Tekst: Holger Moe Tørisen, adm.dir., Felleskatalogen AS

Hensikten med å utgi Felleskatalogen var å samle opplysninger om legemidler som leger trengte i forskrivningssituasjonen i en «lommebok». Den skulle inneholde opplysninger om registrerte farmasøytiske preparater på det norske markedet, og målgruppen var den forskrivende lege.


Felleskatalogen, utgavene 1958 og 2007. Foto: Jørn Hagen/artphoto

Løse kartotekkort
Hva hadde legene før Felleskatalogen? I 1944, under siste krig, ble det gitt ut løse kartotekkort med legemiddelopplysninger. Systemet ble benevnt «Farmatek». Da det viste seg vanskelig å vedlikeholde det, ble systemet etter hvert forlatt. I tillegg må nevnes alle firmabrosjyrene legene fikk tilsendt om legemidlene. Legene hadde også sine egne notater om legemidlene de vanligvis brukte. Dessuten fant informasjonshenting sted fra tidsskrifter og fagbøker.

62 000 eksemplarer
Felleskatalogen kan ikke lenger sies å være i «lommeformat», men som håndbok over legemidler markedsført i Norge fordeles den nå gratis til helsevesenets ulike aktører i et årlig opplag på 62 000 eksemplarer. Ved siden av preparatomtalene inneholder katalogen en rekke spesialkapitler som «Forgiftninger», «Interaksjoner» og «Graviditet og amming». Opplaget til den første Felleskatalogen i 1958 var 5000 eksemplarer.

Frigitt i 1984
I årene 1972–1987 var Norges Apotekerforening (NAF) med som medutgiver av Felleskatalogen. Så lenge NAF var listet som legemiddelprodusent var de med i katalogen med omtaler av sine preparater.

Fra 1984 ble katalogen tillatt solgt til allmennheten. Før det ble den kun distribuert til personer som ifølge lovverket var definert som helsepersonell, det vil si leger, tannleger, farmasøyter, veterinærer, godkjente sykepleiere og studenter innen disse fagene. Det var press fra allmennheten som førte til denne frigivelsen som ble gitt av departement med unntak fra regelverket. Frigivelsen fikk stor dekning av presse, radio og TV.

Felleskatalogen er blitt en innholdsrik publikasjon med fyldige preparatomtaler basert på SPC (den av Statens legemiddelverk godkjente preparatomtale). I tillegg finnes annen nyttig informasjon for forskrivende lege og andre.

Andre utgivelser
I 1986 utkom en pasientutgave av Felleskatalogen med kortfattede omtaler av legemidler. Denne ble også tillatt solgt til allmennheten. Lanseringen av denne skjedde med behørig mediedekning. Boken kom i alt i åtte utgaver, den siste i 2003. Etter 2003 foreligger boken kun som nettutgave som en samling pakningsvedlegg.

Pakningsvedleggene ble gjort tilgjengelig som tekst-til-tale-løsning i desember 2006, både via Internett og som Medisintelefon, beregnet på blinde, svaksynte og dyslektikere. Medisintelefonen er den første i verden (se poster). Pakningsvedleggene finnes tilgjengelig i blindeskrift.

Felleskatalogen AS, et heleid selskap av Legemiddelindustriforeningen, utgir også en veterinærmedisinsk Felleskatalog. Den utkom første gang i 1964, og i 2006 forelå den 19. utgaven.

Kontinuerlig oppdatering
Felleskatalogens tekstmasse ligger lagret i en database. Ut fra denne hentes informasjonen for bruk i bokversjon og til elektroniske versjoner.

Alle Felleskatalogens publikasjoner foreligger i nettversjoner. Fordelen med nett-utgavene er at de kan oppdateres kontinuerlig, gjerne flere ganger daglig om nødvendig.

Felleskatalogen ble for 15 år siden produsert for CD-rom som den første industrielt fremstilte CD av dennetypen i Norge. CD-rom'en utgis nå to ganger årlig, sammen med katalogen om våren og tillegget om høsten. For øvrig finnes Felleskatalogen i utgaver tilpasset PDA/pocket PC, nettløsninger, løsninger tilpasset legenes journalsystemer, sykehussystemer etc.

Farmasøyter arbeider med Felleskatalogen
Felleskatalogen er et AS. Organisasjonen består av fem farmasøyter og en IT-ansvarlig som får det hele til å fungere. Grunnen til det høye antallet fagpersoner er at det foretas en faglig, kvalifisert vurdering av all tekst som skal inn i katalogen, ifølge gitte retningslinjer. Preparatomtaler komprimeres og standardiseres i medisinsk terminologi og skrivemåte. Språk og innhold kvalitetssikres. Felleskatalogen har for eksempel egen ordliste.

Mot legemiddelprodusentene brukes det elektroniske dokumenthåndteringssystemet «Sharepoint». Alle tekster er godkjent av legemiddelfirmaene for bruk i Felleskatalog-systemet. Vi bruker i dag en fremtidsrettet databaseløsning som heter «Sigmalink».

Felleskatalogen AS foretar hyppig markedsstudier slik at nødvendige tilpasninger kan gjøres for å tilfredstille brukernes ønsker og krav til enhver tid.

(Publisert i NFT nr. 1/2008 side 18.)