F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

En milepæl for farmasien

FARMATID.NO: Til høsten starter det nye spesialiseringsstudiet i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo. En milepæl for farmasien, mener Karen Marie Ulshagen.

 
Karen Marie Ulshagen. Foto: Noreen Gul Khan

- Dette er det viktigste som har skjedd innenfor farmasien på mange år. Det er noe helt nytt i Norge - og først og fremst til beste for pasienten.
21. september åpner instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), dørene for et helt nytt kull studenter på et helt nytt studium: Det aller første masterstudiet i klinisk farmasi.

Flere vil få tilbud

Et vanlig masterstudium er det riktignok ikke. Dette kalles en "Erfaringsbasert master" og er en videreutdanning, eller en spesialisering, først og fremst for dem som allerede har en master i farmasi. Men formelt er kravet for å komme inn at du har en bachelorgrad, og noen med kun bachelor har fått tilbud om plass til høsten. Alle (både de med master- og bachelorgrad) må i tillegg ha minst to års relevant yrkeserfaring for å bli tatt opp.

Det var 34 søkere til studiet. Mange var ikke kvalifisert, og 15 fikk tilbud om plass. Tidlig denne uken var det svarfrist.
- Vi hadde en minimumsgrense på 10 studenter for å sette i gang. Minst 10 har takket ja - så det blir program, forteller Ulshagen til Farmatid.no. De jobber nå med å finne studenter som kan fylle opp de tomme plassene, og vil sende ut nye tilbud.

- Noen av søkerne som var kvalifisert har trukket seg på grunn av finansieringsproblemer. Kanskje de kan få ordnet dette når de nå får tilbudet på nytt? håper instituttdirektøren.

- Bør bli gratis

Fordi dette ikke er en del av den ordinære grunnutdanningen ved universitetet, må studentene punge ut med 100 000 kroner for det 2,5 år lange studiet - 20 000 per semester.

Lånekassen har godkjent studieprogrammet som støtteberettiget utdanning og i tillegg til lån og stipend etter ordinære satser, kan studentene tildeles et ekstralån til dekking eller delvis dekking av skolepengene.
Men Ulshagen mener studiet bør få sin plass innenfor det akademiske systemet så det i fremtiden kan være gratis.

- Den ordinære 5-årige masteren i farmasi får penger fra departementet, men ikke dette studiet. Neste nivå er doktorgraden. Det finnes ingen plass i det akademiske systemet, det såkalte Bolognasystemet, for denne type videreutdanninger. Vi ønsker oss at dette hullet skal tettes. Det bør finnes en plass for profesjonsspesialisering innenfor det ordinære universitetssystemet, mener hun.

Hun forteller at de kommer til å ta opp dette på EAFP-konferansen (European Association of Faculties of Pharmacy) som skal holdes på Blindern i Oslo denne uken.
Der vil de også presentere det nye studiet, som gir 90 studiepoeng og er et deltidsstudium.

- Hvorfor har dere lagt det opp som et deltidsstudium?

- Folk må kunne tilpasse det til jobbene sine, mange er godt etablerte. Dessuten er det gunstig å være i profesjonen når en tar en slik klinisk spesialisering, mener Ulshagen, og legger til at det siste semesteret er ment å skulle tas på fulltid. Det er da den store oppgaven skal skrives.
- Vi tenker at dette skal skje på egen arbeidsplass. Oppgaven skalhelst skrives med utgangspunkt i egne arbeidsoppgaver.

Godt i rute

Planleggingen er godt i rute. Det første emnet, "Farmasøyten i helsevesenet", er klart og her skal alle ha praksistid på sykehus.
- Vi jobber nå med å skaffe praksisplasser, og det ser ut til å gå greit. De som allerede jobber på sykehus kan få være der de er.

Lærerne til de første emnene er dessuten på plass. De fleste blir hentet fra egen leir: Farmasøytisk institutt, men det blir også hentet inn eksterne lærerkrefter. For eksempel vil en del av emnet som omfatter klinisk kommunikasjon bli arrangert i samarbeid med Diakonhjemmet.

Ulshagen mener etableringen av dette studiet er en milepæl for farmasien - det gir en retning for fremtiden.
- Profesjonen har vært statisk i mange år. Det har ikke skjedd mye som markerer noen retning. Legemiddelproduksjon har vært og vil fortsette å være en viktig oppgave for farmasøytene, men det kliniske vil stadig bli viktigere - kanskje etter hvert viktigere enn produksjon, mener hun.

I dag er det mest vanlig å finne de kliniske farmasøytene på sykehus, men instituttdirektøren tror de etter hvert vil få en viktig plass også innenfor primærhelsetjenesten, i samarbeid med annet helsepersonell.

- Legemiddelbehandling blir mer og mer komplisert derfor vil det, på stadig flere områder, bli stadig mer bruk for den kliniske farmasøytens kompetanse, understreker Karen Marie Ulshagen.