Opioidavhengighet: Tidsavgrenset substitusjonsbehandling

Hege Kornør
Cand.polit. og dr.philos.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

BAKGRUNN

Opioidavhengighet er forbundet med betydelige medisinske, psykologiske og sosiale problemer. Årsakene til at noen utvikler opioidavhengighet kan være mange og sammensatte (1;2). Blant annet kan personlighetstrekk ha en betydning (3;4).

Internasjonalt er den vanligste intervensjonen langsiktig substitusjonsbehandling med opioider som metadon eller buprenorfin. Forskningslitteraturen viser at substitusjonsbehandling effektivt reduserer illegal opioidbruk og holder pasientene i behandling over tid (1;5–8). I tillegg har pasienter i substitusjonsbehandling lavere dødelighet enn andre opioidavhengige.

I Norge er det kun godkjente tiltak for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som kan gi substitusjonsbehandling. Helsemyndighetenes kriterier for inntak i LAR gjør at opioidavhengige under 25 år eller uten ikke-medikamentell behandlingserfaring normalt ikke kan få substitusjonsbehandling.

Hensikten med dette doktorgradsarbeidet var å undersøke hvor hensiktsmessig det er å tilby tidsavgrenset substitusjonsbehandling med buprenorfin til avhengige opioidbrukere som ikke fylte LAR-kriteriene. Målet for den tidsavgrensete substitusjonsbehandlingen var avhold fra alle opioider. Det var også en hensikt å undersøke personlighetstrekkene til pasientgruppen.

METODE

Doktorgradsarbeidet omfattet tre studier: en litteraturgjennomgang, en klinisk studie og en sammenlikning av personlighetstrekk hos opioidavhengige og hos normalpopulasjonen.

Hensikten med litteraturgjennomgangen var å undersøke i hvilken grad tidligere substitusjonspasienter var avholdende fra opioider etter avvenning fra metadon eller buprenorfin. Vi søkte systematisk i internasjonale elektroniske forskningsdatabaser og håndsøkte referanselister. To personer valgte ut relevante studier uavhengig av hverandre.

Den kliniske studien var designet slik at opioidavhengige pasienter ved forskjellige poliklinikker i Sør-Norge fikk 9 måneders substitusjonsbehandling med buprenorfin og deretter kun ikke-medikamentell behandling ved poliklinikkene. Før behandlingsstart og etter 3, 6, 9, 12, 18 og 24 måneder innhentet vi data ved hjelp av det standardiserte intervjuet Addiction Severity Index (ASI) (9), spørreskjemaet Revised Symptom Checklist 90 (SCL-90) (10;11) og urinprøver. Vi inkluderte 75 deltakere med en gjennomsnittsalder på 26 år og en kvinneandel på 33 prosent.

I den siste studien brukte vi personlighetsinventoriet Revised NEO Personality Inventory (NEO-PI-R) for å fastslå personlighetsprofilen til 65 opioidavhengige deltakere fra den kliniske studien og 676 aldersmatchede sammenlikningspersoner fra en nasjonal normdatabase.

RESULTATER

Litteraturgjennomgang: Vi inkluderte 14 av 260 identifiserte studier. Den gjennomsnittlige andelen personer som var avholdne fra opioider etter behandling var 33 prosent. For personer som hadde forlatt behandlingen frivillig og etter behandlers anbefaling var andelen 48 prosent, mot 22 prosent for personer som var skrevet ut mot sin vilje eller uten anbefaling.

Klinisk studie: Pasientene hadde betydelige reduksjoner i stoffbruk etter 3 og 6 måneder. Etter 9 måneder hadde pasientene flere dager med psykiske problemer enn før behandlingsstart. Førti studiedeltakere (53 prosent) fullførte nimånedersprogrammet med buprenorfin substitusjonsbehandling. Tre av dem som ikke fullførte døde under avvenning fra buprenorfin. Ved toårsoppfølgingen var antallet døde steget til fem. Ni deltakere var avholdende fra alle slags opioider (både illegale og foreskrevne),og 37 deltakere var fortsatt i, eller hadde returnert til, substitusjonsbehandling.

Sammenlikning av personlighetstrekk: Det opioidavhengige utvalget skilte seg klart fra sammenlikningsutvalget ved lavere følelsesmessig stabilitet, utadvendthet og plikttroskap.

KONKLUSJON

Det virket lite hensiktsmessig å tilby tidsavgrenset substitusjonsbehandling med buprenorfin med mål om avhold fra alle opioider.

Referanser

1. Connock M, Juarez-Garcia A, Jowett S, Frew E, Liu Z, Taylor R et al. Methadone and buprenorphine for the management of opioid dependence: A systematic review and economic evaluation. 2007. Birmingham, West Midlands Health Technology Assessment Collaboration. Ref Type: Report
2. Dervaux A, Krebs MO. Vulnerability in heroin dependence. Ann Med Psychol (Paris) 2004; 162(4):307–310.
3. Brooner RK, Schmidt CW, Herbst JH. Personality trait characteristics of opioid abusers with and without comorbid personality disorders. In: Costa PT, Widiger TA, editors. Personality disorders: and the five-factor model of personality. Washington, D.C.: American Psychological Association, 2002.
4. Carter JA, Herbst JH, Stoller KB, King V, Kidorf MS, Costa PT et al. Short-term stability of NEO-PI-R personality trait scores in opioid-dependent outpatients. Psychol Addict Behav 2001; 15(3):255-260.
5. Joseph H, Stancliff S, Langrod J. Methadone maintenance treatment (MMT): a review of historical and clinical issues. Mt Sinai J Med 2000; 67-(5-6):347–364.
6. Farrell M, Ward J, Mattick R, Hall W, Stimson GV, Jarlais DD et al. Fortnightly Review – Methadone-Maintenance Treatment in Opiate Dependence – A Review. Br Med J 1994; 309(6960):997–1001.
7. Ward J, Mattick R, Hall W. Methadone Maintenance Treatment and Other Opioid Replacement Therapies. Amsterdam: Harwood Academic Publishers, 1998.
8. Mattick RP, Breen C, Kimber J, Davoli M. Methadone maintenance therapy versus no opioid replacement therapy for opioid dependence. [Review] [18 refs]. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002;(4):CD002209.
9. Kokkevi A, Hartgers C. European Addiction Severity Index EuropASI. Zürich: EuropASI Working Group, Cost A6, 1994.
10. Derogatis LR, Lipman RS, Rickels K, Uhlenhut EH, Covi L. Hopkins Symptom Checklist (Hscl) – Self-Report Symptom Inventory. Behav Sci 1974; 19(1):1–15.
11. Vassend O, Lian L, Andersen HT. Norwegian versions of the NEO-Personality Inventory, Symptom Checklist 90 Revised, and Giessen Subjective Complaints List: I / Norske versjoner av NEO-Personality Inventory, Symptom Checklist 90 Revised og Giessen Subjective Complaints List. Del I. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1992; 29(12):1150-1160.

(Publisert i NFT nr. 9/2007 side 16–17.)