Debatten om resepthåndtering: Bøte på farmasøytmangelen eller bedre ekspedisjonspraksisen?
Leder i Norges Farmaceutiske Forening, Anne Markestad, fortsetter her debatten om resepthåndtering som Erik Pomp startet i NFT nr. 2/2008 med artikkelen «Farmasøyten: Korrekturleser eller bidragsyter til riktigere legemiddelbruk?»
Tekst: Anne Markestad, Leder i Norges Farmaceutiske Forening
Debatten Erik Pomp har reist i NFT om behov for forskning omkring forskrivningsfeil og andre forhold knyttet til utvikling av apotekpraksis er viktig. Han reiser flere grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidet organiseres i norske apotek. Vi skal alltid sette spørsmålstegn ved om etablerte rutiner fortsatt er hensiktmessige og vurdere om ny kunnskap og teknologi kan utnyttes bedre.
Status i dagens apotekbransje er at vi mangler kunnskap om kvaliteten i de ulike rutinene for reseptekspedisjon som praktiseres i norske apotek. Det er all grunn til å tro at kvaliteten i reseptekspedisjonen har en sammenheng med måten man velger å organisere arbeidet på, men vi vet for lite om dette og vi trenger mer kunnskap. Målet må være en sikker reseptekspedisjon som avdekker klinisk relevante legemiddelrelaterte problemer og pasientens behov for veiledning i riktig bruk av legemidlene.
Gode elektroniske støttesystemer vil bidra til å øke kvaliteten i reseptekspedisjonen, men vi må ikke glemme den individuelle faglige vurderingen av farmasøyt. Det er denne som skiller farmasøyten fra ekspedisjonsroboten.
«Gi apoteket ekspedisjonsrett og norsk farmasi vil få en ny vår», skriver Erik Pomp i nr. 5/2008 og henviser til Nederland. I Nederland er det apoteket som har ekspedisjonsretten og det er apotekeren som har ansvaret for kvaliteten i reseptekspedisjonen. Farmasøyten må ikke være involvert, men skal kontrollere resepten i etterhånd og er forpliktet til å kontakte pasienten ved behov. Farmasiforbundet vil gjerne at apotekteknikere skal ha rett til å reekspedere resepter på egen hånd. Reekspedisjon av resepter er ikke en teknisk operasjon. Det kan ha skjedd mye etter forrige ekspedering som gjør at de faglige vurderingene av resepten endrer seg. Pasienten kan ha fått forskrevet andre legemidler, det kan oppstå nye uheldige interaksjoner og pasienten kan gi nye opplysninger som endrer bildet. Disse vurderingene er ikke apotekteknikere utdannet til å håndtere og skal derfor ikke yte denne formen for helsehjelp. Hvordan kan apotekteknikere med sin svært begrensede kunnskap om legemidler oppfylle helsepersonellovens krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse?
I Europa har vi hatt ulike måter å løse farmasøytmangelen på. I Sverige, Norge og Finland løste man det med å opprette reseptarutdanningene for 50 år siden. Danmark og Nederland har valgt en annen vei ved å utdanne apotekteknikere på et høyere nivå og gi apoteket ekspedisjonsretten. Er motivasjonen til Erik Pomp å løse farmasøytmangelen eller er det å lage en bedre ekspedisjonspraksis?
Jeg har vanskelig for å forstå at den norske modellen skal være til hinder for å lage en faglig god modell for reseptekspedisjon som ivaretar dagens krav til kvalitet og dokumentasjon. Potensialet for automatiseringsprosessen må utnyttes slik at fokus til farmasøyten vil være på kommunikasjon med kunden og faglig vurderinger av forskrivningen og å avdekke klinisk relevante legemiddelrelaterte problemer.
Datasystemer kan kun være et hjelpemiddel; men det er farmasøyten som skal gjøre den individuelle vurderingen.Dette påpeker Tone Westergren og Hanne Stenberg-Nilsen fra RELIS Sør i sitt leserbrev «'Rødt flagg' – en ny diagnose?» i nr. 4/2008. Vi har behov for bedre datasystemer i apotek, vi har behov for å «journalføre» de vurderinger vi gjør i reseptekspedisjonen og vi har behov for FEST, Legemiddelverkets prosjekt for forskriverstøtte, som på en enkel måte vil gi oss tilgang til mer informasjon om legemiddelet som forskrives.
De som henter medisinene sine på apoteket har behov for å bli møtt med sikker ekspedisjonspraksis, kunnskapsbasert veiledning og individuelle råd fra farmasøyt tilpasset sine behov.
(Publisert i NFT nr. 6/2008 side 22.)