F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

ARENDALSUKA: — De som er dårligst på å vaksinere seg, er faktisk helsepersonell selv

Vaksinasjonsdebatt Arendalsuka 2018

God diskusjon: Fra venstre: Preben Aavitsland (overlege ved FHI og kommuneoverlege i Arendal) Ingeborg Senneset (journalist og forfatter), Kari Henriksen (stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet), Per T. Lund (administrerende direktør i Apotekforeningen) og Rønnaug Larsen (leder for Farmaceutene) utgjorde panelet under vaksinasjonsdebatten på Arendalsuka. Debattleder Elisabeth Skarsbø Moen ytterst til høyre. Foto: Guri Wilhelmsen

Bør apotekene involveres tettere for å få økt vaksineringsgraden i den norske befolkning? Debatten om temaet ble tatt under Arendalsuka 2018.
 

— Det viktigste tiltaket mot å slippe å bruke mye antibiotika, hvis vi ser bort fra antibiotikabruken i landbruket, er å ikke bli syk. Og en fin måte for å ikke bli syk, er å vaksinere seg, sa journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset, da hun åpnet diskusjonen under vaksinasjonsdebatten under Arendalsuka 2018s fjerde dag.

SE VIDEO FRA ARRANGEMENTET UNDER:

Kun hver femte nordmann som er i risikogruppen tar vaksine mot sesonginfluensa. Hvorfor er det ikke flere? Hvordan skal vi få til økt voksenvaksinasjon? Og hva betyr økt vaksinering for antibiotikaresistens? Dette var spørsmål som arrangørene Norges Farmaceutiske Forening og Apotekforeningen håpte å få svar på denne ettermiddagen i Arendal.

— Jeg er enig i dette, og jeg er enig i at antibiotikaresistens er et stort og økende problem, selv om jeg ikke vil bruke ord som apokalypse, sa Preben Aavitsland, som er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) og kommuneoverlege i Arendal. 

Han la vekt på at det finnes tre hovedtyper tiltak for å motvirke antibiotikaresistens: Mer fornuftig bruk av antibiotika, utvikling av nye typer antibiotika og bedre smittevern på alle mulige måter, som hygiene og vaksinasjon.

Dagens ordstyrer, Elisabeth Skarsbø Moen fra PR-byrået Zync, utfordret Aavitsland på Verdens helseorganisasjons (WHO) målsetting om 75 prosent influensavaksinerte i den spesielt utsatte delen av befolkningen for å opprettholde motstandsdyktighet. Hun mente det går tregt mot målet.

— Jeg synes ikke det går så veldig smått. Tallet har økt mye de siste fire årene, og vi er på god vei oppover. Den største utfordringen er at dette er en vaksine som er ny hver høst, og som man derfor må ta hvert eneste år. Vi drømmer om den vaksinen, som kanskje er her om ti års tid, som det holder å ta en gang i livet. I tillegg har ikke influensavaksinen 80-90 prosent beskyttelse, som mange andre vaksiner vi har. 

— Men det er vel slik at selv om man ikke får 100 prosent beskyttelse, så kan man få et mildere sykdomsforløp? spurte Senneset?

— Jo, det kan man. Og det kan bli mindre smittsomt for andre dersom man får influensa selv om man har tatt vaksinen. Og jo flere som vaksinerer seg, jo bedre beskyttelse har vi mot økt smittefare, svarte kommuneoverlegen.

Skarsbø Moen viste også til en undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Apotekforeningen, som blant annet viste at kun 42 prosent av de spurte mente at de fleste nordmenn burde influensavaksiner seg. 

— Da tenker jeg at vi ikke godt nok har klart å få frem budskapet om at influensa er en alvorlig sykdom. Sykdomsspekteret for influensa er veldig vidt, helt fra de som knapt merker at de har det, til de som ligger og verker i kroppen i et par dager. 5-10 prosent av befolkningen får influensa hver høst, sa Aavitsland, men la til:

— Svake mennesker som er dårlige fra før og får influensa, kan sette igang en kaskade av plager og sykdommer som kan lede til gravlunden.

Til tross for at en liten andel av befolkningen mener influensavaksinering er viktig, mente stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) at tallene ikke er overraskende.

— Jeg er selv i risikogruppen, men jeg føler meg så frisk, og jeg vet ikke om jeg har andre risikofaktorer. Jeg går heller aldri til legen. Jeg går ikke rundt og føler at jeg trenger den vaksinen. Så jeg tror at det viktige er hvordan man forteller om viktigheten med vaksinasjon. Det er også viktig at de vaksinasjonsprogrammene vi har når de menneskene som faktisk er mest utsatt og som er i risikosonen for å dø av influensa, sa hun.

Men kan farmasøyter og apotek ha et svar på hvordan man skal få flere til å vaksinere seg? Det mener i alle fall både Apotekforeningen og Farmaceutene.

— I tillegg til de andre nevnte punktene, har nok den lave vaksinasjonsgraden også noe med tilgjengelighet å gjøre. Der er apotekene en av flere mekanismer man kan bruke. Vi er i gjennomsnitt 4-5 ganger så ofte på et apotek enn på et legekontor. med 51 millioner årlige besøk og gode systemer i bunn har vi et fantastisk utgangspunkt, og dette har vi sett at har fungert bra blant annet i Irland, påpekte Per T. Lund fra Apotekforeningen.

— Men har dere farmasøytene kompetansen til å vaksinere hele befolkningen, Rønnaug Larsen? Spurte ordstyrer Skarsbø Moen.

— Ja, vi som jobber på apotek er aktive i å diskutere legemidler og forebygging av sykdom hver eneste dag med våre kunder. Farmasøyter engasjerer seg i denne saken fordi vi vet at vaksinering er en av de beste måtene til å forebygge sykdom. Og ved å holde seg frisk, unngår vi bruk av antibiotika. 

Larsen la til at det så langt ikke har forekommet noen spesielle problemer rundt influensavaksinering i de apotekene som har tilbudt tjenesten.

— Det har ikke blitt meldt om noen anafylaktiske sjokk, som noen kanskje har fryktet. Så alt i alt har det gått bra. Men jeg kan jo legge til, Per, at vi gjerne ønsker oss en bransjestandard for influensavaksinering i apotek, så tjenesten ikke skal skille seg ut utifra hvilket apotek man går på, sa Larsen lurt til sidemannen fra Apotekforeningen.

Aavitsland, som er kommuneoverlege i Arendal, påpekte at til tross for at apotekene kan være viktige bidragsytere, er det fortsatt fastlegekontorene som er de viktigste vaksineringsaktørene i det norske helsesystemet.

— Hvis vi sier at en fastlege har 1000 pasienter på sin liste, så vil rundt 300 av disse ha eller bli anbefalt å ta influensavaksine årlig. Det vi etterlyser er at våre fastleger skal kunne kalle inn disse 300 gjennom en enkel modul i journalsystemer til fastlegene. Der skal de bare kunne trykke på en knapp for at pasienten skal få varsel på SMS, e-post eller brev. Men det er det Direktoratet for e-helse som kan gjøre noe med, sa kommuneoverlegen. 

— Statistikk fra SSB viser at bare 28 prosent av de i risikogruppen får vite at de burde vaksinere seg, la Ingeborg Senneset til.

— Ja, og dette er fordi legene må gå manuelt gjennom journalsystemene for å kunne varsle pasientene. Derfor ønsker vi gjerne denne knappen på plass, svarte Aavitsland. 

— Det er viktig å presisere at vaksinering i apotek er i tillegg til, ikke i stedet for. Det er viktig å huske på, kommenterte Larsen Aavitslands innlegg, og la til:

— Av de farmasøytene i kretsene våre som har gjennomført vaksinasjon i apotek, er det nettopp tilgjengeligheten de fleste av kundene og pasientene deres trekker frem. 

Senneset påpekte også at noen av de som faktisk er dårligst på å vaksinere seg, er helsepersonell selv. Faktisk er det bare rundt én av ti som gjør dette.

— Det er en lavere vaksinasjonsgrad enn resten av befolkningen har. Hvordan skal vi kunne kommunisere til hvermansen at det er viktig å vaksinere seg, når ikke en gang de som jobber med helse gjør det?

Lund i Apotekforeningen påpekte at det er å slå inn en åpen dør å skulle bruke apotekene i større grad, for det mente han gjøres allerede i dag.

— Det vi ønsker å etterspørre fra Preben Aavitsland og myndighetene er å bidra med et program for å få et slikt tilbud likt og tjenester av høyt nivå på tvers. Vi kommer til å akselerere med dette i apotekene fremover, men det vil bli litt mer tilfeldig.

Se hele debatten i videoen i saken.