F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Både industri og myndigheter vil gi legemiddelinformasjon

Legemiddelverket jobber med ny produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Samtidig håper legemiddelindustrien på å få gi ut eget informasjonsmateriell til pasienter.

Paneldebatt Farmasidagene 2018

Høy temperatur: Fra venstre: Samfunnsdebattant Ingeborg Senneset, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, Arnfinn ­Aarnes i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og farmasøyt Espen Kolberg fra Sykehusapoteket i Trondheim. Foto: Lars Brock Nilsen

— Jeg er kroniker og bruker masse lege­midler. Jeg har ikke én gang fått spørsmål om legemidlene jeg tar når jeg henter disse ut på apoteket, sa Arnfinn Aarnes, seniorrådgiver i Funksjonshemmedes Felles­organisasjon (FFO).

Lett å ty til lettvint løsning

Han kom med første innspillet i en av debattene på Farmasidagene 2018 som omhandlet kommunikasjon med pasienten om legemidler. Journalist Øyvind Bosnes Engen fra Dagens Medisin var ordstyrer for debatten.

— Legemiddelverket jobber nå med noe de kaller konseptbasert legemidde­linfo­r­masjon, der pasienten skal kunne få informasjon om legemidlet rett inn på telefonen ved hjelp av videoer og lettfattelig informasjon når legemidlene hentes på apotek. Dette ser jeg frem til, sa Aarnes i FFO.

Samfunnsdebattant, sykepleier og ­jour­nalist Ingeborg Senneset hadde rett før debatten holdt foredrag om hvordan det var for helsepersonell å forholde seg til henne rasjonelt når hun som pasient med spiseforstyrrelser var irrasjonell. Senneset påpekte hvordan hun føler at informasjon om legemidler kommer i siste rekke når legen skal rekke gjennom alt på en 30 minutters konsultasjon.

— Da må man hjem for å lese pakningsvedlegget, og det kan være vanskelig å få med seg alt. Det var vanskelig nok på ­sykepleierhøgskolen! Og da tyr man fort til internett, der det presenterer seg mye enklere løsninger på dine problemer. Det er et ­kjempeproblem at det har blitt så ­komplisert med god legemiddelinformasjon at man selv leter etter enklere svar på ­ukontrollerte kilder på nett, som for ­eksempel Kvinneguiden, sa Senneset.

— Det viktigste er diagnosen

— Er det slik at legene ikke tar seg tid til legemiddelinformasjon? spurte ordstyrer Engen.

— Det viktigste for legene er å stille ­riktig diagnose! Og når den er forklart godt nok, vil de fleste forstå hvorfor de skal ta ­lege­midlene legen skriver resept på. Vi må ikke se legemidlene løsrevet fra diagnosen. Dersom alt skal forklares i detalj, blir det ikke tid til noe annet. Vi kan ikke forklare alle mulige bivirkninger. Vi forventer at ­lege­midlene gir en effekt på sykdommen, og hvis ikke må det være mulighet for å komme tilbake til legen, poengterte Steinar Madsen, kardiolog og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk (SLV).

Også apotekene ble utfordret på om de er gode nok på legemiddelinformasjon. ­Farmasøyt Espen Kolberg ved Sykehus­apoteket i Trondheim mente det var ­nedslående å høre at Aarnes i FFO aldri har opplevd å fått spørsmål om legemidlene han bruker som kroniker.

— Det er absolutt tidspress. Jeg som jobber klinisk har mer tid til pasienten, og er dermed i en helt annen situasjon enn farmasøytene bak skranken i apotekene. Men det har vært stort fokus på dette de siste årene, med målrettede prosjekter som Medisin­start og inhalasjonsveiledning, så jeg håper jo at man har blitt noe bedre. Det er svært viktig med god og riktig informasjon fra helsepersonell, for det finnes vanvittig mange konspiratoriske nettsider der ute med uriktig informasjon, påpekte han.

Ønsker egen industriinformasjon

Hva så med industriens muligheter for å informere pasientene om riktig bruk av deres legemidler? Landssjef i Pfizer Norge, Sissel Lønning Andresen, gjorde det klart at feilbruk av legemidler er et stort problem for den enkelte pasient og helsevesenet.

— Pakningsvedlegget som vi kjenner det er ikke egnet som pasientinformasjon. Jeg mener det er bra om bransjen selv kan utarbeide relevant informasjonsmateriell til pasientene.

Sissel Lønning Andresen, landssjef i Pfizer Norge
Vil ha egen industriinformasjon: Sissel Lønning Andresen, landssjef i Pfizer Norge. Foto: Lars Brock Nilsen

Steinar Madsen mente derimot at ­infor­masjon fra industrien fort kan gå over i å bli fine brosjyrer med informasjon om nye og dyre legemidler.

— I dag er det kun en tiendedel av ­legemidler med markedsføringstillatelse i Norge som aktivt markedsføres. Hvor ivrige vil industrien være på å lage informasjon om de 90 prosentene av legemidler som ikke aktivt markedsføres? Det vil være ­spennende å se, sa en tydelig engasjert Madsen, som la til at mange av tilfellene av alvorlige og dødelige bivirkninger ofte skyldes legemidler som har vært lenge på markedet og som ikke markedsføres lenger.

Andresen i Pfizer svarte at nøktern ­legemiddelinformasjon til pasientene er i tråd med regelverket i resten av Europa og EU-regelverket.

— Vi ønsker selv en streng regulering, og vi er ikke bekymret. Vi er allerede strengt regulerte i forhold til hvordan vi kan ­reklamere overfor leger i dag, og vi regner med at også de nye reglene blir fulgt opp nøye. Dersom det kommer en slik åpning også her i Norge, så må legemiddel­produsentene vise edruelighet, sa Andresen.

— Vi kommer ikke unna at industrien har ressursene til en slik oppgave, og hvis alle gode krefter drar i riktig retning kan vi komme langt. Jeg påpeker igjen at vi må ha mistillit til mye av informasjonen som ligger åpent på nett, og som lever sitt eget liv i de ulike foraene. Denne informasjonen undergraver den uhildede informasjonen fra helsevesenet, slo Kolberg fast.

— Det komiske er jo at undersøkelser viser at de som driver med alternativ ­medisin går oftere til legen enn andre, sa Madsen til latter fra salen.

Aarnes i FFO foreslo at det bør gjøres analyser over hvilke legemidler man trenger bedre, kortfattet og tilgjengelig informasjon om.

— Dette må være et tiltak som industrien gjør uegennyttig, og som ikke baserer seg på mersalg eller noen form for reklame. Rammene vi har blitt kjent med virker greie, og om de følges kan nok dette bidra til god informasjon. Det er alltid fint med flere ­kilder til informasjon, og jeg ser også frem til ny og bedre informasjon fra legemiddel­mydnighetene, sa han.

Hvor farlig er feilinformasjon på nett?

Ordstyrer Engen vendte dermed fokuset mot hvordan man skal bekjempe feil­informasjon på nettet. Og hvor stort er faktisk dette ­problemet? Madsen hadde et helt annet synspunkt enn de andre paneldebattdeltakerne.

— Jeg synes ikke det er et problem i det hele tatt. Tar vi for eksempel vaksine­skeptikere, er disse i utkanten av det moderne samfunn. De er så ubetydelige små i den store sammenhengen, men de får altfor stor oppmerksomhet. Journalister må bare slutte å skrive om dem, ­konstaterte Madsen, og ga et lite nikk til journalist ­Senneset på plassen ved siden av.­

— Pressen kan også skjerpe seg så klart. Men jeg er ikke enig i at feilinformasjonen som finnes er ubetydelig, svarte Senneset, som blant viste til at den såkalte ­Wakefield-skandalen. Forfalskede forsk­ningsresultater viste at MMR-vaksinen var lenket til autisme. Dette førte til at oppslutningen til barnevaksinasjonsprogrammet sank til 50 prosent i enkelte geografiske områder.

— Den saken har liten betydning i det medisinske samfunnet i dag, kontret Madsen.

— Men det finnes bevis på at det ­pasienter selv har lest på nettet om legemidlene sine påvirker deres «adherence», og mange vil autoseponere på bakgrunn av det de har lest, sa Kolberg fra Sykehus­apoteket i Trondheim.

Andresen i Pfizer snudde fokuset fra falsk informasjon på nett til alternative behandlingsformer som helsekostbransjen.

— Jeg er representant for en bransje med sterke dokumentasjonsbehov, og jeg undrer meg over hvor mye rart som får stå på trykk fra denne bransjen. Kanskje vi bør diskutere om helsekostbransjen bør bli ilagt strengere begrensninger og reguleringer?

— Regelverket er klart, men mange bryter regelverket. Det er umulig å gjøre noe med det. Legemiddelverket og Mattilsynet jobbet med det, men mange aktører bytter bare navn og fortsetter som før. Vi tar selvfølgelig de som snakker om å bruke kosttilskudd mot kreft, konstaterte Madsen fra SLV.

Oppfordret til å bruke apotekene

Til tross for at hun ikke var med i panelet, fikk Hilde Ariansen i Apotekforeningen siste ordet i debatten. Hun fortalte at hun hadde ventet gjennom hele debatten med å fremføre sitt budskap.

— Våre apotek har 55 millioner ­kunde­besøk i året. Der har vi god ­anledning til å informere om riktig legemiddelbruk. En fjerdedel av de besøkende har i undersøkelser sagt at de ikke får uoppfordret legemiddelinformasjon, men det betyr jo at tre fjerdedeler får det! Vi kan ikke lenger bare drive enveisinformasjon, vi er nødt til å komme i dialog med kunden og lege­middelbrukeren, sa Ariansen, som avsluttet med å skryte av inhalasjonsveiledning som apotektjeneste.

— 7 av 10 har hatt behov for å få hjelp og gjør kritiske feil med sine inhalatorer. Etter inhalasjonsveiledning hadde 9 av 10 fått dreisen på dette.

(Publisert i NFT nr. 10/2018 side 24-25)