasi­forbundet. Dette medførte mye rådgivningsvirksomhet overfor ­apotekerne, men også ­forvaltning av alle ­ordninger som var hjemlet gjennom forhandlinger mellom ­partene. Lønnsfondet var en kollektiv ­finansieringsordning som bidro til å utjevne blant annet lønnskostnadene mellom apotekene og ­finansiere fellesordninger og -aktiviteter (etter­utdanningsvirksomhet, tillitsvalgtskolering, arbeids­miljøopplæring m.m.). Lønnsfondet «klasseplasserte» også alle som ble ansatt i apotek: Det ble passet på at alle som et minimum fikk den lønnen og de ­reguleringer de skulle ha i henhold til tarif­f­avtalene. Det betydde at Lønnsfondet hadde detaljert ­oversikt over alle apotek og alle ansatte i apotek som ­grunnlag for de utjevningsordninger som ble ­foretatt og refusjonsordningene som var avtalt. Alt dette måtte avvikles eller overføres til nye ­aktører. Lønnsfondet ble avviklet og refusjonsordninger avsluttet. Det var ikke spesielt populært å avvikle for eksempel student­stipendier. Også etterutdannings­virksomheten fikk merke omleggingen. Refusjon av apotekenes ­kostnader med å ha deltakere på kurs og også direkte støtte til sekretariatene (Komiteen for farmasøytisk etterutdannelse (KFFE) / VETT ­og sekretariatet for spesialistutdanningen i ­sykehusfarmasi) ble ­gradvis avviklet. Videre­utdanningen «Diplom­studiet i apotekfarmasi» måtte også ­omorganiseres, det samme gjaldt etter­utdanningsvirksomheten for ­apotekteknikere. Fra 1. januar 2002 ble arbeids­giveroppgavene overført til ­Handels- og service­næringens hovedorganisasjon (HSH), senere Virke. Dette omfattet utenom tariff­avtalene kollektiv ­ulykkes­forsikring og gruppelivs­forsikring, arbeids­miljø, ­Rans- og trusselberedskap og AKAN i apotek, OU-fondet, Kompetanse­oppbyggingsfondet, ­lønnsstatistikk, ­syke­fraværsstatistikk, pensjons­ordningen for apotek­etaten med mer. To av kjedene valgte å melde seg inn i Virke, to i Spekter, slik det også er i dag.

 

Pressen viste økt interesse for apotek, fortrinnsvis på områdene apotekfaglige spørsmål og politiske ­innfallsvinkler om apotek­monopolet, privilegier og høye priser.

 

Kontakt med apotekene

Før ny apoteklov hadde Apotekforeningen mye ­kontakt med det enkelte apotek; diskuterte, svarte på spørsmål og forsøkte å bistå så godt som mulig, mange av de samme oppgavene som et kjedekontor har i dag. Foreningen utarbeidet mye materiell, blant annet brosjyrer og håndbøker, ved siden av at det ble sendt «grønne rundskriv» til apotekene flere ganger i måneden.

IT-systemer

NAF har hele tiden vært aktiv i utviklingen av IT-systemer for apotekene. Etter liberalisering av ­grossistvirksomheten medvirket Apotekforeningen aktivt i utvikling av et åpent ordresystem for direkte bestilling fra apotek til grossist. APotekenes ­OrdreSystem (APOS) ble opprettet, dette omfattet også et vareregister som var forløperen for ­bransjens felles vareregister som i dag driftes av Farmalogg AS. Å medvirke i utvikling av Rikstrygdeverkets (RTV) ­elektroniske oppgjørssystem (APOK) var også en ­krevende arbeidsoppgave for foreningen. ­Apotekenes datasystem var i år 2000 hovedsakelig NAF-I-NETT, men FarmaPro var under utrulling, Apotekenes ­Intranett var nylig lansert. I 2001 ble det klart at alle apotekkjedene valgte IT-løsning fra NAF-Data AS. Det var langt fra sikkert at de skulle gjøre det, flere av apotekkjedene hadde allerede apotek­løsninger i andre land. Dette ble sett på som en ­fordel som lettet ­kommunikasjonene ­mellom ­apotekene og ­mellom ­apotekene og myndig­hetene og andre sentrale ­aktører. Ikke minst var det da ­pågående samarbeidet med RTV om elektronisk oppgjør for apotekene et godt eksempel på dette og også utviklingen av ­bransjestatistikk som verktøy i politisk påvirkningsarbeid.

NAFs første hjemmeside ble ferdigstilt i 1999. Etter ny apoteklov har Apotekforeningen hatt en viktig rolle i videreutvikling av nye bransjesystemer for apotek.

Informasjon og samfunnskontakt

Arbeidet i forkant av ny apoteklov var preget av intenst påvirkningsarbeid, i form av både økt ­politiker- og pressekontakt, og det ble brukt mye ressurser på området. Det var utarbeidet en operativ plan for hva som måtte gjøres, det ble utarbeidet brosjyremateriell og gjennomført kampanjer. Det ble organisert ­apotekbesøk for stortingsrepresentanter og holdt seminar for sosialkomiteen. Apotekenes faglige oppgaver, ressursbruk og økonomi, legemidler uten resept, ­eierskap til apotek og økt utdannings­kapasitet var noen av temaene. Pressen viste økt interesse for ­apotek, fortrinnsvis på områdene apotekfaglige ­spørsmål og politiske innfallsvinkler om apotek­monopolet, ­privilegier og høye priser. Like etter at ny apoteklov var vedtatt, ble det arbeidet mye med konsekvensvurderinger og med forskriftsarbeid. Prosessene rundt ny apoteklov viste viktigheten av kommunikasjon og synlighet (og nye ­kommunikasjonsformer). Dette har blitt fulgt opp og videreført de siste 20 år til slik ­Apotekforeningen fremstår i dag.

Apotekenes rammevilkår

Apotekenes rammevilkår, herunder økonomi, har alltid vært et prioritert arbeidsområde i Apotekforeningen. Hva Apotekforeningen har jobbet med og hvordan, har endret seg, men målet har alltid vært det samme; «best mulige og forutsigbare ­myndighetsstyrte rammevilkår». I årene før ny ­apoteklov var ­overskriftene blant annet apotekavanse og apotekavgift, tilskuddsgrense og tilsiktet drifts­resultat, Rikstrygdeverket og refusjonsspørsmål og ­takstspørsmål og prisforskrifter.

Etter ny apoteklov ble det arbeidet på andre måter, mer med avansemodeller, prissystemer og dokumentasjon for å påvirke utforming av økonomisystemene og bruk av apotekene som verktøy i helsepolitikken.

Faglige rammevilkår

Det var høy aktivitet på det farmasifaglige området i årene før ny apoteklov. Det var om å gjøre å ­posisjonere apotekene faglig og også vise at de var godt drevet. Det ble satt i gang mange prosjekter. Det ble arbeidet mye med kvalitet og sikkerhet i ­apotek og med videreutvikling av apotekets ­tjenester. ­Materiale i håndboken Apoteket-Kunden-­Kvaliteten omfattet blant annet Rådgivning og reseptfrie ­legemidler, ­Kartlegging av ventetid, Kartlegging av leverings­dyktighet og Reklamasjoner. Man ­jobbet med Reseptekspedisjon og IT-støtte og man tilbød FKI-undersøkelser ­(Fornøyd-Kunde-Indeks), som ga det enkelte apotek informasjon om eget ­forbedringspotensial for å få mer fornøyde kunder. Opplæringsprogrammet Se kunden var en stor satsing for å utvikle apotekansattes kunnskaper, holdninger og ferdigheter om kundebehandling. Det ble også samarbeidet aktivt med brukerorganisasjoner, spesielt var samarbeidet med Norges diabetesforbund godt.

SOL-astma (Systematisk Oppfølging av Lege­middelbehandling) var et prosjekt der astmatikere, deres legemiddelbehandling og behandlings­resultat skulle følges opp på apoteket. Apotekets innsats overfor pasienten skulle måles i form av påvirkning, behandlingsresultat og livskvalitet. Resultatene pekte i positiv retning, metodikken ble nok oppfattet som litt komplisert og videreføring av dette prosjektet kokte litt bort i alt som ellers skjedde rundt innføringen av ny apoteklov, men må likevel ses som en ­forløper for arbeidet med utvikling av tjenester i apotek. ­Apotekforeningens arbeid på det ­farmasifaglige området har etter ny apoteklov hovedsakelig dreiet seg om ­videreutvikling av tjenester i apotek og andre ­bransjefelles satsinger, ved siden av hele tiden å holde ­apotekene oppdatert på myndighetsbestemt ­lovverk og retningslinjer gjeldende for apotek. Faglig ­apotekdrift er det nå apotekeierne som arbeider med.

Apotekforeningen var en betydelig aktør i norsk ­farmasi før ny apoteklov. Det samme må kunne sies om Apotekforeningen anno år 2021 og også i lys av at måten å jobbe på har endret seg i lys av ­teknologisk utvikling og andre endringer i ­samfunnet. Dette ­skyldes ikke minst kloke valg og dyktige ­medarbeidere i forbindelse med og etter at ny apoteklov ble innført.

(Publisert i NFT nr. 3/2021 side 22.)