Aviant skal frakte legemidler med drone

I 2019 var de tre NTNU-studentene Herman Øie ­Kolden, Bernhard Paus Græsdal og Lars Erik Fagernæs på utveksling ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA og så at Google startet ­utlevering med drone.

— Da tenkte vi at ok, det er ikke noe tvil om at ­dronelevering kommer. Det er ingen som gjør det i Norge, så hvorfor kan ikke vi være de første som gjør dronelevering i Norge? sier daglig leder Lars Erik Fagernæs når NFT treffer ham helt på kanten av Dødens dal ved Gløshaugen i Trondheim. Der har selskapet de tre opprettet, Aviant AS, kontorer og ­verksted i den litt slitne Gründerbrakka hvor studenter med oppstartsfirma kan få gratis lokaler.

Foreløpig ser det ut som det var et godt spørsmål.

— Nå har vi to kontrakter, tre og en halv million kroner, fungerende droner og flere ansatte mens vi har gjort ferdig master ved siden av. Så det har gått veldig fort, smiler han.

Les også: Grunnforskning i Ås kan gi oss viktige våpen mot antibiotikaresistens

Ser stort behov innen helse

Først så de for seg generell levering av alle slags varer, men litt etter at de begynte jobbingen på laboratoriene ved MIT, kom pandemien og understreket behovet for å kunne levere varer på en enkel måte med minst mulig menneskelig kontakt.

— Vi så et veldig stort behov, spesielt fra helse­næringen, sier Fagernæs.

Samtidig så de at Forskningsrådet og Oslo universitetssykehus la store summer inn i egne prosjekter for å se på dronelevering av biologiske prøver. De skjønte at det virkelig finnes behov, muligheter og investeringsvilje, og de bestemte seg for å satse der.

Tilbake i Norge sommeren 2020 fikk de kontakt med St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Lokalsykehusene i Røros, Levanger, Namsos og Orkanger sender daglig prøver til analyse ved St. Olavs, og med bil tar det lang tid og krever mye ­ressurser, så de synes planene var interessante.

Norges lengste dronetur

Med et prosjekt på plass hentet de raskt inn 1 million kroner i privat kapital og 1,5 millioner fra Innovasjon Norge, mens de i etterkant har fått 1 million fra Forskningsrådet.

I november i fjor fikk de tillatelse av Luftfartstilsynet til å fly Røros – St. Olavs, og i februar fløy de første testtur.

— Det ble da Norges lengste droneflytur på 120 kilometer, sier han og tar forbehold om at de i alle fall ikke har funnet at noen har rapport om en så lang tur.

— Det er uten tvil blant de lengste sivile drone­flygningene som noensinne er utført i Skandinavia, slår han fast.

Turen fulgte terrenget 120 meter over bakken langs 200 programmerte punkter langs ruta som er litt mer kronglete enn en direkte linje som ville vært omtrent 100 kilometer. Turen tok en time og tjue minutter, men han tror de kan kutte det ned til godt under en time. Flyvningene er ubemannet i ­betydningen at dronen følger en forhåndsprogrammert rute, men en pilot kan observere den hele veien og ta over ved behov. De bruker 4G for å ha kontakt med dronen i tillegg til at de har backupsystemer. Hvis de skulle miste kontakt, vil dronen fortsette langs ruten og lande etter få sekunder.

— Vi kan alltid ta over kontrollen, men den flyr i utgangpunktet for seg selv.

Bygger løsningene selv

Etter første tur lærte de mye og gikk blant annet til innkjøp av en mer robust og profesjonell drone.

— Nå kjøper vi droner fra Kina, og så tar vi ut det meste av elektronikken på innsiden og bytter ut med egne komponenter. Da har vi full kontroll på kvaliteten, forklarer Fagernæs.

Den nye dronen fløy første test i april.

Når vi snakker med ham i midten av juni, er det stor optimisme i firmaet. Nye reguleringer i EU åpner for levering, og få andre har kommet like langt som dem med planer om dronelevering, de har fløyet tre vellykkede testturer, utvidet bedriften med seks ­medarbeidere og omgjort kontrakten med St. Olavs så de får betalt.

— Og så har vi to nye kommersielle kontrakter i Sverige. De er kanskje mest spennende, for da får vi driftsbetalt, smiler han.

Les også: Kan apotekansatte nok om seksuell helse?

Vil frakte legemidler

Den ene kontrakten er med en kommune i Jämtland hvor de skal fly biologiske prøver, og den andre er med en kommune i Västerbotten.

— I Västerbotten så er målet å fly medisiner hjem til mennesker, sier han og forklarer at kommunen har fått seks millioner kroner av den svenske stat til et prosjekt kalt Morgondagens brevduvor för god och nära vård – först på landsbygden som skal modernisere omsorgslogistikken i Distrikts-Sverige.

— Det er så grisgrendte strøk at det er veldig ­vanskelig å levere medisinene hjem til mennesker.

De har i første omgang avtaler på to måneder og skal starte med å gjøre transport mellom medisinske fasiliteter. De ønsker på sikt å se mot å levere til ­personer. I Jämtland startet de i august og i ­Västerbotten i september.

På sikt ser han for seg at det er levering av lege­midler ut til folk som vil gi dem størst muligheter.

— Hvis vi virkelig skal snakke volum og ­skaleringspotensial, så er det levering til mennesker som er greia, og da er det naturlige med legemidler, konstaterer han.

 Opplever stor interesse fra store aktører

Aviant har kontakt med en håndfull private ­aktører som har uttrykt interesse. Blant annet et stort legemiddelfirma.

— De gjør en seriøs vurdering av å kjøre et ­pilotprosjekt med dronelevering av sine produkter, sier han som opplyser at de skal hente inn flere ­investeringer fra private investorer og opplever stor interesse etter medieoppslag i vinter og i vår.

— Det er definitivt interesse, så jeg tror ikke det blir så store problemer å hente penger.

At flere andre selskap og helseforetak ser på ­muligheten for dronelevering innen helse, mener han viser at det er et stort marked. Blant annet har selskapet Airlift, som tilbyr helikoptertjenester, etablert et eget firma for droner og har et prosjekt sammen med ­Eurofins Havlandet, mens Senseloop har et prosjekt sammen med Oslo universitetssykehus.

Har forsprang på konkurrentene

Heldigvis for Aviant har de et lite forsprang på de fleste andre, og Fagernæs viser til en rekke milepæler de skal gjennomføre i kjapp rekkefølge: å gjennomføre 100 testflyvinger i løpet av sommeren for å bevise sikkerhet, å fly med biologiske prøver, å starte opp i Sverige.

— Og så vil en stor milepæl bli å gjøre ­leveringer hjem til mennesker.

På tampen av en lang sommer snakker vi med Fagernæs igjen den 28. august. Han kan fornøyd opplyse at det har vært en travel, men produktiv sommer. De har fløyet mange testturer og én med biologiske prøver, og de har fått tillatelse til ubemannet flygning og ­transport av farlig gods i henhold til de nye europeiske reglene. Aviant har også to ansatte på plass i Sverige og skal to dager senere ut på de første testflygningene. I ­tillegg har de planlagt tre nye prosjekter de jobber med ved siden av hovedsatsingene i ­Trondheim og Sverige.

Teknologer utenfor komfortsonen

Tilbake på Gløshaugen tidlig i sommer trekker vi med oss Fagernæs og dronen ut for å ta bilder. Over to meter høye Fagernæs kåler litt når han skal buksere dronen med like langt vingespenn ned noen trange trappeganger i Gründerbrakka, men han har opplevd større utfordringer enn det i prosessen og tar det med godt humør.

— Hva har vært de største utfordringene?

— Vi er en gjeng med sabla nerder, så det er på tech vi er gode, og det er heldigvis der det er vanskeligst, sier han og forklarer at det har vært en stor jobb å fylle dronene med egne løsninger og programvare og dokumentere sikkerhet.

— Det har vært tekniske utfordringer, så tech er kanskje det vi bruker mest tid på og hovedutfordring, men det er også der vi er flinkest.

Andre utfordringer har på mange måter vært større siden det har tvunget teknologene ut av komfortsonene sine.

— Reguleringer er en stor utfordring. Det er et beist. Vi har en person som ­jobber fulltid på reguleringer, og vi har skrevet ­operasjonsmanual på 120 sider som går ­gjennom alt fra A til Å og hver centimeter.

— En annen utfordring er kommersiali­seringen. Helsenæringen er en veldig ­konservativ bransje. Et stort spørsmål er ­hvordan skal en kunne tjene penger på det uten å måtte vente tre år før vi kan tjene noe, sier han og legger til at oppdragene i Sverige, som er ­kommunale og har litt andre ­prosesser, var velkomne. Det er også derfor de aktivt ser på muligheter hos private selskaper.

(Publisert i NFT nr. 7/2021 side 21-24)