Ut av kontoret til CANS-leder Arnfinn ­Sundsfjord og rundt hjørnet sitter professor og molekylær celle­biolog Mona Johannessen. Hun leder forskningsgruppen for Vert-­mikrobe interaksjoner, som er medlem i CANS og består av 25 medlemmer fra tretten nasjoner.

— Jeg tror ikke vi har noen fra Nord-Amerika, men ellers har vi alle kontinentene, smiler hun og legger til at gruppen består av leger, mikrobio­loger, cellebiologer i tillegg til forskere fra andre fagområder.

— Det er en veldig komplementær gruppe som samlet sett sitter med mye forskjellige kunnskap, hvilket er en stor fordel.

Gruppen studerer samspillet mellom ­bakterier og mennesker med mål om å finne nye terapeutiske strategier for å behandle og forebygge kolonisering og infeksjoner – alternativer til antibiotika.

— Vi går etter felles mål, og alt vi gjør på ­gruppen hører inn under antibiotikaresistenshatten på en eller annen måte. Antibiotikaresistens er et stort problem, og vi må ha flere forskjellige angrepsvinkler for å nå målet. Gruppen har ­følgelig fire grener de driver forskning innen, forklarer Johannessen.

Les også: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år

Lovende for vaksine mot gule stafylokokker

En gren er molekylær epidemiologi hvor de blant annet sammenlikner bakterieisolater fra sykehus og normalpopulasjon for å se hva som skiller dem på gennivå.

Gruppens andre gren er molekylære studier av interaksjonene mellom bakteriene og verten. Der har de hatt noen suksessfulle studier av vesiklene (små blærer) som bakteriene skiller ut blant annet som lokkedue for kroppens immunforsvar.

— Men det kan jo vi også bruke. Vi kan ta de vesiklene og bruke dem som vaksine. For de forårsaker ikke sykdom; de er ikke levende, sier hun og forklarer at meningokokkvaksine er basert på slike blærer.

Gule stafylokokker er et stort problem på ­sykehus. De bryter lett ut og er ofte resistente mot antibiotika, og en vaksine vil være til stor nytte som forebyggende tiltak. Johannessen og gruppen hennes har funnet ut at mus som er ­vaksinert med vesikler, i stor grad overlever infeksjon av gule stafylokokker.

Les også: Kjemikerne prøver å stoppe kjeften på antibiotikadreperne

Undersøker molekylene fra havet

Vert-mikrobe-gruppen har også en gren som går ned i havet og bidrar i det store prosjektet ­DigiBiotics, som vil lage antibiotika av molekyler fra det arktiske hav.

— Når de som har tatt molekyler fra havet ­finner forbindelser som ser ut til å drepe ­bakterier, så er vår rolle som mikrobiologer å finne ut hva slags konsentrasjon trenger vi for å drepe ­bakterien og hvordan det virker, forklarer hun.

Hun tror det er stort potensial i prosjektet, som relativt nylig er startet og venter på de første resultatene.

— Det er litt tidlig ennå, og jeg har ikke hørt noe jubel ennå, smiler hun.

Les også: Første nye antibiotikum på 30 år kan komme fra nord

Forbedret diagnostisering av proteseinfeksjon

Den fjerde grenen er innen diagnostikk, hvor målet er å bidra til at pasienten raskere skal få riktig medisin. Der har de jobbet med ­proteseinfeksjoner. Infeksjoner i proteser er et problem fordi det tar lang tid å diagnostisere, og derfor tar det lang tid før legen kan gi ­riktig behandling. Forskere har undersøkt om ­infeksjonene kan diagnostiseres tidligere.

— Gruppen har utviklet en metode hvor i stedet for å dyrke bakteriene opp på tradisjonell måte, så gir de dem en buffet. Dermed så stortrives de bakteriene og blir synlige etter bare ett døgn, sier hun og opplyser at den metoden allerede er tatt i bruk ved sykehuset med stort hell.

— De har redusert diagnosetiden til ett døgn i forhold til sju døgn, som det var før.

Les også: Tarmen og Google Maps kan skjule løsningen på antibiotikaresistens

Les også: Tromsø tar hånd om verstingbakteriene i Norge

(Publisert i NFT nr. 1/2020 side 23)