F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

ARENDALSUKA: — Vi i legemiddelindustrien må fortelle folk hva vi gjør

Arendalsuka 2018 - Pharmacy Industry Revealed

Industridebatt: Fra venstre: Dr. Ans Heirman, Managing Director, MSD Norge, stortingsrepresentant og farmasøyt Sveinung Stensland (H), og jurist og mor til SMA-pasient, Lise Lehrmann var noen av deltakerne på debatten på Arendalsuka 2018. Foto: Lars Brock Nilsen

Representanter fra legemiddelindustrien og politikken diskuterte omdømmeproblematikk og legemiddelpriser på Arendalsuka 2018.
 

ARENDAL: American Chamber of Commerce in Norway (AmCham Norway) arbeider for å bygge og opprettholde norske og amerikanske forretningsforbindelser. På Arendalsuka 2018 arrangerte de møtet «The Pharmaceutical Industry revealed: who, what, why and when?».

Et av hovedtemaene som ble brakt på banen var legemiddelindustriens omdømmeproblematikk, og møteleder Jason Turflinger, som er daglig leder i AmCham Norway, inviterte til en åpen samtale om temaet. Han viste innledningsvis til tall fra en Norstat-undersøkelse som viser at bare 52 prosent av de spurte visste noe som helst om den norske legemiddelindustrien.

— Det er et svært lavt tall, og det viser at vi har en jobb å gjøre. Vi må fortelle folk hva vi driver med. Hvis ikke vil det oppstå spekulasjoner. Samtidig er det restriktivt hva vi kan kommunisere, og da er det desto viktigere at vi samtidig kommuniserer godt med folkets representanter, altså politikerne, sa Hilde Bech, som er landssjef for Bristol-Myers Squibb (BMS) Norge.

Med seg i panelet hadde hun industrikollega Dr. Ans Heirman fra Belgia, som er administrerende direktør for MSD Norge. Hun måtte si seg enig med Bechs refleksjoner.

— Vi har ingen god historie med kommunikasjon til folket, det er gjerne kun hos leger og helsepersonell fokuset har ligget. Men dagens pasienter vil vite mer, og da blir det viktigere å kommunisere godt til disse, sa Heirman, som også mente det er synd at flere gode historier fra legemiddelindustrien ikke når folk.

— Det skrives både gode og dårlige historier om industrien, men dessverre vinner de dårlige historiene ofte frem. Vi i industrien må jobbe for å få de gode historiene mer frem.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), deltok også i panelet. Hun kunne fortelle at FFO har hatt et godt samarbeid med industrien i mange år.

— Vi jobber med mange av de ulike pasientorganisasjonene, og mange av disse har godt samarbeid med de ulike legemiddelselskapene. Når det gjelder FFO, har vi noe samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI) og årlige møter med AbbVie, fortalte hun.

Møteleder Turflinger stilte panelet flere spørsmål under debatten, og lurte blant annet på hva deltakernes holdning til å tjene penger på legemidler var. Alle fra både industri, organisasjoner og politikk mente unisont at det måtte være greit.

— Det har lenge virket som om vi har et problem her i Norge med at folk tjener penger. Men uten profitt har man ingen bedrift. Det må også være mulig å tjene penger på helsetjenester, sa stortingsrepresentant og farmasøyt Sveinung Stensland (H).

På spørsmål om legemiddelselskapene alltid setter pasientene først, var det derimot sprikende svar.

— Jeg føler ikke alltid at pasientene blir satt først, og det er kanskje årsaken til slike avisartikler som vi ofte ser. Det må være greit å tjene penger på medisiner, for vi hadde ikke vært her uten industrien, men jeg ønsker ikke vulgær inntjening. Medisinene må være tilgjengelig for alle, sa Tuva Moflag (Ap), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Dette var Heirman fra MSD Norge uenig i.

— Vi setter alltid pasienten foran hensynet til shareholders, selv om mange tror at vi ikke gjør det slik. Et eksempel er utvikling av nye antibiotika. Dette er legemidler som blir lite brukt, men som allikevel er viktig fordi antibiotikaresistens er en stor trussel for fremtiden. Derfor har man hos MSD valgt å satse tid og ressurser på utvikling og forskning på nye antibiotika, til tross for at inntjeningspotensialet er redusert.

— Hvis vi bare var interessert i penger, ville vi jobbet i bank eller finans. Vi er derimot genuint interesserte i å hjelpe pasientene. Og hvis vi bare var ute etter penger, ville vi kun gått etter de store massene. Vi hjelper pasienter med sjeldne sykdommer, sa Bech i BMS.

Heirman i MSD presiserte også at det ikke er produksjonskostnadene, men kostnadene til forskning og utvikling (R&D) som gir grunnlaget for pris på legemidler.

— Prisene vil etter hvert gå ned, men til å begynne med vil prisene være høye for å kunne hente seg inn etter alle utgiftene på R&D-siden. 

Lise Lehrmann, jurist og mor til barn med spinal muskelatrofi (SMA), deltok som representant for pasientene.

— Jeg fant selv diagnosen på sønnen min da han var tre år ved hjelp av Google. Helsevesenet visste lite om sykdommen. Vi ble skuffet når vi fant ut om prisen på Spinraza, og jeg trodde aldri de ville godkjenne legemidlet. Men sønnen min får det nå og blir bedre og bedre.